Pure (Till det som är vackert)

Vi har ikke all verdens tid.

Det gjelder å ikke sløse den bort, så det eneste som skjer er-

at fitta bare har blitt slappere.

Første gang jeg hørte Mozart var på YouTube.

Det er snart ett år siden.

Jeg lette etter et dumt klipp, og plutselig var jeg inni det.

I musikken.

Siden da kan dem ikke røre meg.

De kan ta sine kukker og sin ekle samtid og si hva de vil.

Det spiller ingen rolle. Jeg er ikke der lenger.

På en jævlig måte legger jeg det bak meg og kommer ut på den andre siden.

Til det som er virkeligere enn den stygge virkeligheten.

Til det som er...

...vakkert.

TIL DET SOM ER VAKKERT

- 318,50, takk. - Jeg har bare 300.

Jeg beklager, men...

Mamma, du må ta vekk noe.

Da blir det 292. Tusen takk.

Og 8 kroner tilbake. Vil du ha kvitteringen?

Vær så god. Ha en fin dag. Ha det.

Hold det inne med Mattias. Han er en fin fyr.

Hvis du ikke hadde møtt ham vet jeg ikke hva det hadde blitt av deg.

Vær glad så lenge du er vakker. Senere orker dem ikke mer.

Du må prøve å bli litt mer sosial. Så folk vil være sammen med deg.

Kanskje du skulle bleke håret.

- Hei. - Hei.

Nille syns det var helt sjukt at vi skal høre på Mozart.

- Du trenger jo ikke å bli med. - Jo. Vi gjør jo aldri noe sammen.

Sånn bil.

Den røde der.

Med soltak. En sånn skal vi ha.

Hore! Hore! Hore!

Nå holder det. Er du helt sprø?

Katarina, jeg hadde jo håpet at vi to ikke skulle ses igjen.

Men så slår du ned en gutt på jobben. Du er jo 20 år nå.

En fyr jeg knullet for et par år siden. Brødrene hans går på skolen.

Jeg hater internett.

Hvorfor faen ser du ut sånn?

- Katarina. - Jeg holder ikke på med det lenger.

Jeg suger ikke kukk. Jeg er ikke på Facebook lenger.

Jeg vil at det skal bli mer rent.

Jeg er lei for at jeg må si det, men jeg forstår ikke hva du mener.

Jævla, mamma.

- Hei, vennen. - Mamma, bli med ut.

- Jeg sitter og tar en øl. - Jeg må snakke med deg. Nå.

Ja, ja.

Hva faen er dette her?

Lenas unge går i den klassen. Hun sa at du hadde vært helt sprø.

Så jeg tenkte at du også kunne trenge noe beroligende.

Så jeg ringte legen min. Ja, tenker på Mattias også.

- Så du kan fortsette å bo hos ham. - Ja, jeg kan jo ikke bo hos deg.

Nei.

Ok...

Du har litt sterke følelser.

Katarina, vent!

Du må forsøke å bli normal. Alle snakker jo.

Hva skal jeg si til Lena?

Jeg blir aldri som deg.

Hvis jeg gjør det, tar jeg livet av meg.

Takk. Henric, du starter triolnedgangen til bassen.

Du leder treblåserne. Tydeligere anslag, tydeligere adressering.

Hva vil du med det? Det er et vakkert intermesso.

Som om det gikk opp for Beethoven at han skrev en helt annen symfoni.

Og en annen ting. Det er fremdeles litt for langsomt.

Skal du på intervju?

Skal du på intervju?

Ja.

Har du noen papirer med deg?

Jeg bryr meg ikke om karakterene. Men jeg må se CV-en din.

- Kan jeg gå på toalettet? - Lengst nede til høyre.

Hei igjen.

Min mor spilte.

- Piano. - Jaha. Var hun konsertpianist?

Ja. Det var hun.

Hvor spilte hun?

I Australia. Hun het Kelly Clarkson.

Kelly Clarkson? Det høres litt kjent ut.

Hun var faktisk svært begavet.

Men så døde hun. Av kreft. Like før sitt store gjennombrudd.

Og jeg var bare to år.

Jeg var her og høre Mozarts requiem.

For en stund siden.

Det føltes neste som om... som om jeg kom hjem.

Jeg har en datter på din alder.

Jeg har spilt Mozarts requiem for henne siden hun ble født.

Men hun liker han der...

Snoop...Dogg, eller noe. Kjenner du ham?

Jeg hater ham.

Ja, det er jo ikke musikk!

Det er mer som et stripteaseshow.

Ja, jeg vet ikke hva.

Vi begynner alltid med en prøveansettelse.

Det er ikke bare jeg som bestemmer om du blir fast ansatt.

Men det er jo ikke så vanskelig. Man må bare smelte inn i huset.

Være profesjonell og ikke bli uvenner med noen.

Jeg drar nå.

