Rosa Elettrica - In fuga con il nemico

Hvor mye dumt vil du gjøre for å beskytte en fremmed?

Jeg gjorde stort sett alt.

Jeg trodde jeg kunne klare det.

Jeg tok feil.

Så...

Er dette døden?

Det går bra.

TI DAGER TIDLIGERE

Det er dem! Faen! Opp med farten!

Klampen i bånn! Fortere!

Fortere!

Faen, de er rett bak oss!

Kom igjen!

- Du må kjøre fortere! - Stille. Vær stille!

Tar de meg, dreper de meg. Skjønner du ikke?

Vi ristet dem av oss.

Ta til venstre.

Ta til venstre. Venstre. Hva faen?

Det er en snarvei. Stol på meg.

Det er ingen snarvei. Ikke ødelegg ting!

Kjør tilbake, kom igjen. Fort!

- Kjør. - Faen.

Kjør, kjør!

Sånn, ja.

Faen!

Ikke rør dere!

Jeg er målløs, Valera. Du er død igjen.

Han er den tredje under din beskyttelse du fikk drept.

Det er bare en øvelse.

Du presser så hardt for en jobb i vitnebeskyttelsen,

men du består ikke fartsprøven.

Hvorfor svingte du til venstre? Du kunne tatt en snarvei til høyre.

Studerte du ikke ruten?

"Jeg er målløs, Valera."

"Du vil ha jobben, du studerte ikke ruten..." Så kjedelig.

Jeg studerte ruten. Jeg burde ha tatt til høyre.

- Beklager. Det er min feil. - Nei.

Morano, på et teknisk nivå vet jeg hva jeg må gjøre.

Men hver gang jeg står overfor denne øvelsen, føler jeg...

- Jeg føler at... - Rosa.

Du må bare tro på deg selv. Pust og slapp av.

Er det ministeren?

Nei. Det er Paolo D'Intrò.

Vi har nyheter.

Esposito, ønsk statsadvokaten velkommen.

- Han kom nettopp fra Napoli. - Jeg er på vei.

Morano og Carli i møterommet med meg.

- Valera. - Ja.

Lag en espresso til meg. Uten sukker. I en glasskopp.

Bli så med oss.

Uten sukker... Uten sukker? I en glasskopp.

Caterina Scurante.

Hun var 11 år gammel.

Hun ble skutt og drept for to dager siden.

Kulen var nok ment for faren hennes, Antonio Scurante.

Dette gjenåpner

den historiske feiden mellom de to store klanene i Napoli.

Familiene Scurante og Incantalupo.

De eneste familiene igjen, takket være påtalemyndighetene.

La oss snakke om deg nå. Du tar deg av en informantkandidat.

Daniele Mastronero.

Kjent som Cocìss.

Den stigende stjernen i Incantalupo-klanen.

Han er ingens barn.

Han begynte å tjene penger på hundekamper.

Der oppdaget han at produksjon av dyremedisin var god butikk.

Så klatrer han oppover.

Menneskehandel, overfall, svindel... Han skiller seg ut.

Han har til og med et blått og et svart øye.

En David Bowie fra fattigstrøket.

Men vi klarte aldri å bevise at han var på et åsted.

Før nå.

Det tar oss tilbake til Caterina Scurante.

Gjett hvem som rømte fra åstedet?

Ingen ringere enn ham. Daniele Mastronero.

Vi dro hjem til ham for å hente ham. Han satt der og ventet på oss.

Han nekter for å ha drept jenta, men han vet at ingen tror ham.

Han vet at han er tryggere hos oss enn på gata.

Nettopp. Jeg tilbød ham å bli et vitne for justisen.

All informasjon om Incantalupos er flytende gull for oss.

Det er en svikefull klan.

De opererer under den usynlige hånden til en sjef på flukt.

Saro Incantalupo.

Saro Incantalupo.

Åpenbart.

Som dere alle vet, har han vært i skjul i 30 år.

Jeg håper Mastronero har interessant informasjon til oss.

Inntil da er han under vår beskyttelse.

Dere må holde ham stille til vi har organisert overføringen hans.

Jeg er viss på at dere vil gjøre en god jobb,

spesielt betjenten som er utnevnt til å utføre oppgaven, nemlig...

Rosa Valera.

- Jeg antar det er deg. - Ja. Ja, det er meg.

Greit. Hold øye med ballen.

- Ha en fin dag. Madam? - Ja.

Hallo?

Ja.

For et jævlig utrolig første oppdrag! Ser du?

Ms. Reja vil stole på deg.

Esposito var sjalu som bare det.

Må du tisse?

Et øyeblikk.

