ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
For en time siden kom det en stor flokk inn scenedøren vår.
Det var Jayne Mansfield.
Her er hun, den nydelige Jayne Mansfield.
Jeg er som en hønemor for mine mange barn.
Hva heter de alle sammen?
Det er Miklos.
Hei, Miklos.
- Òg... - Maria.
Unnskyld? Hvem er du?
Den lille karen, hva heter han?
- Hva heter du? - Zolie.
- Hva? - Zolie!
Få deg ditt eget show.
Hva heter du?
Maria.
Maria.
Jeg føler at når du får barn,
er de din viktigste forpliktelse.
Om du er filmstjerne eller om du vasker opp.
Hvis noe skjer i karrièren,
hvis jeg er i en bilulykke, ansiktet blir skadet, jeg mister beina...
Hvis noe fælt skjer,
blir barna ivaretatt.
JEG SAVNER DEG MAMMA
Jeg var tre år da mamma døde.
Jeg har ikke noe minne om henne.
Jeg husker en gang jeg spiste en skål med frokostblanding.
Jeg husker hun berørte håret mitt,
men jeg vet ikke om det er et ekte minne eller noe jeg har funnet på
fordi jeg skulle ønske det skjedde.
Etter at hun døde
er noe jeg alltid husker
da jeg fant babyboken min.
Alle søsknene mine hadde en,
Mickey Jr's BABYBOK
men da jeg så på min, var den så godt som tom.
Så på toppen av å ikke ha minner,
tror jeg det ga meg en følelse av å miste enda mer.
Det var som et hull i hjertet mitt.
Da jeg ble eldre, sa pappa:
Ikke les bøkene om din mor,
ikke les dem, det trenger du ikke."
Han sa de var fulle av løgner og sensasjonelt tøv.
Ting han ikke ville jeg skulle bry meg med.
Så jeg gjorde som han da. Jeg leste aldri bøkene.
På et tidspunkt begynte jeg å føle på skam
rundt hennes image som sexsymbol.
Og alle valgene som fulgte med.
Jeg dyttet idéen om mamma
lengre og lengre bort fra livet mitt.
Men karrièren vokste
og jeg begynte å få fanpost fra folk som visste
at jeg var Jayne Mansfields datter.
De kjente henne, hadde møtt henne eller hadde et bilde.
Det var veldig mye.
"Kjære Hargitay, jeg har et program
fra Gentlemen Prefer Blondes som din mor spilte i."
"Jeg var venner med dine foreldre."
"Hei Mariska, Jayne var naboen min
og øvde på fiolinen hver ettermiddag."
Kjære Hargitay, du skal få disse minnene fra moren din.
De inneholder kunngjøringen av fødselen din og annet."
Jayne og Mickey Hargitay har fått datteren Mariska Magdolno
Jeg tok var på alt jeg fikk,
og jeg tror det var starten.
Mamma ble en jeg tenkte mer og mer på.
Under pandemien hadde jeg fødselsdagsfest for henne.
Happy birthday dear Jayne.
Ikke mange har feirer bursdagen til sin avdøde mor,
men det var en magi i det.
Det var omtrent da jeg begynte å kjenne
at jeg ønsket å bli kjent med henne.
Ikke som sexsymbolet Jayne Mansfield,
bare som Jayne.
Min mor Jayne.
Pappa som var min klippe,
døde i 2006.
Der er så mye jeg aldri spurte han om.
Jeg har heller ikke snakket med mine søsken
om deres opplevelser.
Men jeg vil forstå henne nå.
Fordi det er en del av mitt liv og en del av meg,
som alltid har vært bortgjemt.
Zoltan Hargitay MIN BROR
Jeg liker tréet på toppen, det er fint.
Klar?
Jeg går her, forsiktig.
Jayne Marie Mansfield MIN SØSTER
La oss kysse som Danmama.
Slik kysset bestemor.
Klar?
Mickey Hargitay Jr. MIN BROR
Ok, er vi klare?
Jeg mener...
Så klare som vi kan være.
Jeg vet ikke hvordan du overtalte meg til å være med.
Jeg prøver å gjøre deg til en stor stjerne
med de blå øynene.
