The Beast Within

"I alle mennesker bor det to ulver som slåss." -Ordspråk

William!

William!

William!

William?

Rotter, ja.

Tenkte jeg det ikke.

Jeg skaffer noen feller i byen.

Lille venn.

Jeg må kjøre pappa.

Jeg kommer tilbake før det mørkner.

Kom igjen, nå.

Du kjenner reglene, vesla.

- Men det er ikke mørkt ennå. - Kom igjen. Vi går.

- Hvorfor ble du så lenge? - Flytter du deg?

Jeg vil ikke se på dette mer. Det er nok nå.

...til det beste for dere begge. Synes du ikke det?

Ikke en gang til.

Hun vokser til, Imogen. Hun er ikke et barn lenger.

Hva skal du gjøre når hun oppdager sannheten?

Det skjer ikke.

Så fin du er. Middagen er klar.

- Forsyn dere med mer. - Det smaker godt.

Spis, ellers blir maten kald.

Kom igjen, Willow. Ta en bit, for mammas skyld.

Takk, kjære.

- Er alle dyrene i innhegningen? - Ja.

Jeg dobbeltsjekker.

Det er bare revene.

Hvor er det du alltid drar?

Pappa?

Pappa?

Våkne, pappa!

Hva pokker har hendt med ham?

Han er...

Jeg har ham.

- Kom. - Det forverrer seg.

- Mamma? - Ja, min kjære?

- Hvorfor skjuler du det? - Skjuler hva, kjære?

Vil du gi meg tallerkenen, takk?

Det er ingenting.

Hvorfor skjuler du det hvis det ikke er noe?

Han er våken.

Han er faren din. Tørk, er du snill.

Hvorfor kommer han alltid hjem på den måten?

Mamma? Jeg stiller deg et spørsmål.

Du kan gå. Gi Winnie mat, så tar jeg meg av dette.

Gå, sa jeg!

Jeg vet det. Det går bra. Det går bra.

Stille nå. Det går bra med deg.

Legg deg ned. Legg deg ned, Noah. Kom igjen.

Han har rett. Det forverrer seg.

- Se hva jeg gjør med deg. - Hvil deg litt.

- Oksygentanken er halvfull. - Da er det best vi slår den av.

Ikke bruk alt på en gang.

- Er du klar, småen? - Klar.

Hva er det vi skal?

Mamma?

Hva er det du skal?

Et øyeblikk.

Du kjenner vel ikke noen dugelige sjåfører i nærheten?

Gjør du det?

Meg? Kan jeg kjøre?

Hvis ikke du vil ha litt oksygen først?

Du er den eneste som vil trenge oksygen.

Sånn.

Du er pen.

Vår lille hemmelighet.

- Er du klar? - Ja.

- Den sitter fast. - La meg se.

Hvor mange ganger har jeg bedt faren din om å fikse dette?

Sånn. Vær varsom med clutchen.

Sakte, men sikkert er rett oppskrift. Sett i gang, sjåfør.

Greit. Venter du i bilen, skatt?

Will?

Vel... Hva synes du?

Jeg synes jeg er ganske fin.

Du er det. Veldig fin.

Jeg har savnet jentene mine. Særlig den lille.

Hva er dette?

En gave til meg?

- Kom og ta den. - Den er min.

Kom og ta den!

Kom hit.

Aldri reis fra meg igjen.

Kom.

Det er meg, skatt.

Åpner du, er du snill?

Favorittmaten din står klar.

Det er nok til bestefar også, hvis du vil.

Greit?

- Ok. - Og hvor har du tenkt deg?

Jeg er tilbake før det mørkner.

Du tar sjanser.

- Ingenting forandres. - Ingenting forandres.

Willow!

Willow! Stopp! Willow! Ikke gå ned der!

Hør på meg, Willow. Hør på meg!

Willow!

Willow! Willow! Willow!

Kom igjen, kjære.

Kom igjen, kjære. Pust for mamma. Pust.

Trekk pusten. Kom igjen. Pust, skatten min.

Pust.

Kom igjen.

