Super/Man: The Christopher Reeve Story

Vi skal møte noen,

som fikk hele verden til å tro at han kunne fly.

Det er noe med Amerika... De mangler helter.

Vi trenger noe. Vi trenger alle heltene vi kan få.

God dag, herr president.

Herr president, mine damer og herrer.

Supermann er kanskje fantasi.

Men egenskapene hans, motet

og karakteren som gjør ham unik, er høyst reelle.

Han var med i fire Supermann -filmer, og var en av de mest berømte i Hollywood.

Hvordan går det?

Supermann har forandret alt.

- Er det flere som deg der hjemme? - Ikke egentlig, nei.

I dag Supermann, i morgen hva?

Jeg har 20-30 år foran meg

og et bredere spekter og flere interessante roller å spille.

Skal jeg kalle deg Chris eller Christopher eller Mr. Reeve?

Eller sir? Eller Deres Eksellense?

Nei. Chris går bra.

NYTTÅRSAFTEN

For første gang var mitt profesjonelle og personlige liv i perfekt balanse.

Planene våre for året var i ferd med å falle på plass.

Bare ta et øyeblikk og ønsk deg noe for det nye året.

Ønsk deg noe fint, og så blåser vi ut lysene sammen.

Én, to, tre...

Og så, på et øyeblikk...

...forandret alt seg.

Det meste av det jeg husker om faren min,

har jeg fra historier, bilder og videoer.

Det er smeltet sammen i hjernen min som et minne om en perfekt dag.

- Glad i deg også, pappa. - Kom opp til mamma, da vel.

Rommet mitt lå vegg i vegg med badet til foreldrene mine,

og da jeg var rundt to år gammel,

banket jeg på badeveggen når jeg våknet

og pappa banket tilbake.

Og så kom en av dem og løftet meg opp.

Moren min var helt fantastisk.

En klem fra mamma var som å bli pakket inn av solen.

For all evighet vil vi vite hvordan jeg ser ut om morgenen.

Glad i deg.

- Du, Matthew? - Ja?

Hei. God jul.

- Al... God jul. - God jul.

God jul.

Matthew og Al er halvsøsknene mine, men som vi sier: "Ingen er halv."

De er broren og søsteren min.

Pappa og mamma ble separert da jeg var tre.

Så vi hadde to husholdninger ganske tidlig.

I løpet av skoleåret bodde broren min og jeg i England,

og hver ferie dro vi over til USA.

Tusen takk.

- Fikk du med kysset? - Flott.

Ferien varte som regel et par uker.

Er du klar for nærbildet, Mr. Reeve?

Å gjøre ting med pappa handlet om aktivitet og action.

Sykle, spille fotball,

stå på ski, svømme, rideturer med søsteren min.

Hei.

Noen ord fra Als trener?

Hun er flink. Vi satser på å ta de store sprangene i Saratoga i år.

- Hun er snart... proff. - Godt å høre.

Takk skal du ha.

Å lære å ri var merkelig. Jeg har alltid vært allergisk mot hester.

Han fikk en rolle i Anna Karenina hvor det var ridescener...

Han innså at for å gjøre det måtte han sitte på en ekte hest.

Han tok antihistaminsprøyter hver dag i flere måneder.

Jeg tok et lynkurs så jeg kunne klare filmingen.

Her ser man faktisk meg midt i blant det ungarske landslaget i ridning

i et hinderløp.

Jeg red i midten slik at de kunne holde meg i salen hvis jeg skulle falle.

Kona mi og jeg har ridning til felles. Det har blitt en viktig del av livet vårt.

Han elsket det.

Han var en intens fyr. Han gjorde ikke noe halvhjertet.

Du kunne ikke mislykkes og gi opp. Mislyktes du, måtte du prøve hardere.

I Supermann-årene

pleide jeg alltid å spøke om å måtte være veldig forsiktig,

for jeg ville ikke se en overskrift i New York Post som:

"Supermann påkjørt av en skolebuss."

Jeg ble etter hvert en ganske god rytter.

På førsteplass, Denver, ridd av Christopher Reeve.

Vårt siste bidrag. Dette er Will Reeve.

- Si hei. - Hei.

Det var Memorial Day-helgen i 1995.

Faren min skulle være med i et terrengritt.

Han gledet seg veldig til å dra dit.

Han hadde vært i London noen uker før, av en eller annen grunn.

Vi sa: "Ha det", og jeg løp opp

for å se da han gikk sin vei.

Og jeg husker at han snudde seg,

sikkert instinktivt,

fordi han visste jeg sto der, og...

Ja. Og så vinket han.

Det var siste gang jeg så ham på beina.

Det har gått rykter siden 42 år gamle Christopher Reeve falt av hesten i helgen.

I kveld er mange av de verste meldingene bekreftet.

Wendy Rieger har siste nytt fra sykehuset i Charlottesville.

I dag håper vi å få en oppdatering om Christopher Reeves tilstand.

Legene sier ikke så mye om hans sjanser til å klare seg.

Millioner rundt om i verden ber og minnes i kveld.

Reeve-familien har nektet å snakke om skadene,

og det har ført til spekulasjoner om at de var livstruende.

