Paradise

- Hvis det skjer... - Det kommer til å skje.

- Så hva gjør vi? - Grav det største hullet dere kan.

Og kom dere inn.

TIDLIGERE

Vi forbereder oss på en massiv katastrofe -

- på nivå med utryddelsen av menneskeheten i nær fremtid.

Wildcat er nede. Kode rød.

Det er ille, og jeg trenger deg for fem minutter siden.

Mottatt, jeg er på vei.

Alle overvåkningskameraene var offline, frosset på det siste bildet.

- Men ingen la merke til det fordi... - Bare Billy var i huset.

Og han hadde sloknet på sofaen.

Jane, alt blir sett på fra nå av. Du må stole på meg.

Agent Collins, du må bli med meg.

Jeg forstår bare ikke hvorfor, av alle som kan lede dette, -

- de valgte den ene personen som lå med offeret.

Dette er dr. Gabriela Torabi.

Hun er en terapeut og sorgspesialist i verdensklasse.

- Husker du meg? - Du var presidentens terapeut.

Jeg var din også.

Vi hadde en tidlig time sammen.

Jeg har bare ett spørsmål til. Er en del av deg glad for at Cal er død?

SI JA

Ja.

Sett ned farta.

Sett ned farta. Jeg besvimer.

Du besvimer ikke.

Denne gangen kaster jeg opp og besvimer.

Hvorfor gjør vi dette igjen?

Billy, hvis du skal være mine øyne og ører,

må det se normalt ut når vi møtes.

At vi tar en øl på en jævla bar ser normalt ut.

Det er for mye folk på en bar.

- Herregud. - Greit, kom igjen. Bare gå.

- Du burde lede etterforskningen, X. - Skipet har allerede seilt.

Ja, men hvorfor er du folkefiende nummer én?

Jeg sovnet på sofaen. Brooks, Rainey og Jane var på stedet.

Det er verdt å nevne at Robinson knullet fyren.

Presidenten ble skutt, og jeg meldte ikke fra på over 30 minutter.

Og jeg var den siste som så ham i live.

Det er rart at han er borte.

Han var en jævel, men han var vår jævel.

- Jeg vet at du hatet ham. - Jeg hatet ham ikke. Det er komplisert.

Ja. Hvorfor forteller vi ikke bare sannheten?

At presidenten ble myrdet?

Og at nettbrettet med statshemmeligheter og Gud vet hva mer mangler.

Og at vi tror at de som bygde dette stedet dekker over det?

- Jeg ville spisset ørene. - Du må være forsiktig, Billy.

- Det er ikke min greie. - Jeg vet det.

- Men prøv. - Greit.

7.15 per mile, agent Pace. Ikke verst.

Fortsetter du sånn, kan du miste puppene.

Mener du disse muskuløse brystmusklene?

Å nei, de ser ut som store pupper.

- Hvor skal du? - Til en terapeut.

Greit.

Et øyeblikk.

- Dr. Torabi. - Agent Collins.

- Passer det dårlig? - Nei, ikke i det hele tatt.

Å, jeg... Jeg spilte bare litt 52-plukk-opp.

Ser rotete ut.

- Jeg tror jeg vet hvorfor du er her. - Hvorfor ba du meg si ja?

Agent Collins, hvis du vil avtale en time, setter jeg gjerne opp en tid.

Det er et enkelt spørsmål.

Jeg går ut.

Vil du gå en tur med meg?

Greit.

Flott.

Avdøde er en hvit mann.

Det er en høyre kinnbein-fraktur med en alvorlig orbital punktering.

Beklager, jeg er litt ute av trening.

Videre til andre skade.

Knusing av de orbitale parietale beinene som separerer sinus frontalis.

Bevis på stump vold.

Såranalysen tyder på at drapsvåpenet var en tung, taggete gjenstand.

Det er tilsynelatende rester av jord-

- omkring hodeskaden, noe som trolig indikerer en stor stein.

Han ble først truffet på høyre side mens han sto.

Det katastrofale bruddet øverst i kraniet skjedde sannsynligvis-

- mens han lå på bakken, sannsynligvis forsvarsløs.

Men det er tegn på ekkymose på hendene hans.

Bloduttredelser, blåmerker, tegn på kamp.

Og du har tatt DNA-prøver av neglene hans?

Ja.

Når kommer DNA-resultatene?

Teknologien er begrenset her, og vi er ute av trening, men...

Hvor lenge?

En dag eller to.

Det er utrolig hvor motstandsdyktige mennesker kan være.

Det har gått tre år, og dette stedet har blitt normalt for oss.

Tro meg, det krevde mye jobb å få det til å føles sånn.

Insektlydene.

De er en spesielt fin detalj.

Opptakene ble gjort i nasjonalparker over hele landet.

Hvorfor går vi? Tror du noen avlytter kontoret?

De tok opp alle insektene de kunne finne, i tusenvis av timer.

- Dag, natt, skumring. - Dr. Torabi?

- Ja, kanskje. - Hvem?

- Hvem tror du? - Sinatra og milliardærene.

Det høres ut som et rockeband.

Agent Collins, hvor godt husker du vårt første møte?

For å være ærlig, ikke så veldig.

Agent Xavier Collins.

