Endeavour

De symmetriske fragmentene dannes-

- av kjernen som deler seg når den passerer et asymmetrisk sadelpunkt.

Nå tar vi den siste øvelsen en gang til.

Margaret Bell, konsentrer deg nå.

- En pakke gummi, sir? - Nei takk.

Postanvisning på ti shilling, takk.

SISTE NYTT OM POSTRANENE

UNGE MORSE

Flyet som slapp bomben over Hiroshima, -

- ble døptetter pilotens mor, Enola Gay Tibbets.

Og bomben, den motbydeligheten i magen hennes, ble døpt "Lillegutt".

Var Mrs. Tibbets stolt av sin egen lille gutt den dagen?

Si god natt til bestefar.

God natt, Bobby. Sov godt, da.

MORDER

Han hadde tjenestelue og det hele.

- Legitimasjon? - Jeg spurte ikke.

- Det gis kvittering når måleren tømmes. - Den skulle komme i posten.

- Må jeg bære tapet selv? - Nei, gassverket har rutiner for sånt.

Hvis det var alt, Mr. Greaves...

Dere får vel ikke fakket ham nå med alle disse postranene.

Vi skal gjøre vår beste.

Mitt navn er Bright. Politiinspektør Bright.

Først vil jeg takke førstebetjent Thursday-

- for å ha holdt tømmene med sikker hånd til jeg kunne overta.

For det andre...

For det andre vil jeg komme med en formaning.

Jeg skal ikke si noe vondt om min forgjenger.

Men hva reglementsbrudd angår, -

- vil dere se at jeg styrer med langt strammere tøyler.

Min utnevnelse må betraktes som en tabula rasa, et ubeskrevet blad.

Være greie mot meg, så skal jeg være grei mot dere. Fortsett.

"Rundt og rundt den raggete rusken den raggete rakker'n rant."

- Hva er det? - Den var litt billig.

Litt i din stil, det der. "Tabula rasa." Kjøss meg!

Du finner sikkert noe å gjøre, Jake.

- Ikke la dem herse med deg. - Det var ingenting.

Det grenser til ulydighet. Du er min hjelpemann.

Jeg vet hva de sier. Jobben burde gått til en overkonstabel, men du fikk den.

Du er her fordi du fortjener den.

Men bare se på deg. Har du sovet i den skjorta?

Førsteinntrykket er viktig, Morse.

Brått dødsfall i Southmore Road. De venter på klarsignal.

Takk, sir.

- Du skulle passet døra. - Beklager. Nattevakta tar på.

Jeg vil ikke høre om fordøyelsen din.

- Hvem er du? - Hvem som helst kunne tatt seg inn.

Skal det lyde sånn, vil jeg se legitimasjon - kvikt!

Jaså, det er du som er Morse.

- Strange. - Hva?

Det er meg. Jeg heter Jim Strange.

Patologen er her, hvis du vil snakke med ham.

Alt i orden, du kan kikke. Ingenting å være redd for.

Ikke noe blod, i hvert fall.

- Og dødsårsaken? - Alt tyder på hjerteinfarkt.

- Er hun ikke for ung? - Snakk med legen hennes.

- Digoksin, tyder på en hjertelidelse. - Dødstidspunktet?

Dødsstivheten er fullstendig borte. Altså før kl. 12 lørdag.

Hvem var hun?

Margaret Bell. Familien er i Rhodesia, ifølge miss Byng.

Vertinna. Hun drikker te hos naboen for å samle seg litt.

Det bor to andre jenter her, men de dro til Rhyl fredag morgen.

- Er det alt du vet? - Nei. Hun er vel college-student.

Dette er Beaufort-fargene. Hun kan ikke ha gått der.

- Hvorfor ikke? - De tar ikke inn kvinner.

Jeg har gått gjennom håndvesken. 30 shilling og et ubrukt kondom.

Det bor et evig håp i menneskets bryst.

Uoppnåelig, men endeløst og visst.

La meg vite hva legen sier, Morse.

Kom igjen nå...

Så flink, Bobby. Sånn, ja.

- Likte du å kjøre? - Ja.

