The Heart (Hjärtat)

Det hørtes naivt ut da folk snakket om kjærlighet.

Jeg og mine venner så tidlig hvordan våre mødre–

tok mer ansvar enn våre fedre.

Hva er kjærlighet om samfunnet ikke er likestilt?

Jeg likte sex. Jeg hørte på Lil Kim–

–og så "Sex and the City" lenge før jeg hadde sex.

Samantha var idolet mitt. Det verste jeg kunne tenke meg–

–var å bli en ulykkelig kjæreste, en kjøleskapsjente.

Det viktigste var å være fri.

–Ok, Mika. Din tur! –Nei, men jeg onanerer ikke.

Så latterlig du er, klart at du gjør det!

–Alle onanerer. –Ikke skam deg.

Hadde jeg gjort det, hadde jeg sagt det.

–Hva er du redd for? –Jeg er ikke redd for noe.

Jeg kan ha telefon– og SMS–sex.

Men å ligge og onanere, nei! Jeg fatter det ikke.

Om jeg vil komme, har jeg sex med noen.

Men det er to ulike ting. Å ha sex med en person–

–er noe du deler med noen. Onanere gjør du for deg.

Sex må ikke være en romanse som du deler med noen.

Det kan være som å trene, liksom.

–Kutt ut... –Hva?

Det kan det! Som: "Jeg vil komme." – "Jeg også."

–Og så bam, bam, bam. –Sexy...

–Jeg har lighter. –Takk.

–Så, foto, altså... –Ja. Kanskje jeg slutter.

–Jeg fikser ikke festene. –Er det grunnen?

–Et år, kom igjen! Ingen danser. –Det er sant.

Og at den eneste bra musikken i kveld,–

var fra din iPhone.

–Syns du? –Ja, du har jævlig bra musikksmak.

–Jeg studerer musikk, så jeg vet. –For en ære! Takk.

Faen, nå drar alle.

Kanskje jeg også bør dra hjemover.

Skal vi gå hjem til meg? Hva?

Jeg må nok gå. Jeg skal opp tidlig.

–Jeg burde ha gått for lenge siden. –Greit. Sikker?

Nei, det er jeg ikke.

Men det kan gå mer enn en uke,–

før skolen går dårlig.

–Det var soft å prate med deg. –Samme.

Lykke til med etterfesten.

Å, så snilt. Takk. Skal vi høres seinere, eller?

–Ja, vi gjør det. –Greit.

Folk prater om å flytte til Södermalm,–

–men bare for at alle vil, så er det ingen rettighet.

Nei, om alle kunne flytte ut. Det er koselig utenfor byen.

Før bodde jeg 30 min utenfor, masse skog, søte butikker...

Men da kan jo du bo i skogen med din butikk.

Det handler ikke om det, men om at mennesker skal ha samme rettigheter.

Det er ingen rettighet! Absurd!

Hva vi hadde et annet system og vedtok lover.

Vi skulle få det som i Kuba eller Kina...

–Hvor bor du? –Kungsholmen.

–Men hva så? –Hvordan fikk du leiligheten?

Pappa kjøpte den.

–En leilighet som pappa kjøpte? –Han har jobbet hele livet...

Det går ikke å prate med deg. Min far har også jobbet.

Vi er med hverandre hele tiden, men vi er bare venner.

Jeg ligger med en fyr i klassen i stedet.

På vårterminen, mister jeg nøklene, og du inviterer meg på middag.

–Er noen her? –Kanskje i rommet lengst bort.

Liker du pizza? Bra.

Du kan sette på musikk om du vil.

–Skal jeg hjelpe til? –Nei, det er greit.

Det er bare mikropizza. Bare ta av deg og slapp av.

–Liker du oregano? –Ja.

–Føles det bedre nå, da? –Godt med mat.

Vent, jeg må bare si noe.

–Unnskyld... –Ikke si unnskyld.

Dette var dumt. Det var ikke bra, overhodet...

Hva?

Altså... Vi er kompiser.

Dette er en jævlig bra måte å ødelegge det på.

–Jeg skjønner. –Det var ikke det jeg skulle si.

Jeg skulle bare si at jeg har mensen.

Jaså, ok...

Jeg ville bare ikke at du skulle få et sjokk.

–Ok, men er det et problem, eller? –Nei, ikke for meg.

–Er det det for deg? –Nei.

Jeg har ventet så lenge på å kysse deg.

Har du?

Skal du jobbe i Göteborg hele sommeren?

På en måte.

Det var moro å bli kjent med deg.

Moro å bli kjent med meg? Er det siste gang?

Du kan jo komme til Stockholm og hilse på.

Vil du det?

Kanskje jeg gjør det.

–Pappa... –Ja?

–Kan jeg sove på sofaen? –Kanskje første natten.

–Men jeg skal ordne det. –Hvor lenge har det sett ut sånn?

Ja... Men jeg skal fikse det, ingen problemer, jeg lover.

