A Pinch of Portugal

Det er verdt å gjenta:

Hemmeligheten bak god mat er aldri å betvile

hvor god du kan gjøre den. Ikke sant, Anna?

- Jo, kjøkkensjef. - Så... slå dere ned med meg,

og nyt smaken av Sayulita.

- Herlig at du etter to sesonger... - Halvannen sesong.

...ennå tar bilder.

Jeg er som statisten som endelig fikk en replikk.

Takknemlig, men også vantro.

Du har jobbet for det, og han vil ha deg med videre.

Millie var her i tre sesonger,

og fikk sparken for... å ha tilsatt mer salt.

Vel, fortsett å gjøre som du gjør.

Jeg fant frem noen av Deans yndlingsoppskrifter fra Portugal.

- Og så noe ekstra. - Oi, lavendellam?

Det er yndlingskjøttet deres.

Det høres godt ut, men han foretrekker egne retter.

- Ikke vær en Millie. - Det ville jeg ikke våge.

Jeg er ferdig med denne skjønnheten.

- En toukers plan, time for time? - Halvtime.

- Vi får krysse fingrene for... - Ikke si det.

- Du vet nok hvor toalettene er. - Det bekrefter den gode uttalen min.

- Er det portugisisk for "enig"? - Ja da.

Hvor er Dean? Må vi ikke dra til flyplassen snart?

Bilene er her om en time. Han møter oss der.

Hvor da? På flyplassen?

Portugal.

- Hvorfor det? - Ja vel?

Kontraktsforhandlingene har tatt litt lenger tid enn forventet.

Gi dere. Dere vet hvordan han kan være.

- Jeg har hørt dette. - Ikke fra meg.

Vi skal snart filme sesong sju. Dean vil bare blære seg

og se hvor mye han kan presse ut av kanalen før han signerer.

- Lar de seg presse? - Ikke av meg og deg.

Avtalen er på plass innen vi lander. Vi kommer alltid til enighet.

- Jeg klargjør kameraet. - Snakket du med fyren fra markedet?

- Lucas venter på at du skal ringe. - Ja, vi ringer om hverandre.

Prøv igjen. Skaff grønnsaker, ikke nyhetssaker.

Olá.

- Olá. Hei. Er dette Lucas? - Nei, nei, nei, ikke glem den!

- Får jeg snakke med Lucas, takk? - Ja, skynd deg nå, Pedro!

- Hei. Snakker du til meg? - Ja.

- Snakker du engelsk? - Er dette Deans assistent?

Førstekokk, men ja, jeg heter Anna.

Hei, Anna. Vi gleder oss til dere kommer til Lisboa.

Takk. Jeg har noen oppskrifter som jeg trenger ingredienser til.

Beklager. Passer det dårlig?

Beklager. Fredag morgen er alltid... Hva heter det? Hektisk.

Tro meg, vi skal ta hånd om deg. Send ingrediensene på e-post,

så møter jeg deg her når det passer.

Greit... Hallo?

Jeg antar at du kjenner henne?

- Hei, mamma. - Gi meg et smil.

Det er alltid fint å se deg, men du må ikke komme hver gang jeg drar.

Tuller du med meg? Jeg elsker det. Og det tok meg kun to timer.

Og vennene våre elsker å se bilder fra kulissene.

- Nå, hvor er Russ? - Han jobber. Hvordan det?

Det er alltid kjekt å treffe ham.

Faren din tror fortsatt at dere to kanskje...

Vi har prøvd, mamma, men vi er bare venner nå.

Ok, men vi er glade dere er sammen, for Lisboa er langt unna.

- Men det blir spennende. - Ja, veldig.

Kunne ønske dere kunne komme. Det blir mer glamorøst enn dette.

Ikke tenk på oss. Jeg ville bare se deg.

Pappa også, men kommunen betaler godt for å få strømmen igjen i hovedgata.

- Han hilser. - Hva har dere funnet på nå?

- Det er bare litt reiseutstyr. - Adaptere og omformere?

Jeg la oppi litt melatonin og et glass peanøttsmør også,

i tilfelle du trenger det eller har hjemlengsel.

- Det er vanskelig å finne der borte. - Det var omtenksomt. Takk.

Ingen årsak, vennen. Vi vil bare at du skal være beredt.

Det er ikke som dineren. Det er Hollywood.

Ikke akkurat Hollywood,

men ja, jeg skal holde hodet lavt og styre unna drama.

- Særlig siden sjefen låter som en... - Mamma!

Vel, det jeg mener, er lykke til, vennen.

- Ring oss om du trenger noe. Kos deg. - Det skal jeg.

Det skal jeg. Jeg lover.

Tenk at vi skal jobbe her. Dette er slående vakkert!

Det er Dean. Hva forventet du?

- Deler du wifi-passordet med meg? - Ja.

Jeg er skrubbsulten. Blir det lunsj?

- Hvorfor spiste du ikke på flyet? - Olivenene rørte ved kyllingen.

- Du tuller, ikke sant? - Oliven er onde.

Herregud, da!

La meg gjette. Er velkomstkurven for liten for Dean?

Nei. Hva for noe? Nei, det går bra. Ikke tenk på det.

- Det hørtes ikke bra ut. - Nei.

- Jeg skal møte Lucas klokken tolv. - Ok, dra. Jeg sikrer deg et fint rom.

Nei, nei, nei. Det er ingen inngang. Ta til høyre og gå mot skiltet.

- Bare gå den veien. - Beklager, portugisisken min er...

Ok, det er ingen inngang. Det står "kun leveranser".

Å ja, jeg skal møte noen. Sjefen?

Hva enn dere kaller personen som leder markedet.

Lucas. Ja, Lucas.

Du må være Anna. Hyggelig å møte deg.