- Skal du gå kledd sånn? - Ja.

- Kan man ha på vanlige klær? - Jeg tror det.

Vent litt.

- Hva? - Hvis du vil ta notater. Og en penn.

Takk.

Ta denne her. Alle har sånne.

Her er navnskiltet. Du setter det der.

Trenger du penn og papir, så ligger det her.

Hvis du finner noe. Det er ikke ryddet på evigheter.

Printeren står her. Her fyller du på papir. Bli med.

På monitoren der kan du se hva som skjer i storsalen.

Vil du høre hva dem driver med, trykker du på knappen der.

Nå skal jeg vise deg hvordan man setter over.

Når det ringer, popper det opp et vindu. Klikk på det.

Konserthusets resepsjon, Katarina.

Unnskyld, jeg glemte å si at den gjør sånn noen ganger.

Du slår den bare av. Når du setter den på igjen, funker den.

Kom inn.

Post.

Fint. Legg det på bordet.

Slår du av bråket. Det er bare å skru på knappen.

Vet du om kaffeautomaten er fikset?

Kaffe...

Jeg fikk ikke kaffe i morges.

Min sønn er i en gjøre-selv-periode, og i morges ville han lage kaffe.

Hei. Alt havnet på gulvet.

Var det Katarina?

- Trives du her? - Jeg er bare på prøve.

Du blir nok her. "Mot er livets eneste mål."

- Hvem sier det? - Kierkegaard, tror jeg.

- Hva betyr det? - At du kan det du tør her i livet.

Hvis du ikke blir sprø underveis.

- Du blir vel ikke sprø. - Gjør jeg ikke?

- Hvordan vet du det? - Du ser ikke sånn ut.

- Hvordan ser en sånn ut? - Jeg kjenner typen.

Nei, jeg må tilbake og jobbe.

- Har det gått bra i dag? - Ja.

- Ha det. - Ha det.

Hør på dette. Nille og Cissi skal ha barn.

Så morsomt.

Nille kom innom byggeplassen med et bilde fra ultralydundersøkelsen.

Det var så lite, men man kunne se at det var en person.

Det hadde Nilles nese. En avlang, liten...

- Har vi ketchup? - Ja.

Takk.

Hvordan gikk det på pingvinfabrikken? Kan du fortelle noe?

Jeg sa jo at det var bra.

Din mor ringte.

Du burde snakke litt med henne.

Det virket ikke som hun er så bra.

Hun er tross alt mora di.

Jeg forstår ikke Jungelbokens slutt.

Hvorfor måtte Mowgli gå fra vennene sine?

Det var ikke mitt problem. Det var du som satt og gråt.

Nå, jeg stikker.

Jævla fitte.

- God morgen. - God morgen.

Jeg har med noe til deg.

Vær så god.

Gunnar Ekelöf. Kjenner du til ham?

Jeg tror du vil like den.

Les den. Og fortell meg hva du syns.

Takk.

Takk.

Jeg får ikke betalt for å mase på dere, men vi tar det én gang til!

Gjør det vi er her for. Jeg gir meg ikke, for jeg vet dere kan.

- Har ordensmann Henric et spørsmål? - Vi må for faen følge notene.

Så gjør det, og ikke noe annet piss!

Beethoven ville sette pris på det. Og spesielt publikum.

- Er det du som leser Ekelöf? - Ja.

Det gjør du rett i. Han er en av våre aller største.

Dette er min favoritt.

Dette diktet reddet faktisk livet mitt engang.

"Med hat til den overveldende allmenne dumheten.

Til staten og loven, til familien og kirken, løgnen og redselen.

For å skjende den falske uskyld. For å knuse de vakre fasadene.

For å tvinge rensligheten til å se sitt smuss.

For at fornuften skal innse sitt vanvidd.

For at hvitvaske gravstedene.

For å utviske skriftene.

På råtnende bunker av akantusblader -

- skal sjelene falle i sannhetens vold.

Og kroppene brenne i kjærlighetens ild.

Når den tiden kommer engang.

Når den tiden kommer, skal vi få kraft til å leve hverandres liv.

Og rett til å leve vårt eget."

- Det var dritbra. - Ja, det er det.

Ring meg tilbake, Frank. Ha det.

- Hei. - Hei.

Tusen takk for boka.

- Liker du den? - Ja.

- Nei. Behold den en stund til. - Ok, takk.

Vil du ha skyss? Hvor bor du?

Jeg bor hos kjæresten min langt utenfor byen.

Det gjør ikke noe. Jeg må kjøre og roe meg ned.

Ta baksetet.

For en dag.

På slutten av dagen nå så fant vi noe.

Men så reiser en av dem seg opp og sier:

"Jeg må hjem. Jeg har vasketid."

Vasketid? Det er så jævla svensk.

Er det?

Jeg har ikke spist hele dagen. Er det en restaurant der ute?