–Å, faen... –Jeg kan ta den.

Nei, jeg tar den. Herregud...

Du studerer videre i Stockholm, og jeg jobber i Göteborg.

Vi face–timer i flere timer, og jeg vil ikke legge på.

Jeg må fortelle hva som skjedde i dag.

Jeg skulle vokse meg, og jeg hadde glemt det.

Så kom jeg på at jeg hadde på meg en buksedress.

Jeg lå naken, og hun legger på et håndkle–

og prater litt, legger på voksen...

Har du lighter?

Hun legger på voksen og spør: "Hvor kommer du fra?"

Og jeg: "Jeg kommer fra Bergsjön, men bor i Vasa nå."

Og hun bare: "Vasa...?"

"Du har jobbet deg opp."

"Jeg bor med kjæresten min, han har leilighet."

Og hun: "Jaha..." Drar igjen.

Og det gjorde så jævla vondt.

Og jeg bare lå der og svettet,–

–og følte: "Det er ikke som hun tror."

Men samtidig bor jeg jo i en leilighet med typen min i Vasa...

Ikke sitt på kjøkkenet hele kvelden! Kom!

Mika, jeg må bare si...

Jeg følte meg så langt fra den jeg har vært, skjønner?

Foreldrene våre var venstre, og vi er bløffvenstre.

Du pisser på jakka mi!

Ja, halv åtte! Kom i tide, Liljeholmen.

–Hei. –Hei.

–Hvordan var turen? –Bra. Hvordan har du det?

–Det er bra. –Er du nervøs?

Stresset, bare. Vil du gå og spise?

–Ja. Har vi hastverk? –Nei.

Så rått! En jævla bombe! Faen, så gøy!

–Brutter! –Legende. Skikkelig artist, altså!

Jeg var så nervøs, hadde aldri klart det uten deg!

–Du kan synge på hva som helst. –Så fin du er!

–Dette er Mika, forresten. –Hei. Mika.

Takk, så kjempemye, det var dritbra.

–Tony, en barndomsvenn. –Holder du på med musikk?

–Mika er fotograf. –Hva, er det dama di?

–Vi er bare venner. –Greit.

Så jævla fint!

Men hvor lenge har du produsert?

Det er... Hva sier man? Første "voksne" prosjekt.

–Det har vært mye latj. –Det kommer mye mer.

Vent...

–Jeg må si noe. –Ja, kjør.

–Du vil kanskje hate meg. –Ok...

Jeg lå med en fyr. Det betydde ingenting.

Det var virkelig helt random. Men greia var at jeg...

Jeg tenkte bare på deg.

Virkelig. Og ikke for at det var noe galt med ham.

Men jeg vil liksom ikke...

...være nær noen andre enn deg.

Jeg har liksom ikke følt sånn før...

Du må være den eneste i verden–

som forteller at du vil bli sammen–

ved å si at du har hatt en annen.

Jeg vet det... Unnskyld.

–Jævla tornado, altså. –Jeg vil ikke være en tornado.

Hva vil du være da?

Jeg vil være jenta di.

–På ordentlig? –Ja.

Jeg vil at du alltid skal være i meg.

Jeg vil alltid være inne i deg.

Jeg tar den øverst,–

og så lener vi den bare opp.

Vent, hold fast.

En, to og...

Fy faen, altså...

Jeg kommer aldri til å flytte herfra.

I så fall må vi male om i stua.

–Hvorfor? –Vi skal bo her hele livet.

No. Vi er hva vi kaller for "contempt".

Vi aksepterer tilstanden.

–Tomt for ost, jo! –Men det finnes en tomat.

–Hva skal jeg gjøre med en tomat? –Mos den.

–Så fin du varer. –Takk, syns du?

Ja.

–Er de nye? –Ja.

–Syns du de var fine? –Veldig fine.

Hallo?

Ja... Vent...

Jeg er fortsatt hjemme. Jeg drar om en stund.

–Har du klubbkort? –Nei. Jeg vil ikke ha det heller.

Ok...

–Så deilig at det er fredag. –Hva gjør dere i helgen?

Gå på vernissage på Mejan, en kamerat stiller ut.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skal ut.

Det er så innmari mye som skjer. En kompis spiller på Trädgården.

En spiller på Berns.

Og jeg har lovet å gå på en hjemmefest.

Så jeg vet ikke. Alt skjer samtidig.

–Skal du gjøre noe? –Aner ikke.

Altså, jeg er litt sugen, men...

Jeg vet ikke om noen klubber her.

Det er vanskelig å ha styr på ting.

Ja, det er klart. Pluss, hva er det å ha kontroll på?

Sannelig, jeg går aldri ut lenger.

Det kan være ganske fint å være hjemme–

om du skal jobbe i helgen.

Jævla zombier.

Ok, nå skal vi se...

Er det magen din som bråker?

–Hei. –Hei.

–Hva? –Kan du skru av lyset?

Det kan jeg gjøre.

–Du får sove godt. –Hva?