- Hei. - Hei.

- Hvor er filmcrewet? - De kommer seg på plass i villaen.

- Jeg trodde dere skulle filme dette. - Nei.

Programmet handler om fine dining, så vi går ikke utenfor kjøkkenet.

Gjestene kommer til oss.

Ok, men markedet er selve hjertet i portugisisk kokekunst.

Ja, jeg er enig.

Derfor trenger jeg de beste råvarene jeg kan få tak i.

Markedet blir som en smaksprøve på vår utmerkede kokekunst.

- Jeg gleder meg til å se inne. - Ja, la omvisningen begynne.

De er helt ferske.

Obrigada, senhor.

- Nå? - Utmerkede. Og en fornuftig pris.

Vi er et paradis for alle som elsker østers.

Synd Dean ikke er her. Markeder kan inspirere kokker.

Ja, skjønt kokken vår foretrekker at matlagingen følger planen,

mens samtalen er spontan, ikke motsatt,

men han bruker de beste lokale og ferske råvarene.

Så han sender førstekokken sin?

Ja, jeg liker så godt de ulike fargene og luktene.

Vi jobber tett med bøndene for å skaffe det beste av alt.

- Vil du smake på litt brød? - Ja visst!

- Dette er typisk for oss. Carcaça. - Carcaça.

- Jeg elsker å være her allerede. - Deilig?

Godt?

- Jo, men mobilkameraer er... Hei. - Hei. Du er tilbake.

Ja, etter en givende omvisning av senhor Lucas,

som vet hvor man finner det beste av alt.

Alt? Det er en dristig påstand.

Ja. Portugisisk er ibero-romansk, så "dristig" oversettes til "vakker".

Du er tilbake. Topp. Vær så god. Ny plan.

- Er Dean her? - Ikke enda.

Vet vi når han kommer?

Om noen dager, så enn så lenge holder vi oss til tidsplanen.

- Hvordan da? - Bare vent...

Vi har deg.

- Meg? - Ja.

- Jeg er ingen programvert, så... - Det vet jeg godt.

Det er bare midlertidig.

Du gjør alt forarbeidet, så se til at du har alt til episoden.

- Og etter det? - Så filmer vi B-rollen,

intervjuene og alt, med deg istedenfor Dean.

Når han kommer tilbake, skjøter vi ham inn i programmet.

- Hvordan funker det? - Jeg vet ikke, men det må gå.

Ok, så jeg skal gjøre begges jobb,

- men jeg tar egentlig over for Dean? - Midlertidig.

Og om jeg ikke gjør det?

Da flyr de oss hjem igjen, og ingen får betalt.

Ikke noe press, altså.

Beklager, jeg må ta denne. Blir du med meg?

- Hvorfor er telefonsvareren full? - Jeg trenger et stort glass å fylle.

Super Bock eller Sagres? Hva velger du?

Super Bock, Portugals uoffisielle øl.

Du vet at dette er en fryktelig idé.

- Å drikke øl? - Nei.

At jeg tar over for Dean, om så midlertidig.

Du gjør jo det meste uansett.

Ja, forarbeidet, ikke filmingen eller intervjuene.

- Folk vil ha Dean. - Det var sjenerøst sagt.

På TV. Du vet hva jeg mener. Han er personligheten.

Du har en topp personlighet. Hva? Du har jo det.

Det er ikke første gang du har bydd på deg selv.

Om du henviser til da jeg prøvde å kysse deg,

- så var det lenge siden... - Et år siden.

- ...og jeg syntes du flørtet veldig. - Det gjorde jeg. Jeg er australsk.

Nå vet jeg det. Og i tillegg avviste du meg.

Nei, jeg satte vennskapet først, og se på oss nå, bestevenner.

Jo, men du kunne ha funnet et bedre eksempel.

Jeg snakket egentlig om den dagen Millie fikk fyken.

- Å ja, den dagen, ja. - Ja, "den dagen".

Du sa du begynte som servitrise.

Da vi kom til restauranten, var du kjøkkensjef.

Dineren var eid av familien min.

Ok, men det fanget oppmerksomheten til en kokk med to Michelin-stjerner.

Du kunne ha steppet inn bare for episoden,

men da Dean tilbød deg jobben, takket du ja.

- Dette er noe annet. - Slett ikke.

Programmet trenger deg, som den gangen.

Blir han ikke sur?

Han sparket Millie for å ha justert en oppskrift,

og hun studerte ved Culinary Institute of America.

Hva gjør han når en diner-kokk tar over hele programmet hans?

Ikke rakk ned på deg selv.

Og det er kanalen som spør, så du har ikke noe valg.

Det er bare midlertidig. Noen gir etter snart.

Vi må bare klare oss frem til Dean kommer.

Det er vår beste sjanse, så ikke kløn det til.

Takk, kompis. Nå kan jeg slappe av.

- Jeg bare tuller. - Jeg skal si ifra hvordan det går.

Gode nyheter. Gjesten kommer.

Han bekreftet nå. Vi må få oss hvile, for i morgen skal du være Dean.

- Midlertidig. - Er du klar for det?

- Anna Dean Wells? - Nei, det...

- Ja, kanskje bare Anna. - Greit, "bare Anna". Er du klar?

Da gjør vi det.

Slå dere ned med meg og nyt smaken av Portugal.

Slå dere ned... Slå dere ned med meg...

Slå dere ned med meg...

Hva er det?

- Hvorfor ser du sånn på meg? - Du trenger ikke mer koffein.

Det er bare min tredje espresso.

- Dunkingen stresser meg. - Beklager, jeg er litt nervøs.

- Nei, tuller du? - Ja, det hadde du også vært.

Eller kanskje ikke, men hvordan er det mulig?