Lilith Fair: Building a Mystery

Er det flere som er triste for at de aldri fikk dratt på Lilith Fair?

Med kun kvinnelige artister, noe som var veldig kult.

Det var en kvinnelig musikkfestival fra 1997 til 1999,

og jeg er sjokkert.

Noen nevnte det for noen år siden og...

Jeg undersøkte det og fant ut

at mine favoritter spilte der.

Artister som Sarah McLachlan og Sheryl Crow,

Pat Benatar, Fiona Apple, Jewel,

og alle jeg hadde sett opp til hele livet.

Det var utrolig at jeg ikke hadde hørt om det.

Jeg synes navnet var kult også.

"Lilith Fair." Det er interessant.

Det er merkverdig fordi...

Grunnlegger, Lilith Fair

...nesten ingen jeg kjente visste hvem Lilith var,

og hun er jo en sterk, flott og feministisk figur.

I religiøs mytologi var Lilith den første kona til Adam.

Hun var skapt av det samme som ham, men han nektet for at de var likestilte.

Så hun sa: "Jeg stikker."

Lilith dro fra Edens hage og skapte sin egen hage,

der det var dans, sang og kvinner, som i likhet med henne

nektet å overgi sine styrker.

Sangeren Sarah McLachlan har kunngjort en kvinnelig turné.

Noe av det vakre ved Lilith, var at vi kunne være oss selv.

Det var en styrke i det.

Jøss.

Velkommen til Lilith Fair.

Jeg elsker musikk som kommer fra hjertet.

Det viser at kvinner har makt i musikkbransjen.

Dette er første gang vi har hatt et forum

bestående av samtidens kvinnelige artister og folk som... De var klare.

Dette er en feiring av kvinnene i musikken og det faktum at vi har en stemme.

Spørsmålet om det kan være med

på å marginalisere kvinnelig musikk, sitat slutt.

Poenget er nok bra musikk som kommer fra kvinner.

Det er jo feministiske undertoner.

Ja. Det stemmer...

Det kan ikke skade, for verden trenger slikt.

Det var en enorm suksess.

Det endret folks liv. Det endret mitt.

Men folk liker ikke endringer.

Det er en grunn til at Lilith forblir ukjent

eller misforstått.

Står du opp for noe,

får du en lik og en ulik reaksjon.

BUILDING A MYSTERY - THE UNTOLD STORY

1990-tallet

Det som var unikt med Lilith-turnéen,

var at alle var rundt hverandre.

- Hallo. - To, tre.

Skal vi dra på...

Lilith-turnéen var full av rockestjerner,

men den feministiske energien fjernet egoismen.

Artistene ble behandlet likt.

Ingen var viktigere enn andre.

Kvinner skaper samhold.

Det var så viktig på den tiden,

da kvinner hadde lite støtte...

...spesielt i musikkbransjen.

- Hei, Sarah. Alt bra? - Ja. Hva med deg?

Hver gang jeg var på radio

spilte de en sang.

Og de sa: "Ja, en veldig bra sang,

men vi tok med Tracy Chapman denne uken."

Eller: "Jewel denne uken."

Og jeg tenkte: "Og så?"

"Hva har det med meg å gjøre?"

Vi er veldig forskjellige artister,

men alle ble satt i samme kategori.

Er det plass til en av oss?

For mange kvinnelige stemmer skaper dårlig balanse.

Kvinnelige stemmer skulle ikke spilles av

for mye på radio.

"Det er for mye, folk vil skifte kanal."

Er kjønn et hinder?

Det ga ikke mening.

Kvinner høres like ut på radio

Tidlig på 1990-tallet var alle radiovertene menn.

Alle promotørene var menn.

Det var rart at vi ikke fikk gjøre det vi visste vi kunne gjøre.

Alt jeg vil er å ha det gøy

Jeg har føttene på bakken Og jeg går ikke til

Du, du, du burde vite

Det var gylne dager

for kvinnelige artister/låtskrivere.

Du hadde rocke-kvinner, hip-hop-kvinner,

folk-kvinner, folk-rock-kvinner og kvinner som skapte all slags musikk.

De prater om kvinnelige artister,

og så blandes dere sammen når dere ikke høres like ut.

Ja. Fordi det liksom er en "farse", eller noe.

Medias oppfatning er enda at det er søtt, nytt eller

flaks. Kvinner er ikke flaks.

Når du befinner deg i en mannsdominert bransje,

møter du ikke på andre kvinnelige artister.

Vi settes opp mot hverandre.

Alle visste det, men vi pratet ikke om det.

- Jeg vil ikke prate om det! - Ti stille.

