Downton Abbey

Hvorfor ventet du ikke?

Jeg ville pusse disse.

Er det noe jeg har gjort?

Nei, ingenting. Ingen har gjort noe.

Jøss! Hva har skjedd med deg?

Jeg falt og slo opp leppen.

Hvis dere trenger hjelp til å bære,

hjelper Alfred og James gjerne til.

Fint å vite.

Hva?

Det var ingenting.

Jeg får gå opp.

Lady Mary har ikke ringt.

Jeg har ting å gjøre.

Hvordan var Anna i går kveld?

Hvordan skulle hun være?

Hun sa at hun hadde falt, men hun

har det med å bagatellisere ting.

Jeg vet nok ikke mer enn De gjør.

Hva feiler det alle i dag?

Det er bare utlendinger

som er i godt humør til frokost.

Hvis noen vil ha tak i meg, er jeg

ute og har oppsyn med avreisen.

Jeg håper ikke De har glemt noe.

Tvert imot. Jeg kommer til

å huske dette besøket lenge.

Adjø, lord Grantham. Takk for alt.

Tøv, det er jeg som skal takke.

Du er visst glad for at vi reiser?

Nei. De har vært vennlig.

Og jeg har vært traurig.

Sorgen er rar, Tom.

Da hertugen døde, ble jeg

så klossete. Jeg knuste alt mulig.

Jeg følte at det var illojalt

å greie meg uten ham. Skjønner du?

Men De kunne det?

Ja, det kunne jeg.

Og det kan du også.

Mon det...

Problemet er

at de egentlig er i sorg ennå.

Man er ikke så stivbent med slikt nå.

Ikke jeg i hvert fall.

Bagasjen er på plass, mylord.

Du blir tatt godt hånd om, ser jeg.

Jeg liker ham egentlig ikke.

Men nå til dags

kan man ikke velge og vrake.

Jeg må si adjø til Tony Gillingham.

Ikke riktig ennå.

Så vi kan ikke treffes?

Du er nok altfor opptatt.

Og jeg går bare i ring.

Nei, med andre ord?

Dere må kjøre, toget venter ikke.

Ikke engang på deg?

Verken på meg eller Dem, hertuginne.

Ikke nå for tiden.

Så alvorlig De er?

Jeg skal overbevise styret om fordelene

med en poliklinikk. De tror vel ikke at...

Hva da?

Jeg trenger hjelp.

Jeg vet at De tror jeg prøver

å få Dem i arbeid igjen.

Men det ville fristilt en sykesøster.

Jeg skal tenke på det.

Jeg skal det, det lover jeg.

Skattefogden tar imot oss onsdag

kl. 12, men vi bør dra i morgen allerede.

Uten meg?

Alle må vel ikke dra?

Er du redd jeg ville tale for salg?

De vil uansett bare ha pengene sine.

Jeg vil bare forhøre meg

om henstand og rater.

Og vi avgjør det sammen?

Jeg vil prøve å overtale deg.

Selv om du må slite med gjeld i 20 år?

Ja, hvis Downton er selvforsynt etterpå.

Jeg skal altså betale avdrag livet ut.

Du sier jo alltid at vi ikke eier godset, vi

bare ivaretar det, så la oss gjøre det.

Vi kan bo hos tante Rosamund.

Ser du til barna, mor?

London? Når da? Kan jeg få bli med?

I morgen. Ja, hvorfor ikke?

Skal du treffe Tony Gillingham?

Neppe. Hvorfor skulle jeg det?

Det bare slo meg.

Ikke vær så opplagt. Det kler deg ikke.

Jeg trodde du ville komme ned

og snakke med meg.

Etter det i natt.

Edna, det er flaut å si det.

Men jeg var veldig full.

Så du nekter ikke?

Hvis jeg oppførte meg dårlig,

beklager jeg det. Jeg var svært nedfor.

Er du så kald fordi du skammer deg?

Nei, men begikk jeg et feilgrep,

er jeg lei for det.

Det er vi vel begge.

Hva lager du?

Feuilleté.

Og det er...?

Asparges i butterdeig.

Liker de sånt, eller er det snobberi?

Ikke alle vil ha frityrfisk og kjøttpai.

Det er den første fine retten

jeg får lage. Jeg er nervøs.

Med rette! Går det skeis,

blir det barnehagen igjen.

Hva gjør du her?

Du kan ikke behandle ei jente sånn.

Hvordan da?

Bare bruke og kaste henne.

Jeg sa unnsk...

Ja da, du er lei for det.

Men tenk om jeg er gravid?

Hva gjør du da?

Ikke vær latterlig.

Det er ikke så lett å bli gravid.

Jo, så lett er det.

Det får du ikke vite på mange uker.

Jeg må vite at du gifter deg med meg

hvis jeg bærer ditt barn.

Jeg må vite at du er en hederlig mann

dersom det blir slik.

Ikke si at jeg ikke er bra nok. Var du bra

nok for lady Sybil, er jeg bra nok for deg.

Ikke nevn hennes navn!

Du var ikke så streng i natt.

Jeg vil bare ha et løfte om at du gifter

deg med meg hvis det kommer et barn.

Ikke vær redd.

Hvis det skjer, skal jeg bli en god kone.

Jeg skal ikke ligge deg til last.

Du kommer ikke til å angre.

Jeg er allerede full av anger.

Jeg gjør ikke annet enn å angre.

Likte du konserten?

Ja.

Det var flott å høre Melba synge.

Og kvelden som sådan?

Om jeg syntes det var tungt

å se Mary blomstre igjen?

Ja, det innrømmer jeg.

Men det kan jo ikke forsvares.

Jo, det synes jeg.

Det er umoralsk

å være så misunnelig og egoistisk.

Om alle tanker var moralske,

ville prestene blitt arbeidsløse.

Jeg er glad i Mary. Jeg vil ikke

at hun skal være alene og ulykkelig.

Det er det ingen mening i for noen.

Jeg kritiserer ingen av dere.

Men jeg håper du snart

blir venner med verden igjen.

Kan du hjelpe lady Rose i London?

Madge må være igjen

her hos lady Edith.

Anna, er alt i orden?

Ja.

Du er så stille.

Var det alt, mylady?

Ja, det var vel det.

Godt, mylady.

Jeg ringte Rosamund.

Gjorde ikke Mary det?

Jeg ville snakke med henne.

Du verden!

Hun holder en middag.

Og Tom?

Han kan godt få være med, sier hun.

Hun ber Roses kavaler også.

Da blir det ikke så opplagt.

Jo, det blir det.

Kan det føre til noe?

Det hadde ikke vært meg imot.

En familie bør alltid hilse

nye medlemmer velkomne. Ikke sant?

Den er heldig som blir

en del av denne familien, mylady.

Får vi ikke flere hypokondere da?

Tvert imot.

Jeg tror folk vil bli

mer opptatt av helsen.

Så du skal hjelpe til?

Litt. Bidra med litt gratis arbeidskraft.

Det ønsker jeg meg også.

Lloyd George ville aldri tillatt det.

Rosamund gleder seg.

Stakkars. Vi bruker henne som hotell.

Hun liker det.

Så lever hun litt, hun også.

Nå, Tom?