You'll Never Find Me

Ha deg bort.

Pell deg bort, sa jeg!

Hallo?

Hva er det?

Unnskyld, men kan jeg komme inn?

Hvorfor?

Jeg trenger virkelig skyss.

Skyss?

En biltur, bare inn til byen.

Takk.

Unnskyld. Været er helt ellevilt nå.

Vet du hva klokka er?

Nei.

Kan du gi meg et øyeblikk?

Og vennligst lukk døra.

Takk, men jeg blir ikke værende.

Jeg trenger bare skyss inn til byen.

Du søler til hele gulvet mitt.

Beklager.

Hvorfor kom du hit?

Jeg vet ikke. Jeg bare løp.

Jeg er redd du har banket på feil dør.

Bilen min har vært rar i det siste.

Vel... er det noen busser som går herfra?

Ikke klokka to om natta.

Du har kost deg i kveld.

Jeg har vel det, ja.

Beklager det i sted.

Det kommer ungdommer hit. Ville, jævla unger i parken.

De banker på døren min til alle tider av natten.

Når jeg til slutt åpner døren, er det ingen der.

Det må være irriterende.

De synes det er morsomt.

Jeg har aldri skjønt hvorfor.

Vil du ta av deg skjorta?

Jeg kan slenge den på varmeovnen.

- Nei, jeg blir ikke. - Det tar bare et øyeblikk.

Har du en telefon? Jeg kan ringe etter skyss.

Det går bra. Gi den til meg.

- Har du badet? - Ja.

Merkelig tidspunkt for denslags.

Jeg var på stranda tidligere i dag. Jeg må ha sovnet.

Jeg er alltid på feil sted til feil tid.

Stranda?

Har du løpt hit fra stranden?

Ja.

Sett deg ned et øyeblikk.

- Jeg hadde ikke tenkt... - Det går bra. Sett deg.

Knokene dine trenger hvile etter å ha hamret på døren min.

Vil du ha te eller noe?

Nei, takk.

Jeg tar gjerne en røyk, hvis du har.

Nei, dessverre.

Er det greit om jeg låner telefonen din?

Jeg trenger bare skyss. Innkvarteringen min er ikke langt unna.

- Jeg skjønte at du ikke var herfra. - Ja?

Jeg har ikke sett deg i husvognparken før.

Du bor ikke her og er langt hjemmefra,

så jeg antok at du hadde gått deg vill.

Og svømming på denne tiden av året?

- Ikke si at det er krokodiller. - Krokodiller?

Nei.

Kanskje hypotermi.

Men jeg må innrømme...

Det er et merkelig tordenvær.

Det oppstår vanligvis i de varme månedene.

Det er noe med luftfuktigheten.

Du er gammel nok, ikke sant?

Til å drikke? Ja, selvsagt. Takk.

Jeg har virkelig lyst til å ta den telefonen.

Ja, det stemmer. Beklager.

Til telefonkiosken.

Jeg har ikke telefon.

Det er en i hosvognparken.

Jeg følge deg dit når været letter litt.

Takk, men hvis du sier hvor det er, kan jeg gå selv.

Det er ganske langt å gå.

De låser portene ved midnatt, så ingen biler kan kjøre gjennom her.

Ellers ville frontlysene lyst gjennom gardinene.

Noen av de merkeligste beboerne her trodde de fikk politiet på besøk.

Høres ut som du har noen interessante naboer.

Ja, det er én måte å beskrive dem på.

Paranoide.

Som meg, antar jeg.

Som alle andre som har gjort ting i livet som de kan bli paranoide av.

Tusen takk for håndkléet og pengene.

Men jeg bør vel komme meg av gårde.

Jeg tror ikke det lar seg gjøre.

Det var det jeg sa i sted. Porten er låst.

Jeg har en nøkkel, men da må jeg bli med deg.

- Været blir nok snart bedre... - Jeg vil ikke oppholde deg mer.

Jeg finner nok en vei ut.

Beklager.

Selvfølgelig.

Jeg bør vel vente til skjorta mi har tørket.

- Har du bodd her lenge? - I husvognparken?

Veldig lenge.