Jeg husker jeg tenkte: "Det er umulig."

Vi ringte og ringte for å prøve å finne ut hva som skjedde, og om det var sant.

Folk kunne ikke tro det.

Matthew og jeg fløy dit med mor.

Det var kaos, og ennå visste vi ingenting.

Ingen visste noe.

Det var en stor sky av forvirring.

Vi traff Dana, og hun brast i gråt.

Første gang jeg har sett henne gråte.

For et skrekkscenario.

Det var uvisst hva som kom til å skje.

Legen hans møtte pressen med dystre nyheter.

Mr. Reeve kan ikke bevege noe eller puste selv.

Han kan trenge operasjon for å stabilisere øvre del av ryggraden.

Han døde nesten. Hjertet hans stoppet.

Han fikk hjertestans to ganger.

Det var en 50/50-sjanse for at han ville overleve dagen.

REEVE KJEMPER FOR LIVET

Du tror foreldrene dine er usårbare.

VAKE FOR SUPERMANN

Og han var alltid så forsiktig og så flink...

Han var pappa.

En konstant som du aldri trenger å tenke på.

JEG BER FOR SUPERMANN

Operasjonen de gjorde, hadde aldri blitt gjort før.

De festet hodet hans til kroppen igjen.

Tragiske nyheter for skuespilleren kjent for sin rolle som stålmannen.

Legene bekrefter nå at Christopher Reeve er lam

og ute av stand til å puste ved egen hjelp.

LAMMET FOR LIVET

Supermann? Sprøtt.

Bare det lille fallet fra hesten. Det er sprøtt.

Jeg ligger på ryggen, helt stiv,

og klarer ikke å holde de mørkeste tankene unna,

fordi det hadde gått opp for meg at jeg hadde ødelagt livet mitt og alle andres.

Jeg vil ikke kunne stå på ski eller seile...

Jeg vil ikke kunne elske med Dana.

Jeg vil ikke kunne kaste en ball til Will eller gjøre noen ting.

En gang til.

Hvorfor meg? Det må være en feil.

Jeg er fanget, ikke noe liv.

Jeg har ødelagt alt.

Jeg blir et veldedighetstilfelle.

Han gikk inn og ut av bevissthet.

Han hadde åpenbart fryktelige hallusinasjoner.

Jeg soner en livstidsdom. Slipp meg ut!

Jeg fikk ikke hendene ned for å ta av for fallet.

Vitner sa at Buck var helt villig og klar.

At jeg ikke hadde for stor fart.

Buck skulle til å hoppe over hinderet,

men plutselig bremset han opp.

Det var det ryttere kaller et skittent stopp.

Og jeg landet rett på hodet.

1,93 meter og 97 kilo av meg.

Dette bruddet er det som skjer når falluken åpner og løkka strammes til.

En centimeter til venstre, død momentant.

En centimeter til høyre, et pinlig, skummelt fall

som han hadde reist seg og gått fra.

Vær så god!

Vi feiret treårsdagen min utenfor intensivavdelingen.

Dana holdt bursdagsfest for Will

med en veldig irriterende klovn og hele pakka.

Og han hadde det gøy og koste seg.

Hun prøvde å late som ingenting overfor Will,

for å skåne ham så mye hun kunne.

Det var en del krangling innad i familien.

Min fars mor ville koble ham fra respiratoren.

Han har dårlige øyeblikk.

Jeg tror alle med en så alvorlig skade vil ha dårlige øyeblikk.

Moren min ville ikke det.

Han er en fighter.

Men dette er nok den tøffeste utfordringen han har møtt. Det er i hvert fall min.

Dana kom inn på rommet, knelte ved siden av meg,

og vi fikk øyekontakt.

Og så sa jeg mine første klare ord til henne:

"Kanskje vi skulle la meg gå."

Dana begynte å gråte.

Hun sa: "Jeg sier dette bare én gang.

Jeg støtter hva enn du vil gjøre, for dette er ditt liv og din avgjørelse.

Men du skal vite at jeg vil følge deg hele veien, uansett hva."

Og så la hun til ordene som reddet livet mitt.

"Du er fortsatt deg, og jeg elsker deg."

Jeg tror at om hun hadde sett bort, eller stoppet opp, eller nølt litt,

eller om jeg hadde følt at hun prøvde å være edel,

da vet jeg ikke om jeg hadde klart det.

"Du er fortsatt deg. Og vi er glad i deg."

Så ut fra diskusjonen om det ville gi mening for ham å leve,

ble verdien av å leve oppsummert.

Alle var knust. Men det var ikke uten lyspunkter.

En som var helt utrolig, var Robin Williams.

Hei, jeg er Robin Williams, og om du ikke vet det...

Robin Williams hadde vært pappas romkamerat,

og de hadde vært nære venner gjennom mange år.

Robin er et av de flotteste menneskene noensinne.

Jeg er gudfaren til sønnen hans og alt.

Robin sender ut bølger av menneskelighet og respekt.

Hans kone, Marsha, ble min mors beste venninne,

og hun er som en slags god fe for meg.

Robins innstilling var litt annerledes enn andre familiemedlemmers.