Ikke vær sint. Jeg kom tilfeldigvis forbi.

Det gjorde du aldeles ikke, Pamela.

Jeg har med rent tøy til ham.

Takk, men det var ikke nødvendig. Frank kommer straks hjem til lunsj.

Jeg kan lage melkering. Bobby kan hjelpe meg.

Du kan ikke fortsette sånn.

Fem postran på to måneder. Innenfor tre mils omkrets.

- Men ikke i vårt område. - Vi bør nok være forberedt.

Fokuser på gassmåler-saken. Et av ofrene -

- er grandtante til visepolitimesteren. Jeg har lovet ham en rask løsning.

Ja vel, sir.

- Hvis det ikke var noe mer... - Jo, det var en ting til.

Du har jo en menig betjent som din hjelpemann.

Morse. Dyktig kar.

Alle er det, men rangordningen skal følges. Han har ikke gått gradene.

- Han har uvanlige egenskaper. - Han kom hit etter bare to år.

Ingen visste hva de skulle gjøre med ham.

Han har allsidige evner.

Et språkstipend er vel og bra, men han mangler erfaring.

Jeg lærer ham opp.

Jeg vil nødig at vi kommer skjevt ut med hverandre, Thursday.

- I like måte, sir. - På ditt ansvar, da.

Men bare på prøve. Blir det krøll, går han tilbake til vanlig tjeneste.

Miss Bell hadde en flaske Digoksin. Det er jo fremstilt av digitalis?

Og ganske farlig?

- Dr. Prentice? - Ja, ganske dødelig.

Også kalt revebjelle.

Men i visse tilfeller, som Margarets medfødte hjertefeil, -

- kan den styrke hjertemuskelen. Derfor er jeg i grunnen overrasket.

Overrasket?

Over hjerteinfarktet. Hvis hun tok medisinen, så...

- Da holder du meg orientert? - Ja visst.

- Hei, kjære. - Lunsjen er snart klar.

- Blås i lunsjen. - Ikke nå, Frank. Jeg har vondt i hodet.

Kanskje til helgen.

Pamela er her. Hun lager melkering. Skulle ønske hun ikke bare stakk innom.

- Kan du ikke snakke med henne? - Jo, hvis du vil.

Jeg sa du kunne kjøre henne til byen. Kan du ikke ta det opp da?

- Hun lånte skjerfet mitt sist vi møttes. - Når var det, Denis?

Vi hadde avtalt å gå ut fredag, men så... kunne hun ikke.

- Ta en røyk, det roer nervene. - Jeg røyker ikke.

- Og miss Bell? Røykte hun? - Nei, jeg tror ikke det.

Ditt...

Du og miss Bell. Var det et... helt og fullt forhold?

Hun var ikke den slags jente.

Hun var snill. Hun Io ikke av deg fordi om du ikke fikk alt på et sølvfat.

Er du her på stipend? Det er ikke noe å skamme seg over.

Få bryr seg om gutter som må lappe tøyet sitt selv. Hva så hun i meg?

- Hva har vi i dag, tro? - Mandag ost og sylteagurk, tirsdag...

Ikke ødelegg spenningen, den er halve moroa. Ost og sylteagurk. Ser man det!

Og dette brå dødsfallet?

Margaret Bell, 20 år, sekretær- student. Trolig naturlig dødsårsak.

Hun hadde en hjertelidelse. Tablettene burde holdt henne frisk.

- Glemte å ta dem? - Det var noen der den kvelden.

- Kjæresten. Hva så? - Nei, han røyker ikke.

Det regnet fredag kveld, men askebegeret i vinduet var tørt.

- Dr. DeBryn aner vel ikke uråd? - Nei, men...

Du kaster bort tiden. Ta heller for deg disse gassmåler-sakene.

Se opp for Mr. Bright. Han er litt nøye på regelverket.

Det er meg han har under lupen, ikke deg. Hold deg i skinnet og gjør jobben.

"Jeg skal til Moonlight Rooms med den du vet."

- Vet du hvem det kan være? - Hun nevnte en Derek på posten.

- Takk, Wallace. - Selv takk.

