Barbie Dreamhouse Adventures

Du lurer sikkert på hvorfor Skipper og jeg rir opp en rulletrapp.

For å komme til heisen.

Vi var på et veldig viktig oppdrag, tro det eller ei.

Det hele startet på en typisk lørdag morgen hos oss.

Vi var sammen alle sammen. Eller på en måte sammen.

Alle holdt på med sin egen greie, men vi var sammen.

- Hvor er Game-Game-Gaveregn? - Jeg sender en link.

- Takk. - Hei, har dere en bra helg?

Hva skjer? Hva er hipt og kult akkurat nå? "Hiult."

Hipt og kult satt sammen. Det fant jeg på.

Dette her funker ikke. Jeg har en idé.

- Supert. - Hva?

Hva sier dere til å dra på et slags tidsreiseeventyr sammen?

Tidsreise?

Er det riddere med? I så fall er jeg med.

Ikke så langt tilbake. Jeg vil lage en dokumentar om en familie

som lever nybyggerlivet. Ingen biler, ingen telefoner...

- Ingen elektronikk? - Akkurat.

Jeg våknet opp en gang skrikende fordi

jeg drømte at jeg hadde 2G-telefon igjen.

Du tenkte vi kunne være den moderne familien.

Som et eksperiment?

Det blir moro. Vil dere ikke prøve hvordan det var?

- Jeg elsker det. Familietid. - Da rigger vi opp eksperimentet

- ute i hagen. - Skal vi være utendørs hele helgen,

- med masse veps og mygg? - For ikke å snakke om giftsumak og lopper.

Ingen lopper.

- Giftsumak vokser ikke i California. - Hva skal jeg finne på?

Brettspill og gjetteleker.

- Ok. - Det kan jo bli gøy å oppleve et eventyr.

- Jeg er med. - Skipper?

Ja, klart det. Barbie er absolutt med.

Skipper...

- Vil du ikke? - Kom igjen.

- Jeg hater gruppepress. - Kom igjen. Vær så snill?

Ok. Jeg går akustisk i 48 timer, greit.

Ja. Supert.

Ikke drillen, kjære.

Ok, vi har en pose salt.

I riddertiden ville det gjort oss rike. Salt var som gull.

Det stemmer, men ingen riddere.

- Jeg bare sier det. - Fyrstikker...

- Hvor er tre-lekene for valpene? - Her er den. Rookie, hent.

Hei, nybyggere. Klare til å bli filmet så fremtidige generasjoner kan lære?

Takk for at du er kameramann, Ken. Ingen elektronikk på meg.

For jeg er i ferd med å bli en nybygger-far.

Vi har gryter, snor, nål og tråd,

og mobilene våre er viderekoblet til Kens mobil.

- Jeg tror det var alt. - Er alle sammen klare? Telefoner, av.

Klarer ikke, trykke, på knappen.

Velkommen til 1840.

Hører dere det?

- Hva? - Ingenting. God, gammeldags stillhet.

Satte meg på bilnøkkelen.

Ok, tidsreiseeksperimentet fikk en super start,

og så gikk det ganske kjapt i vasken.

Bake kake søte, dyppe dem i fløte, først i sukker, så i vann.

Dette er livet. Hele familien samlet etter litt hardt arbeid.

Ikke så vanskelig å slå leir. Som i speideren.

Det kaller jeg nybyggerånd.

Ta et nærbilde av at jeg gnikker og skurer pannen.

Elsker å lage pannekaker fra bunnen av.

Skulle ønske vi hadde sirup. Men smeltet sukker var ganske godt.

Det var deilig. Men det minner meg om at jeg er tørst.

- Samme her. - Og her.

Hvem kommer først til hageslangen? Hvor er den?

Dere må gjøre det som Barbie. Hente en bøtte fra fontenen

- på strandparkeringen. - Men stranden er langt unna.

Hvor mye såpe er det i vannet?

Pappa. Jeg hadde ikke tenkt å drikke det.

- Ikke uten sugerør. - Kom igjen, dere,

så setter vi oss ved bålet.

Hvordan har første nybyggerdag vært?

- Topp. - Grei.

- Tørst. - Kløete.

Jeg liker den nye gården.

Og dere gjorde en god jobb med å samle ved.

Og vi fant på en lek der vi prøvde å finne ved med berømte ansikter på.

- Dette er George Washington. - Vi klarer å ha det morsomt

uten luksus og elektroniske dingser.

- Du nevnte elektroniske dingser. - Å, ja.

Skal vi få i gang litt underholdning?

Jeg elsker når dere finner på sanger.

Jeg har det. Dere?

Vi synger den morsomme sangen fra i går kveld.

- Ok. - Ja.

Jeg drømte om god mat I herlig selskap

Men det skjedde ikke Det kom en stor rap

Klassisk. Ok, og så den store finalen.

Det kaller jeg drama.

Slipp meg inn.

Er det mulig?

Mamma. Pappa. Kan vi komme inn til dere? Vi drukner her inne.

Beklager. Vi er også klissvåte.

Det positive er at vi slipper å hente vann i morgen.

Dette er et boligområde, ingen gårdsdyr.

Familien Reardon.

Jeg drømte at jeg pusset tennene mine med en pinne.

- Det var ikke en drøm. - Hei.

Dere klarer dere så bra.

Ja, bortsett fra klærne og håret.

Ja, vi har hodet over vann.

Bortsett fra i natt, da. Hvor skal du?

På vei tilbake til det 21. århundre. Tenkte jeg skulle se på sluttspillet.

Sluttspillet hadde jeg glemt.

Det går bra, kjære. Du må bare vente 168 år på å finne ut hvem som vant.

Jeg husker TV-en.

Jeg trenger en skål, litt melk og cornflakes.

Vi har kun havregryn, som vi må koke,

og det kan ta en stund, for veden er våt.

Pappa. Det er Julius Cæsar.

Også du, Brutus.

Hva? Det er Shakespeare.

Jeg skal finne litt ikke-berømt ved, men vi har fortsatt ikke noe melk.

- Ikke noe melk? - Vi kan kjøpe av en gullgraver.

Jeg vet hvor vi får melk. Fra vår lokale ku.

Har vi en lokal ku?

For sent, søsteren min har galt for lengst.

Hvorfor har en stall alltid en hane og en ku?

Det er også et fristed for gårdsdyr. Én ting jeg elsker med dette stedet.

Ok, det er her Litago bor.

- Klar til å melke en ku? - Jeg er tørst nok til å melke en stein.

Trekk tilbake. Vent.

Skipper, du må aldri gå bak den.

Litago er et veldig misvisende navn,

og denne er utrolig tung.

Det er heldigvis bare åtte kilometer hjem.

Kan vi sende det i posten?