Det var vel det du ville ha? Et oppdrag.

Nå har du et.

Et ganske stort også.

Vi er alle livredde og tror at vi ikke takler et oppdrag.

Noen er det, andre ikke, noen stikker av når tiden kommer.

Hvilken kategori havner du i?

Hvor tar vi ham?

Til Spaccavento.

Et kloster ikke langt herfra. Det har et rehabiliteringssenter.

Vil jeg være der helt alene? Uten en mann til?

Morano tar deg med dit i morgen tidlig.

Han har alltid vakt i nærheten.

Det er bare en midlertidig overføring.

Du får en lokal kontaktperson, fader Jacopo.

Han tar direkte kontakt med D'Intrò. Dra hjem, nå.

Slapp av. Få en god natts søvn.

Takk.

Og vær forsiktig.

Hei!

Hva?

Skal jeg bli eller dra?

Du bestemmer.

Hva vil du?

Jeg må dra. Jeg må gjøre meg klar. Det må du også.

Gjør vi det bare når du føler for det?

Dager nå og da? Fullmånenetter?

Spør deg selv...

- Hva er vi? - Venner.

Venner med fordeler. Kall det hva du vil.

Kom igjen.

Kommer du tilbake til ravefesten på stålverket?

Herregud. Ravefesten... Virkelig, Luca?

Det er en begivenhet, Rosa! Det blir som i gamle dager.

- Avslapning, dansing... - Og late som vi ikke er 30.

Du har vært en plage siden du fikk denne jobben.

Ikke vondt ment.

Er DJ Bob problemet?

Skal DJ Bob spille? Da kommer jeg definitivt ikke.

- Du ser ham ikke i mengden engang. - Nei, Luca.

Kom igjen!

Se på det som en hyllest.

"Til Rosa og tiden da hun hadde det gøy."

Jeg vet fortsatt hvordan man har det gøy.

Det er derfor jeg ikke kommer.

- Jeg kan få deg til å ombestemme deg. - Nei.

Hei. Lykke til med oppdraget.

- Lykke til. Ha det. - Ha det.

LØRDAG 24. JUNI 2000 DISKOTEK

Spiser du ikke frokost?

- Æsj! Cornflakes med vann? - Du glemte å kjøpe melk.

Jeg ser du har funnet noe for blærekatarr.

Det er du som forårsaker blærekatarr.

Gud forby! Du tar alltid de posene.

Men du kurerer ikke deg selv.

Som å gå til legen eller ta antibiotika...

Nei. Du håndterer ting tilfeldig. Som alt du gjør.

Sånn skal du håndtere saken.

- Du finner ut av det! - Jeg må finne ut av det.

Så du må ikke skape trøbbel for meg de neste dagene. Forstått?

Jeg forstår ikke hvorfor Ms. Reja valgte meg til et så viktig oppdrag.

Denne fyren vendte seg mot både Scurante- og Incantalupo-familiene.

Hun valgte deg fordi du har riktig profil.

Lik alder, kvinne... Camorra- menn er gentlemen med damene.

Ja, særlig.

Her er vi.

Virker som det idéelle stedet å få venner.

- Det er en bil der. - Det er det.

- Noen kom nettopp ut. - Veldig mistenkelig.

- Jeg går og sjekker. - Jeg tullet, Rosa! Rosa!

Unnskyld meg!

God morgen.

- Politi. - Jeg gjør ingenting.

Vis meg legitimasjon.

- God morgen. - God morgen.

Hva gjør du her, Mr. Sabatini?

Jeg jakter på ender.

- Hva trenger du det til? - Jeg tar bilder av byttet.

- Hva er problemet? - Kan jeg få se?

Ikke vær redd, Mr. Sabatini. Har du våpenlisens?

- Selvfølgelig. - Bra.

Hvorfor er bilen full av ting? Sover du i den?

Jakt krever tålmodighet.

Jeg liker ikke dette. Han er for nær klosteret.

Hør her, Mr. Sabatini. Her.

Jeg skal sjekke personopplysningene dine,

men vi ber deg vennligst om å dra hjem for i kveld.

Det ville vært mer betryggende for alle.

- Som dere vil. - Greit. Vær så god.

Takk.

Ha en fin kveld.

De jævla sikadene. Jeg hører ikke meg selv tenke.

Greit. La oss skylde på sikadene. Jeg ba deg puste, Rosa. Slapp av.

Sånn, ja.

Her er vi.

Rosa? Ikke vær redd. Du er godt trent til oppgaven.

Uansett, jeg er innen halvannen kilometer.

Fader Jacopo?

- Jeg ventet deg tidligere. - Ja, beklager.