Det skjer ikke.
Så...
- Her er vi. - Er du klar?
Ja, det er vi. Vi er her.
Jeg har ventet lenge på denne dagen.
Først vil jeg bare takke deg for at du gjør dette.
Og jeg er nervøs nå,
fordi jeg vet at du ikke liker...
å snakke om dette,
så vi ser hvordan det går,
om det er noe du ikke vil snakke om.
Takk for at du spurte Marish,
det er definitivt en ære
og jeg er her for deg uansett hva du spør om.
Takk.
Først vil jeg snakke litt om barndommen vår.
For du har masse minner, og jeg er misunnelig på det.
Jeg har ikke minner.
Vel, du...
Kan du stoppe litt?
Jeg tror at i stedet for minner,
føles det mer som om jeg husker en essens.
Som en nyanse av personen, hvis det gir mening.
Jeg husker tilstedeværelsen hennes,
og jeg husker noen av følelsene fra den tiden.
Jeg må grave dypt for å finne dem.
Men den generelle følelsen
var god den første tiden.
Vi bodde i Texas da.
Det var bare hun og jeg.
Jayne Marie 3 ÅR
Jeg kan se henne for meg,
Mamma 19 ÅR
for hun var så ung.
Min far
het Paul Mansfield.
De var gift på den tiden.
Da jeg var barn husker jeg at hun så
på filmstjerner og gikk ofte kino,
hun fortalte meg det.
Hun hadde sine idol.
Og hun ville bli en av stjernene.
Paul Mansfield var en kirkegjenger fra Texas
og ikke opptatt av sånt.
Men hun hadde bestemt seg.
Hun jaktet på det på dramakurs.
Hun hadde et ønske om å bli en seriøs skuespiller.
Hun var fast bestemt på å klare det.
Hun bestemte seg for å dra til California og klare det.
Paul Mansfield dro sammen med oss.
Men han fant ut
at hun ikke kom til å dra derfra.
Så han dro, og hun og jeg ble.
I starten møtte hun opp på hva som helst.
Hun var modell.
Hun underviste i dans.
Hun solgte godteri på Wilton-teateret.
Hva som helst for å bli oppdaget.
Og hun tok meg med over alt.
Jeg har mange minner fra den tiden.
Jeg hadde henne for meg selv.
Men så ble hun oppdaget av en agent.
Hun fikk auditions.
Jeg har forstått at du kom til Hollywood
for rollen som Jean d'Arc.
Jeg prøvespilte ikke for Jean d'Arc,
jeg gjorde en monolog derfra for Milton Lewis, som var sjef
for rollebesetningen hos Paramount
for å komme på audition.
Han trodde visst jeg kastet bort
mine åpenbare talenter.
Han lysnet håret mitt
og ga meg trangere kjoler. Her er resultatet.
På den tiden bodde vi i en leilighet i Los Angeles,
hadde det trangt.
Og så plutselig fikk hun roller.
Du betyr trøbbel, Al.
Jeg skal gi deg av din egen medisin.
Hvem ringte?
Ray Borden.
Sikker på det?
Ja, han sa navnet sitt. Dessuten fornærmet han meg.
Vi snakket om litt av hvert
og hun sa hun er gal etter John Facenda.
John Facenda?
Han er nyhetsreporter, på TV hver kveld.
Klokken elleve i 15 minutter.
Når forsto du hva som skjedde?
Jeg begynte nok å legge merke til det da jeg var fem eller seks.
Hun var 22 og var på Broadway.
ÅH, FOR EN MANN
HVEM ER HVEM AV ROLLENE
JAYNE MANSFIELD (Rita Marlowe)
Det stykket, Å, for en mann,
det satte henne på kartet.
JAYNE MANSFIELD BROADWAYS SMARTESTE DUMME BLONDINE
Jeg husker at vi bodde på Plaza Hotell.
En påske det var bare henne og meg, sa hun:
"Jeg har en overraskelse. Gå inn på badet."
Jeg åpnet døren,
og der var hundrevis av kyllinger.
Jeg husker jeg satte meg ned på gulvet og lo
No comments yet. Be the first to leave one.