ആദ്യത്തെ 192 വരികൾ.
Pust, Frøydis.
- Pust. - Ikke rør meg!
Tiden er nesten inne!
Pust, Frøydis.
La oss få lagt deg ned. Frøydis.
Ikke rør meg!
Vakter!
Mordere! Jeg stoler ikke på dere!
La meg hjelpe deg.
Du er her nå, men du må la oss hjelpe deg.
Jeg trenger ingenting fra dere.
Du vil vel at den nyfødte skal være trygg?
Vi er trygge. Gudene vil beskytte oss.
Gå!
Arabisk er de lærdes språk.
Det er presist, så lærde i hele den kjente verden
kan utveksle ideer, debattere og argumentere uten misforståelser.
Når du kan forstå dette, kan du åpne alle dører…
Selv de som er vanskelige å åpne?
Du lærer raskere enn jeg forventet.
Vi traff noe!
Hva er galt?
Roret er ødelagt! Fir seilet.
Vi trenger et metallbånd.
Kan du reparere det?
Ikke uten en smie.
Det er en i Kodak.
- Hvor langt unna? - Ikke langt.
En dag i båt, men bare noen timer over fjellet.
Da slår vi leir her. Leif og jeg går.
Har de et marked? Kanskje alle kan dra.
Nei. Dere må vokte båten.
Og vær årvåkne. Det er farlig å ligge til land.
Allfader.
Du må ha ført meg hit av en grunn.
Send
valkyrjen Eir til meg.
Og fyll meg
med styrke
i denne nødens stund.
Bryr du deg ikke om henne og barnet?
Frøydis har blitt tatt godt vare på.
Hun er sterk.
Men hva med folket?
De hører og ser på, Hårek! Siden massakren har de vært forvirret.
Jeg er ikke bekymret for folket.
De vet de gjorde en feil.
Og de vil be om tilgivelse, som barn.
I motsetning til…
…Jørund.
Jeg fortalte deg det.
Han var tiltrukket av en jente på utsiden og sliter med tapet.
Men det går over.
Jeg håper det.
Hva gjør jeg galt?
Ikke sikt på fisken.
Sikt dit fisken vil være når pilen treffer vannet.
Bra.
Fem til, nå.
Vi er sultne!
Selv om du er nydelig,
er jeg mer interessert i medaljongen du bærer om halsen.
Det er bare et halskjede faren min ga meg.
Jeg tror ikke det. Jeg har sett et lignende før, i Konstantinopel.
Vi vet begge at det halskjedet er spesielt.
Gå.
Gå!
Vis meg nåde.
Vask bort min urettferdighet og rens meg fra min synd.
Hva sa Godwin til deg om Bjørnen?
Jeg har aldri hørt navnet.
Takk, prinsesse Gyda.
Hun hadde satt pris på besøket ditt.
Jeg kondolerer, jarl Godwin.
Jeg håper smerten går over.
Jeg også.
Det hjelper å se deg her.
Det har vært plyndrere her.
Så ikke noe blomstrende marked.
Se etter metall.
Hva tror du?
Det er nok å jobbe med.
La oss fyre opp og se hva vi får til.
Noen kommer!
Er han en petsjeneger?
Ser ut som en væring.
Noe lukter godt.
Jeg har gode hensikter.
Bare lenge siden jeg har sett en båt her.
Jeg er overrasket. Hvem tilhører den?
Den er min.
Det er en fin båt. Hvor skal dere?
Konstantinopel. Om vi kommer forbi petsjenegerne.
Dere har valgt en god tid. De er ikke så ille som før.
Hva mener du?
Det har ikke vært handel, ingen å rane,
så mange av stammene har dratt øst for Volga,
der det finnes bedre bytte.
Du er slavehandler.
Ja. Jeg heter Gestr. Og du?
Jeg heter Baggi.
Du må være en mektig mann, Gestr.
Det er én ting å ha slaver i Novgorod eller Kiev,
der lover beskytter din eiendom,
men å gjøre det her ute der kun den sterkestes rett gjelder…
Jeg respekterer deg.
Jeg ser at båten deres mangler ror.
Det blir reparert i Kodak.
Så det er flere av dere.
Bare to.
De har fantastiske håndverkere der.
Er dette din petsjeneger-slave?
- Han er veiviseren vår. - En blind petsjeneger som veiviser?
Du vet ikke hvem dette er, hva?
Dette er khanens savnede bror, Kurya.
Da deres veivisers bror ble den nye khanen,
stjal han kona hans, blindet ham
og tvang ham til å høre på mens khanen voldtok henne hele natta.
Dagen etter, mens khanen sov,
satte Kuryas kone ham fri og hjalp ham å flykte.
Khanen slaktet henne for det,
og drikker nå vin hver kveld av et sølvbeger laget av hodeskallen hennes.
Og utlovet en dusør for brorens hode.
Er han verdt penger?
Mye penger.
Det er på tide at du går.
Ja, så klart.
Nyt måltidet!
Reis trygt, min venn.
Snakket han sant?
Er det utlovet en dusør for deg?
- Ja. - Hvorfor kom du tilbake da?
- For å drepe broren min. - Vi har ikke mye tid.
Tid til hva?
Han vil komme tilbake med andre.
- Hvorfor tror du det? - Det hang et dusin kaniner fra salen hans.
Han har flere å fø på.
Hva ser du i Mariam?
Hun er et skattkammer av kunnskap.
Og hun har lært meg å lese og skrive.
Grønland er et tøft sted.
Vi må være mer dyr enn mennesker.
Mariam har vist meg en væremåte… hinsides det.
En verden av tanker og ideer.
Jeg ser noe annet. Du elsker henne.
Hva om jeg gjør det?
Hun er døende, min venn.
Jeg har sett deg såret før, da Liv døde.
Jeg vil ikke se deg såret slik igjen.
Ikke bekymre deg for meg.
Jeg kan takle det.
Vi vil trenge alle når væringene kommer.
Gestr.
Slipp løs kvinnene.
Nei, de er min eiendom.
Gå inn i lasterommet.
Gå inn, ellers dreper jeg henne!
Gestr, væringene er tyver. De kommer tilbake for å ta alt.
Nei, dere er tyver! Alle sammen! Kom dere av båten min!
- Jeg tenkte på Frøydis i dag. - Virkelig?
Jeg vet ikke om jeg vil høre dette.
Når jeg kommer tilbake fra Konstantinopel rik,
skal jeg kjøpe en båt, seile til Jomsborg og gifte meg med henne.
Hva får deg til å tro at hun vil ekte deg?
Jeg tror min suksess vil vise hva jeg er verdt.
Hva er det?
Jeg kjenner det uttrykket. Det er noe du ikke sier.
Hjelp meg med denne.
Vi må bøye den mens den er varm.
Hva enn du gjør, ikke slipp, forstår du?
Ja.
Harald.
Ja?
Frøydis bærer ditt barn.
Hvor lenge har du visst det?
Siden vi forlot Norge. Hun ba meg love å ikke si noe.
Din jævel. Jeg trodde du var min venn.
Jeg er din venn, derfor har jeg ikke sagt det.
Du kan slippe.
Leif…
…det er mitt barn.
Og hun er min søster.
Hun forsto at om du visste at du skulle bli far,
ville du ikke dra.
Og hun har rett.
Og du,
du ventet med å si det til jeg ikke kunne dra tilbake.
Fordi du hadde gjort det. Norges fremtidige konge.
Og det hadde ikke hjulpet deg.
Eller henne.
Hallo.
Min sønn.
No comments yet. Be the first to leave one.