I Swear

Mine damer og herrer, vennligst trekk inn i salen.

Du er fin. Veldig flott.

Jeg kan ikke, Dottie. Kan de ikke bare sende meg den?

John, det er en utmerkelse, ikke en pizza.

Du får en av de største hedersbevisningene.

- Unnskyld, hvor er utgangen? - Rett nedi gangen.

Jeg stikker. Jeg sier bare noe jeg angrer på.

Du kan ikke si noe hun ikke har hørt før.

Hun er verdensvant. Hun er mor og bestemor.

- Hun er dronningen. - Stopp nå, og hør her.

Du er her fordi du har fortjent denne ordenen.

Like mye som enhver annen her i palasset.

- Det begynner nå. - Hold av plasser.

- Nei. Jeg kan ikke. - Davidson.

Nå får du ræva di inn der og gjør oss stolte.

Kom igjen.

- Sier jeg noe, er det din skyld. - Det er det jo alltid.

Faen ta dronninga!

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

Unnskyld, alle sammen. Unnskyld, Deres majestet.

- Hei, Kenny. - God morgen. Du er sen igjen.

Det var fryktelig trafikkork. Fruktbomber, en pakke.

Fruktbomber, en pakke. Notert.

God morgen.

Hvordan går det?

- Hei, John. - Hei, mr. Big.

- Du får vondt i ryggen. - Det går bra.

- Har du pusset støvlene til kampen? - Ja.

- Og de har fått lærfett. - John, vi skal handle etter fotball.

Vi kan møtes på bussholdeplassen.

- Må jeg? - Ja, du skal på videregående nå.

Jeg jobber ved parken i dag. Kanskje jeg kommer og ser.

Kom igjen! Gå på ham!

- Kom igjen! Du må takle ham! - Ikke i boksen, Napier!

Du takler ikke i boksen. Utenfor! Hva gjør du?

- For en klovn! - Hva skjer, Billie?

- Napier ga dem et straffe til. - Slapp av. John redder den.

Faen.

Heia, John!

Heia, Johnny!

Ja! Ja, John!

Bra! Bra! Sånn! Kom an, gutter. Vi kan fortsatt rekke det.

Kom.

SKOLESTART

Billie sa det var den beste redningen han hadde sett.

Han sier han har en kompis i Berwick Rangers.

Stikk inn skjorta, John.

Kanskje jeg til og med kan få en proff-prøvetrening.

Rett på slipset, John.

Far kom for å se. Han gikk helt amok.

- Han slo i luften og alt mulig. - Skynd deg.

- Hvordan føles det? - Litt rart.

- Stort. - Du må kunne vokse i det.

Stå stille.

- Sånn. - Kan jeg skifte?

Nå må jeg bare finne sko til deg.

- Kanskje jeg drar ut og fisker. - Herlig. Det er avslappende.

Hva tenker du om å gå på videregående?

- Jeg er litt nervøs. - Det går nok bra.

Bare ligg unna bråk.

Og gjør deg umake, John.

Selvfølgelig. Det gjør jeg alltid.

Velkommen til første dag på Galashiels videregående.

Dette er en stor dag. Begynnelsen på det som vil vise hvem dere er.

Her bestemmes det hva dere vil oppnå resten av livet.

Mitt ansvar er å sørge for at dere utvikler potensialet deres fullt ut.

Hva manerer og personlig fremferd angår -

krever jeg høyeste standard.

- Er det forstått? - Ja.

- Hei, Murray. - Hei, John.

- Hvordan går det? - Fint.

Mine damer.

- Hvordan går første skoledag? - Fin.

- Hva heter du? - Hvorfor skulle jeg si det?

Hvorfor? Fordi du kanskje vil gå på kino med meg.

- Og hvordan skal du betale for det? - Jeg går med avisen. Jeg er rik.

- Gi deg. - Det stemmer. Han er rik.

Spis nå, William.

Hva fikk du til lunsj, John?

Pommes frites.

- Bare pommes frites? - Ja.

- Så pommes to ganger på en dag. - To ganger på en dag?

Der må vi passe på, så du ikke får kviser.

- John. Ketsjup. - Unnskyld, mor.

Jeg snakket med Billie i dag.

Hans venn fra Berwick Rangers, den talentspeideren.

Han kommer og ser deg spille.

Mener du det?

Den redningen på straffe må ha gjort utslaget.

"Jeg drømmer om en Leda-figur, bøyd over en døende flamme.

Hennes fortelling om en hard reprimande,-

en ubetydelig begivenhet...

...som gjorde en dag full av lek til en tragedie.

Som hun fortalte, virket det...

- Som hun fortalte, virket det... - John, er du okei?

...at våre sinn smeltet sammen...

...sammen... sammen...

- John, hva foregår? - Noen har satt strøm på stolen.

John.

- Kan jeg gå på toalettet? - Ja. Få styr på deg selv.

Kom igjen. Kom igjen.

La meg være.

- Stikk av! - Bare en tic.