I dette området dominerer Jewel.

54 % jewel 29 % mariah

På en måte følte vi

at konkurrentene i oss tenkte: "Ja vel."

Det var en enorm tristhet også.

Altså, hvorfor?

Det var 1990-tallets holdning,

og det var ikke en enkel tid.

Er du en foraktet kvinne?

Kulturen var giftig i sin helhet.

Så er du president og ligger med den feite dama.

Vær litt mer sexy. Med en slik kropp.

- Ja, ja. Oi! - Oi!

Hva gjør du?

"FØDENDE KVINNE KONFRONTERER ELSKERINNE"

Det var populært med radioverter som sjokkerte.

Shock radio.

Jeg får benner'n.

Jeg liker den store, feite dama.

Jeg var 19 år, og de spurte:

"Jewel, hvordan utfører du oralsex med tennene dine?"

Eller: "Tidligere har jeg beskrevet neste gjest

som en brystfager kvinne fra Alaska.

"Jewel, hvordan går det?"

Og jeg sa: "Du må være fyren med den lille penisen

fra South Carolina, som jeg har hørt så mye om."

Da ble jeg fulgt ut.

Howard Stern Interview Show med Suzanne Vega.

Kom hit. Suzanne, hva er greia?

Jeg vet du... Suzanne er...

Menn responderer ikke slik de skal på deg.

De anser deg ikke som sexy.

Vi har diskutert stilforvandlingen.

Jeg liker å dekke meg til. Det er derfor jeg har stilen jeg har.

Jeg ville at folk skulle se fjeset og hendene mine,

og at de tenkte på sangtekstene.

Men man ble presset til å være større enn livet.

Til å likne Madonna...

På 1980-tallet brukte hun sex for å selge plater.

Det var hennes maktbeskjed, som var bra for henne,

men det var ikke noe jeg ville drive med.

Jeg ble sendt på magasinfotografering

og de ba meg kle meg i bukser med bukseseler

som kun dekket niplene. Så jeg skulle ikke ha overdel på.

Alle sa: "Herregud,

plata di er på toppen av en liste."

Jeg følte meg...

devaluert.

Alt jeg var god til, alt jeg kunne,

alt jeg hadde lagt sjela mi i, ble kokt ned til: "Ser puppene hennes bra ut?"

Hun ser bra ut i intervjuet.

Hun må se bedre ut.

Synes du det?

Hun har jo munnen åpen på bildet.

Men hun er en god artist. Sann mine ord.

Du vil høre fra Liz Phair i lang tid.

Jeg var klar for å slutte det første året.

Hun ble en etablert artist i Canada etter debutalbumet fra 1988.

Sarah McLachlan er nå med oss fra hjembyen sin Halifax.

- Sarah, står til? - Hei.

Hvordan var det å vokse opp i Halifax?

Hvor lang tid har vi?

Sanger/Låtskriver

For meg, som en flink, kanadisk pike...

måtte jeg finne ut hvem jeg var.

Jeg skulle ikke ha meninger i oppveksten.

Jeg skulle ikke si noe.

Moren min var veldig streng.

Jeg fikk ikke lov til å gå ut å gjøre noe.

Jeg hadde ikke venner.

Jeg kunne ikke være meg selv hjemme.

Jeg visste du ville fortelle meg...

Hele barndommen besto av husarrest,

for de minste ting.

Det var fordi moren min ville ha meg hjemme, for å "beskytte" meg.

Jeg bønnfalt henne om å få bli med i et band.

Hun sa: "Ikke tro at du er noe.

Ikke tro at du vil få til noe

eller komme deg noe sted, fordi det skjer ikke.

Du vil feile."

Det suger. Jeg kan ikke tro det.

Så mamma var den første som presset meg

til å få troen på meg selv, ved å gjøre det motsatte

og si at jeg ikke var bra nok.

Jeg tenkte: "Jo da, jeg skal bli bra nok."

Jeg trenger folk som støtter meg

og som liker meg for den jeg er.

De personene var Terry McBride, manageren min,

Dan Fraser, turnémanageren min, og Marty Diamond, agenten min.

Det var gjensidig respekt.

Og det var viktig for meg.

Alle rundt Sarah og bandet hennes var åpne.

Sarahs tidligere manager

Du kunne se magien.

Jeg ville være den som holdt deg nede

Kysse deg så hardt At du mister pusten

Og etterpå tørker jeg bort tårene

Bare lukk øynene

På veien til berømthet Sarah McLachlan

McLachlan skårer på veien

Det skjedde så mye, så fort.

"Mot nye høyder" Sarah McLachlan...