ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
Helle Anker, Fabian
Christensen, Hans Pettersson.
Spektakulært og iscenesatt.
Jøss!
Hva gjør du her?
Hilser på kjæresten.
Hvordan var København?
Bra.
Vi skal betale
innskudd på huset i dag.
Dere skal hente en veske
i Sverige og kjøre den hit.
Sørg for å ordne det.
Det skal jeg, Freddie.
Pappa døde i morges.
Nå er det bare oss to.
Hold deg vekk!
Jeg anmelder deg.
Ha det, pappa.
Med min livshistorie har jeg villet vise
at lykken faktisk er et valg.
Skal jeg komme inn?
Kom inn.
Hva er dette?
En uløst sak.
Forsvunne personer.
Har jeg ikke sett deg før?
Jeg tror jeg har det.
Er alt i orden?
Ja.
Du sier ikke så mye.
Hva tror de bilen
har vært innblandet i?
Jeg vet ikke,
men de har droppet det nå.
Hvordan gikk jobbintervjuet?
Bra. Jeg skal dit på tirsdag.
Jeg krysser fingrene. Si fra
om det er noe vi må snakke om.
Lukas. Det er telefon.
Hvem er det?
Vet ikke.
Det er Lukas.
Hallo?
Jeg aner ikke hvem som skjøt.
En eller annen gærning.
Gærninger skyter
ikke med kikkertsikte.
Jeg trodde de gjorde det.
Du var ikke et tilfeldig offer.
Vi stryker gærninger fra listen.
Andre forslag?
Jeg tenker på krypskyttere,
det militære, Kill Brothers.
Kom igjen.
Vet hun det?
Den lille lasten din.
Jeg husker
hvor jeg har sett deg før.
Har du fortalt henne det?
Hva vil du?
La deg vite hva jeg vet.
Kanskje man får bruk for
en tjeneste en dag.
Det kan du bare glemme.
Det sier du.
Lars-Ove Abrahamssons
søster er tilbake.
Dere skal til Sverige?
God tur.
Vi kommer tilbake.
Den saken du gav meg...
Ja.
Det er en kvinne og to barn
med etternavnet Sabroe.
Det er min kone og mine to døtre.
Jeg gikk på jobben for
seks år siden. Jeg sa farvel.
Da jeg kom hjem, var de borte.
Var kona di deprimert?
Nei.
Var det noen grunn til
at hun ville stikke av?
Om jeg behandlet dem ille?
Jeg bare lurte.
Det var ingen grunn.
Ingenting tyder på at de ble
utsatt for en forbrytelse.
De er bare borte.
Endrer det på noe? At det er
familien min? Vil du hjelpe?
Ja, men ikke nå.
Margareta Abrahamsson?
Saga Norén.
Dette er min danske kollega.
Vi vil snakke med deg
om broren din.
Hun er døv.
Jeg har forstått det.
Saga Norén. Vi vil snakke
med deg om broren din.
Jeg kan ikke hjelpe dere.
Kan du tegnspråk?
Ikke nok til å avhøre henne.
Er det en tolk på vei?
Det kommer en tolk.
Vi må vente.
Ha det.
Jeg og broren min
hadde ikke kontakt.
Når traff du ham sist?
Det er lenge siden.
80-tallet. 1981, kanskje.
Du har ikke truffet
broren din på 35 år?
Nei.
Hvorfor? Hva skjedde?
Jeg fikk barn.
Vet dere ikke noe om ham?
Hvorfor han byttet jobb hele tiden
og flyttet fra skole til skole?
Elevene klagde.
Det var politianmeldelser.
Men det ble aldri reist tiltale.
Seksuelle overgrep?
Ja, blant annet. Han var syk.
Sier navnene Hans Pettersson
og Helle Anker deg noe?
Nei.
Og du vet ikke mer om broren din?
Vi hadde ingen kontakt.
Jeg kan ikke hjelpe dere.
Karin? Hei.
Jeg hilser på.
Jeg ser det.
Vi var gift i 25 år.
Jeg har rett til å hilse på ham.
Selvfølgelig.
Men dere er ikke gift lenger.
Jeg er ikke grunnen til skilsmissen.
Jeg tror hva jeg vil om det.
Det tenkte jeg.
Men når jeg er her, er ikke
du her. Og jeg er her nå.
Hva er det?
Ser ut som et brennemerke.
Saga? Det er meg.
Hei. Kommer du?
Du kan ha oversett noe.
I munnen på ofrene.
Henrik Sabroe, København.
Dette er det siste offeret.
Foreløpig.
Vi vet ikke
om han er det siste.
Stort blodtap
pga. skadene på genitaliene.
Ble de skåret av?
De ble dratt av ham.
Hvordan?
Skadene tyder på
en langsomt akselererende kraft.
Det tok tid?
Ja.
Hva kan jeg ha oversett?
I underkjeven. På høyre side.
For pokker!
Unnskyld.
Ser man det...
De andre ofrene?
Ingenting.
Det bekrefter mistanken om en copycat.
Hva med Helle Anker?
Vi har utlevert henne.
Hun skal begraves i dag.
Saga Norén.
Vi må åpne kisten og undersøke liket.
Jeg sa at vi må åpne kisten.
Nei, det går ikke.
Dette er en politisak.
Ikke rør henne!
Dette er svært vanskelig.
Men vi må gjøre det.
Deretter kan dere fortsette.
Hvis vi ikke må ta henne med.
Det er usannsynlig.
Vi må se på henne først.
Dere får ikke gjøre det.
Lukk dørene.
Jeg venter her ute.
Hun har også et.
Hold denne.
Takk.
Nå kan de fortsette.
Om du ikke har oversett mer.
Jeg har ikke oversett mer.
Du overså merket i munnen.
Hvor lenge har du kjent meg?
Siden 22. februar 2001.
Stoler du på meg?
No comments yet. Be the first to leave one.