- Hold opp. - Å nei, nå har jeg fått det.

- Se på John. - Hei! Stikk av!

- Se ham på. Du er rar. - Forsvinn.

- Hvordan gikk det på skolen, Sharon? - Fint.

- Fortsatt samme klassekamerater? - Det er litt annerledes nå.

- Det er mest annerledes i idrett. - John.

- Hva gjør du? - Ikke noe. Bare glem det.

Hva er dette for noe vås?

- Jeg vet ikke. - Ikke tøys ved bordet.

- Jeg vil ikke snakke om det. - John.

- John, hvor skal du? - John.

Ikke la maten bli kald.

Spis, alle sammen.

Hva driver han med?

- John, hva er det med deg? - Ikke noe.

Det må jo være noe, sånn som du oppførte deg.

Altså...

Jeg har fått noe med halsen og øynene.

Rykninger. Trekninger.

Du gjør det ikke nå.

Det er bare noe du innbiller deg, John. Ta en bad, og gå i seng.

Du er bedre i morgen.

- Hei, Kerry. - Hei, John. Dette er mor.

Du går friskt på, du? Ber henne ut første dagen.

- Vi skal bare se en film. - En passende film?

- Passer den til aldersgruppen? - Jeg tror det.

Banner de i den?

- Det tror jeg ikke. - Det tror du ikke.

Hva handler filmen om?

Den handler om en mann som går i dameklær.

Det var ingen god start. Den skal dere ikke se.

- Mor, da. Herregud! - Pass på tonen, Kerry.

Ikke noe surr. Okei?

Mine damer og herrer, deres projeksjonist er Eric.

Han har en jobb som gjør tørst. Og det er han god til.

I motsetning til dere har han ikke tid til en leskende Kia-Ora.

Sug pikken min! Unnskyld! Kerry!

- Unnskyld, Kerry. - Hold deg vekk, perverse dust!

Jeg sa jo at jeg ikke ville ha noe surr.

- Ut. - Unnskyld.

Takk.

Kan jeg sette meg her?

Sitt ned.

- Nå. Er alle førsteårs elever? - Ja.

- Trives dere? - Ja.

Hva syns dere om skolematen?

Jævlig dritt!

Unnsk...

Unnskyld. Det var ikke meningen.

- Hva heter du, unge mann? - Davidson. John Davidson.

Hvilken hånd skriver du med, om jeg må spørre, Davidson?

Alt jeg ber om, Davidson,-

- er en forsikring om at dette aldri skal gjenta seg.

Ja. Det lover jeg.

Jeg skåner deg for å kontakte foreldrene den første uken.

Men må jeg å kalle deg inn hit igjen...

- Ja. Takk. - Ut.

John, kom her.

- Hva er det med halsen din? - Jeg har bare litt vondt i nakken.

- Og hva med hånden? - Hvilken?

Den du ikke bruker til å hindre ballen i å havne i nettet.

- Ikke noe, Billie. - "Ikke noe, Billie."

Kameraten min skal se på i dag. Du må spille godt, okei?

- Okei? - Okei, Billie.

Kom her. Kom her. Ser du hva du har her?

Bruk begge hender. Begge hender.

- Okei? Kom igjen. - Det skal jeg.

Som Archie Gemmill. Kom igjen.

- Konsentrer deg, John. - Begge hender.

Våkn opp, John! Kom igjen! Begge hender!

- Hva gjør du? - To hender!

- Billie. - Gerry, hvordan går det?

- Er det gutten? - Ja. Johnny Davidson.

- Er han handikappet? - Nei, han er bare nervøs.

Kom igjen, John. Øynene på ballen.

Kom igjen. Ta den. Ta den.

Har du fått meg hit for det?

Han pleier å være god. Jeg vet ikke hva som er galt.

- Gerry, Gi gutten en sjanse. - Våkn opp! Du kaster bort sjansen.

Han kastet bort sitt livs sjanse. Og han oppførte seg som en klovn.

Talentspeideren kom hele veien fra Berwick Rangers.

- Han kan høre deg. - Han skal høre meg.

Jeg skammet meg i dag! Jeg er lei ham, og jeg er lei dere!

Så det er min skyld at han spilte dårlig?

- Hvorfor oppfører han seg sånn? - Han er redd for deg. Du skriker jo.

Kan jeg melde meg til å passe klassens kanin her hjemme?

Det er et for stort ansvar å gjøre rent i buret.

- Unnskyld. - John, hold opp.

- Unnskyld. - Hold opp, er du snill.

Jeg kan godt plukke kaninperler. De er som solbær.

- Forpulte kaninlort! - John!

- Unnskyld. - Du behøver ikke si det.

- Det var ikke med vilje. - Det er som på fotball.

- Hva er det for noe vås? - Å, John!

- Hva faen...? - Vekk fra bordet. Jeg har fått nok.

- Han spytter. Det er ekkelt! - Har du fått nok? Jeg har fått nok!

Gå, du. Ned på puben, som vanlig.