Jeg vokste opp ved kysten og bodde i byen i 20-årene.

Etter at jeg mistet jobben, bestemte jeg meg for å flytte igjen.

Finne et rolig og billig sted.

Da har vi noe til felles.

Hva da?

Arbeidsløshet.

Det går visst aldri over.

Jeg jobbet som elektriker før.

Jeg var ganske dyktig også.

Helt til jeg stakk et skrujern inn i en strømførende stikkontakt.

Fikk du sparken da?

Nei, jeg sa opp.

Etter den episoden,

føltes det å bruke skrujern på vanlig vis litt...

Kjedelig.

Ingen forteller deg...

...at frykt og begeistring er identiske følelser.

Det er derfor folk stikker gafler nedi i brødristere.

Det er derfor hopper de ut av fly,

sniffer kokain og raner banker.

De innbiller seg at de skal dø...

Bare for å vekke sansene.

Hva sier det om mennesker, tror du?

Hvordan hjernen vår tolker glede og fare som det samme...

Som en jævla sverm av møll.

Hvor bor du?

Huset mitt. Det er ikke langt herfra.

Huset ditt?

Hotell.

Alt er litt langt unna herfra.

Har du aldri vært her før?

Du ser kjent ut.

Du begynner å bli blå.

- Vil du ta en dusj? - Nei, det går bra.

Skjorten din tørker ferdig imens.

Jeg vil bare ringe etter skyss.

Jeg viser vei etter at uværet har roet seg.

Du skjelver. Ta en dusj.

Telefonen går ingen steder.

Det er den første døra til venstre.

Hva?

Det ligger en tørr genser på benken der.

Skjorta di er ikke tørr ennå.

Du lager vel ikke mat til meg?

Hermetisk suppe er ikke matlaging.

Bare noe du kan varme deg på mens skjorta di tørker.

Eller tar fyr. Den ovnen er ikke helt god.

Er du gift?

Nei. Det tilhørte en tidligere kjæreste.

Du kan beholde den, hvis du vil.

Hva med deg?

Gift? Forlovet?

Nei, absolutt ikke.

Jeg klarer knapt å ta vare på meg selv.

Så du er en fri sjel?

Fri sjel... Den likte jeg.

Det får alle tabbene i livet mitt til å høres hyggelig ut.

Var det derfor du kom hit?

Hit?

Jeg mener, generelt.

Å reise alene virker...

Dumt?

Jeg skulle til å si ensomt.

Nei, det er dumt. Men det er det vi gjør, alle sammen.

- Hvem? - Kvinner som meg.

Vi havner i uheldige situasjoner

og blir sjokkerte når det ikke går bra.

Det virker som om vi blir tiltrukket av ulykkelige avslutninger.

Som en jævla sverm av møll.

Blir du ensom av å gjemme deg helt her ute?

Gjemme meg? Hvorfor tror du det?

Folk flytter og sier de vil ha et roligere nabolag,

eller en billigere bolig.

Men i realiteten flykter de fra noe.

Som om feiltrinn kan kastes i en klescontainer,

eller begraves i en hage, og så er det ute av verden.

Men det spiller ingen rolle hvor du gjemmer deg.

Til sjuende og sist får vi bare springvann med annen smak.

En ny kulisse for elendigheten vår.

Jeg må si jeg er overrasket over hvor selvbevisst du er.

Noen kvinner klandrer andre for sine egne dårlige valg.

Går det bra?

Ja. Det går bra. Jeg er bare...

Bare litt trøtt etter jobb.

Jobb?

Det er min skyld.

Jeg skulle ikke ha tilbudt meg å låse.

Så...

hva har du gjort i kveld?

Hva mener du?

Før jeg kom.

Hvorfor sov du ikke?

Jeg sover ikke så mye.

Hvorfor ikke?

Jeg vet ikke.

Jeg faller ikke like lett i søvn lenger.

Når du er ung, er søvn bare positivt.

Drømmene dine er bare tåpelige tegnefilmer.

Når du blir eldre, endrer det seg.

Tankene dine setter seg fast og blir forvrengte.

Hjernen din svikter.

Som en ripete CD-plate som hakker,

og ulogisk hopper frem og tilbake,