Detgjelder Margaret Bell. Hun døde fredag.

- Kjente du henne? - Ikke særliggodt.

- Vi var bare på hils. - Jaså?

Hun skrev at hun skulle møte "den du vet" på Moonlight Rooms fredag.

Vennene hennes mener at det var deg.

Jeg har vel sagt at jeg stakk innom av og til.

Men så havnet jeg på Legion i stedet.

- Legion? I kjedeligste laget, vel? - Fatter'n er medlem der.

- Du traff ikke Margaret senere, da? - Jeg traff henne ikke, sa jeg.

- Visste du at hun hadde kjæreste? - College-gutt? Ja, de sekretærene...

De valfarter hit for å kapre seg en mann med fremtidsutsikter.

- Jeg sa ikke at hun var sekretær. - Hørtes sånn ut.

Ha det, Wally.

- Morn, du. - Mr. Clark.

Derek...

- Det vanlige? - Ja takk.

- Han har vel ikke havnet utpå? - Det er bare en rutinesjekk, Mr. Clark.

- Han er en god gutt. - Det tror jeg nok.

Vi har fått opp plakaten. Politibetjent Nixon kom med den. Trivelig, ung kar.

Men det er skummelt at Kidlington ligger så nær.

Hvis noen oppfører seg mistenkelig eller snoker omkring...

Ranerne må ha kjent til rutinene, pengeleveranser og slikt.

Ring oss hvis noen oppfører seg mistenkelig.

- Hva gjaldt det? - Ikke noe. Ei jente jeg kjenner, er død.

Død? Hvordan da?

Aner ikke. De snakker med alle som kjente henne.

Mr. Truby fra regionkontoret kommer i kveld og skal gå gjennom regnskapet.

- Jeg går jo ut på mandager. - Ute hver kveld! At du ikke er blakk!

- Herrejesus! - Den slags språkbruk skal vi ikke ha her.

- Hvis moren din hadde sett deg... - Hun er død.

Hun er død, og nå er det bare deg, meg, fiskepinner, pensjonsbøker...

En verden uten ende. Halleluja, for faen!

Jeg har gjort mitt beste. Hva vil du?

Noe annet. Noe mer.

Ikke dette.

Hvem var han?

Bilen tilhører en dr. Cartwright. Deler praksis med dr. Prentice.

- Prentice? - Ja. Hvordan det?

Jeg var der i går. Han var legen til Margaret Bell.

Drept mellom kl. 21 og 24. Ett skudd avfyrt fra den døra.

Kula traff skallen 1,25 cm over og til venstre for øyehulen.

Og fant utgangsporten i bensømmen mellom isse- og bakhodebenet.

Og så endte den opp...

Sesam!

Ingen lommebok? Altså et ran. Betjent Jakes bør ta over operasjonsrommet.

- Morse er min hjelpemann. - Han kan forbli sjåfør og adjutant.

Men saken krever erfaring og høyere rang for å koordinere etterforskningen.

Dere gjør rett i å granske sykkelen.

Jeg husker en lignende sak i Freetown. Drapsmannen la igjen sykkelen sin.

Eieren bør kunne oppspores ut fra rammenummeret.

Jaså? I Oxford?

Morse mener at det er flere sykler her omkring enn noe annet sted i landet.

Sykler forsvinner, lånes eller stjeles. Ikke sant?

Jo, men hvis eieren ikke er keivhendt, kan det ikke være ham.

Keivhendt?

De har sikkert lagt merke til at fremre og bakre bremse-vaier er blitt byttet.

Han er en eldre mann, muligens med knappe midler.

Sykkelen er gammel og godt vedlike- holdt. Det tyder på sparsommelighet.

- Og han er beviselig distré. - Beviselig?

Han glemmer iblant sykkelklemmene. Buksetrevler har festet seg i tannhjulet.

Tvillstoff og lin, begge er svarte. Han går i festdrakt av gammel vane.

En universitetslærer.

Kanskje, men de knappe midlene tyder heller på en kirkens mann.

En prest som skyter noen på dass?

Dere luker vel bort tidligere straffedømte -