Den første pasienten jeg har hatt som nektet å uttale seg i terapi.

Jeg spurte deg om bakgrunnen din, og så husker jeg tydelig at du sa:

"Jeg nekter å uttale meg." Og du tullet ikke.

Jeg har sett litt av hvert i årenes løp, men aldri det.

Skal vi leke, eller skal vi snakke?

Den eneste som var mindre imøtekommende i terapien enn deg, -

var president Bradford.

Iallfall da vi begynte, men til slutt åpnet han seg.

Jeg satt med ham...

...dagen før han døde, men...

- Det vet du. - Hvordan virket han?

Noe skjedde den siste uka.

Han virket...

...sliten.

- Tynget. - Han var presidenten.

Og han var på kontoret mitt, full og i morgenkåpe.

- Jeg vil vite hvorfor du grep inn. - Jeg så på mappen din igjen.

Fortell meg om forholdet ditt til faren din.

Hvorfor sluttet dere å snakke sammen?

Beklager at jeg er sen. Trafikken var forferdelig.

Ja, jeg ba deg trosse rushtrafikken så vi kunne rekke å møtes.

- Og her er jeg. - Og her er du, gode sønn.

- Jeg er den beste sønnen. - Ikke utfordre skjebnen.

Sjakk alene.

- Det hjelper med å fokusere. - Det gjør en lur også.

- Det får meg til å slappe av. - En lur også.

Dette bør gjøre ting mer interessante.

Er alt bra på akademiet?

Alt er bra.

Du hadde blitt litt av en pilot.

Du er fortsatt en av de beste flygerne, selv om de ikke lar deg jobbe med det.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort noe.

Jeg er den jeg er på grunn av det du og mamma ga meg.

Dårlig syn er bare en del av det.

- Hvordan går det med Teri? - Enda en grunn til at jeg er sen.

Hun har hatt bedre dager.

Hva mener du? Jeg forstår ikke. Har det skjedd noe?

Hun har vært mye uvel om morgenen. Det er en slags kvalme.

Morgenkvalme.

Pappa.

- Jeg skal bli bestefar. - Nå skjønner han det.

- Jeg er for sexy til å være bestefar. - Der har vi det!

Takk, sir.

Har dere valgt navn?

- Du vet at Teri er besatt av Elvis? - Ja. Sikker på at hun er en av oss?

Hun liker Presley.

Jeg liker Fritos, det betyr ikke at jeg vil oppkalle barnebarnet mitt etter dem.

Jeg får vel fly mer innom Dulles.

Du får vel det.

Det er ikke noe å fortelle.

Hør her.

Jeg skal si hva jeg vet om Cal Bradford, men du ber meg ta en sjanse med deg.

Og jeg må vite mer om mannen jeg tar en sjanse med enn det som står i mappen.

Har vi en avtale?

Du kler boksershortsene mine.

Gjør jeg?

Vil du ha en presidentbriefing i dag?

- Din tosk. - Jeg satte på sangen vår.

Agent Robinson?

- Jeg forventet ikke å se deg her. Jeg... - En mann jeg har kjent i 20 år ble drept.

Noen fikk tilgang til dette huset og drepte ham.

Vi gravlegger ham om to dager. Jeg vil finne ut hvem som gjorde det før det.

Frue, jeg...

Jeg vet at du er opprørt. Jeg vet at du brydde deg veldig mye om ham.

Kutt ut pisspreiket, Robinson.

Noen stjal nettbrettet, og jeg vil ha det tilbake.

Jeg er på saken.

Er du sikker? For det er én ting jeg ikke godtar.

Jeg kan ikke ha en forelsket elskerinne -

- som dagdrømmer om sin hemmelige jobbaffære.

Hvis det er for nært og friskt, finner jeg en annen.

Jeg er på saken, sa jeg. Gi meg plass til å gjøre jobben min.

Gi meg tryggheten til å gi deg plass.

De sier at vi trenger flere bunkerbabyer.

Hvem gjør det?

Du vet, de. Tror du virkelig at alle har kommet over traumet?

Herregud, nei. Vi blir jo aldri hele igjen.

Men ved å bygge dette stedet, ga vi folk verktøyene til å begynne å gå videre.

Se deg rundt. Hva ser du?

Det er mer sosialisering enn shopping.

Antikkens grekere mente et sunt sosialt liv var nøkkelen til et rikt liv.

Og agoraen, som er det greske uttrykket for marked, var en viktig komponent.

Derfor var befolkningen her så liten.

Det er akkurat lite nok til å oppleve fellesskap.

Det er den idéelle befolkningsstørrelsen for oksygenfiltreringssystemet vårt også.

Men det fins ikke noe flott gresk ord for det.

Ok, jeg biter på. Hvorfor vet du så mye om dette stedet?

Fordi jeg hjalp til med å designe det. De psykologiske aspektene ved det.

Jeg ble ansatt til å hjelpe et samfunn av sørgende, fordrevne folk -

med å leve et rikt liv.

Et med matbutikker og parker -

- og en kafé med verdens beste pommes frites med ost.

Jeg ser på meg selv som en arkitekt for sosialt velvære.

På grunn av pommes frites?

Verdens beste pommes frites.

Tror du de har noe?

- Gud bevare dronningen. - Kutt ut, er du snill.