Kom igjen. Pust. Vær så snill.

Kom igjen, kjære... Kom igjen!

Ikke dra fra meg! Bare pust!

Sånn, ja. Sånn, ja, lille venn.

Du kan ikke holde henne innesperret for alltid.

- Innesperret? - Ja.

Men nå er frokosten klar, så hun må komme hjem nå.

Barnet har vært innesperret i hele sitt liv.

- Hold nå opp. - Hun kom til meg...

- Greit. - Hun var vettskremt.

Jeg vil gjerne treffe henne.

- Hun vil ikke treffe dere. - Vi er foreldrene hennes, Waylon.

- Ti stille! - Hei!

Vekk fra ham! Hold deg unna ham!

Skatten min. Alt er i orden. Så, så, så... Kom hit.

Jeg elsker deg når du er som nå.

- Kom igjen. - Bestefar.

Vi drar. Pakk tingene dine.

Din jævel! Ut av bilen! Hva faen er i veien med deg?

- Hvor skal du, Waylon? - Her kommer han. Helten.

- Kan du gå inn igjen, Noah? - God idé.

- Gå hjem. - La være!

- Du må bli med moren din og meg. - Ikke rør meg!

- Ta det med ro... - Du er et jævla monster!

- Nå! - Jeg hater deg!

Stopp, Waylon! Bli der!

Hold opp, Waylon! Nei! Stopp!

Pappa!

Mamma holdt kanskje ut med deg, men ikke jeg.

Forsvinn før natten er omme!

Du!

Du er monsteret.

- Kom igjen! - Nei.

- Ut av bilen. - Nei!

- Stopp! Jeg hater deg! Jeg hater deg! - Det er greit.

Det er greit, men jeg er moren din! Jeg er moren din!

Jeg er moren din.

Vi tar en kjøretur.

Nå!

Vil du vite hva "det" er?

Det går bra.

Du trenger ikke å være redd.

Bestefar Waylon er en god mann.

Alle er ikke like heldige.

Jeg traff aldri bestefaren min.

Jeg hørte fortellingene.

Han var en snill mann, stort sett. Han hadde vennlige øyne.

Det var øynene bestemoren din falt for, som moren din falt for mine.

Han var en god historieforteller. Han fortalte sprø historier.

Han var flink med hendene. Sterk som en okse. Han kunne fikse alt.

Bortsett fra én ting.

Én gang i måneden, ved fullmåne, forandret han seg.

Hver måned forsvant han av sted,

lengst mulig bort fra bestemoren din.

Dypt, dypt inn i skogen.

Når han var der, helt alene, begynte benene hans å sprekke og knake.

Ryggraden strakk seg, og fingrene delte seg og vokste.

Og smerten...

Smerten da sjelen hans forlot kroppen fikk ham til å ule.

Virkelig smerte. Men den ekte smerten var å skjule det.

Han skjulte det for å beskytte bestemor. For å prøve...

å holde henne trygg.

Men alle hemmeligheter kommer fram, Willow.

Bestemor var ikke dum.

Hun hadde visst i årevis at noe ikke stemte.

Hun trodde nok det var en annen kvinne.

Men hun fulgte etter ham...

dypt inn i skogen.

Der så hun hva han var.

Og han så henne.

Solen sto opp...

Bestefar kom til seg selv og så hva han hadde gjort.

Mot sin kone.

Han løp hjem.

Han tok geværet sitt.

Og det ble slutt på fortellingene.

Faren min fortalte det til meg.

Faren min var en ond mann.

Jeg ville ikke ha denne familieforbannelsen.

Denne... sykdommen.

Jeg er feig...

og jeg er et monster.

For jeg...

Jeg klarte ikke å dra.

Jeg klarte ikke...

Jeg kunne ikke se for meg livet.

Jeg klarte ikke...

Jeg kunne ikke se for meg livet.

Jeg elsker deg når du er som nå.

Hva mener du?

Når jeg er som nå?

Jeg lot min lille ligge der

Ligge der

Ligge der

Jeg lot min lille ligge der