The Show Must Go On: The Queen + Adam Lambert Story

Vi vil fortsette gjennom alt.

Det er et overlevelsesinstinkt bandet har.

Hvis jeg plutselig dro, vil de bare erstatte meg.

Det er ikke lett å erstatte meg.

Den som skulle fylle de skoene, har de største skoene i verden å fylle.

Kjør lys.

Ok, la oss gjøre det! Kos dere.

To for Andy. Bandet er på vei.

Bandet er på vei.

Ja, det var helt tilfeldig at vi kom over Adam Lambert.

Vi kunne spille på de store arenaene igjen,

og vi hadde noen som kunne fungere som et fokus.

Det at de fant en måte å gjøre det på uten Freddie,

det virker overmenneskelig,

men det var der, like fengslende som noen gang.

Vi lagde en film om en homofil mann,

en innvandrer, som levde livet fullt ut som seg selv.

Vi lengter etter historier som dette.

Musikken deres er majestetisk, den treffer deg rett i sjelen,

og den betyr så mye for alle på en helt unik måte.

Det finnes ingen andre band som dem. De er mitt livs lydspor.

I dag er de et viktig band å høre på.

Jeg mener de er tidenes beste rock n' roll-band.

Et bedre band finnes ikke.

De er ett av verdens beste band.

Queen strakk seg over et større felt enn noen andre. De bare gjorde det.

De kan spille hardrock.

De kan spille rare operasanger.

De synger gospel.

De har disco funk-sanger.

På 80-tallet var Queen svært populære.

"Another One Bites The Dust" var deres største hit i USA.

Live er de uslåelige.

De beviste det på Live Aid.

Alle stoppet opp for å se på Live Aid.

Vi forlot ikke rommet.

Det var den største konserten på 80-tallet.

Det er kun noen få som vet hvordan man spiller for et publikum på millioner,

og da, milliarder.

På Wembley den dagen i 85

fikk alle se hva de kunne gjøre sammen.

Du hører aldri noen si:

"Ville det ikke vært flott om Queen spilte på en klubb?"

Nei!

Du hadde savnet samspillet du føler når de er en del av denne levende kraften.

Du må huske på én ting om Queen.

De gikk for en home run hver eneste gang.

Det var nok en av tidenes beste opptredener.

Det var helt utrolig.

De slo alle ned i støvlene.

De slo Led Zeppelin,

de slo Phil Collins. Beklager, Phil, elsker deg.

De slo The Who. Beklager, jeg elsker The Who.

De ga alle inn.

Det var en utrolig oppvisning

av den myndigheten en vokalist kan ha over et publikum.

De er et jævla bra band, punktum.

-Ok! -Ok!

Etter Live Aid kunne ingenting stoppe dem.

Verden var deres, de kunne gjøre hva som helst,

hadde det ikke vært for at Fred var syk.

Freddie Mercury døde i går av AIDS.

Venner og fans har hyllet hans mot og talent.

Han innrømmet offentlig at han hadde AIDS dagen før han døde,

han appellerte til fansen for hjelp mot sykdommen.

Jeg kan bare forestille meg hvor vanskelig det var for Freddie,

i en tid der AIDS ble sett på som noe nesten noe ondt.

Når du mister en helt av Freds dimensjoner,

skjærer det i sjelen.

Det var hjerteskjærende.

Jeg husker da Freddie døde, det var mange som sa:

"De kommer ikke over denne tragedien.

De vil ikke kunne gjenskape den gamle magien.

De vil aldri finne noen som kan fronte et band som Queen."

Kunne Queen ha fortsatt uten Freddie Mercury?

"Aldri i livet", sier du. "Aldri."

Men her er vi.

Det var ikke før denne unggutten dukket opp...

Jeg kaller ham "Guds gave", Adam.

Vi ba ikke om ham, vi lette ikke etter ham.

Vi hadde ikke ikke en oppskrift.

Han dukket bare opp, og han kunne gjøre alt.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det var for dem,

å miste et bandmedlem, men historien måtte fortsette,

de måtte fortsette med Queen for å hedre Freddie.

Det at Queen har fått en gjenoppblomstring,

på grunn av både Adam og filmen, er...

Det er en av tidenes beste comeback-historier.

Når jeg går på scenen, må jeg klype meg selv.

"Herregud, skjer dette? Eller er det bare fantasi?"

Det jeg virkelig måtte hanskes med var at ved å synge disse sangene,

som frontmann her og nå, ville jeg bli sammenlignet med Freddie.

Jeg vet hva noen av dere tenker.

Noen av dere er sikkert…

"Han er ingen Freddie Mercury."

Du sier ikke det.

Folk kjenner sangene fra opptakene. Jeg lærte sangene av opptakene.

Freddie er utrolig.

Stemmen hans var én av en million... milliard.

For all tid vil det bare være én rockegud: Freddie Mercury.

Jeg står i hans sted, jeg er ikke ham, og jeg visste at jeg ikke var Freddie.

Takk for at dere gav meg en sjanse. Takk.

Vi prøver ikke å gjenskape vår kjære Freddie.

Jeg gidder ikke høre på folk som tror det. Vær så snill, ikke kom.

Men hvis du vil nyte musikken vår, virkelig godt fremført, kom og hør.

Vi vil at musikken vår skal være levende, farlig og åpen for endring.

Freddie ville ha hatet å reprodusere alt som det var.

Det er mange Fred-imitatorer der ute,

de tar på seg en falsk bart og en gul jakke, og det er...

Vel, lykke til på cruiseskipet.

Sammenligninger med Freddie er tøv. Han har måttet takle det

fordi folk er fantasiløse.

Fred er død, han kommer ikke. Hvis du vil se oss, vil du ikke se ham.

Han gjør det på sin måte, det er det som er utrolig.

Du ser ikke et coverband. Du ser Queen.

Når jeg kom meg over: "Skal jeg sammenlignes med Freddie? Er jeg god nok?"

Innså jeg at dette var mitt livs sjanse, å kunne ta en rolle og bare opptre.

Da de første konsertene ble godt mottatt,

var det en seier, det sto mye på spill for meg.

Dette er en bonus.

Vi kunne ha forsvunnet og gått tilbake til forskjellige jobber,

hadde det ikke vært for Adam.

Det er forbløffende å se tilbake, vi trodde det var slutten,

på en måte var det det.

Vi er her i kveld

for å feire livet, arbeidet og drømmene til Freddie Mercury.

Vi skal gi ham historiens største farvel.

Over en lang periode tenkte vi på at vi skulle hylle Freddie,

det tok en stund.

Det var Roger som satte i gang. "Vi ringer folk og ser om de kommer."

I dag er for Freddie, det er for dere,

det er for å fortelle verden at AIDS påvirker oss alle.

Vi ringte mange av våre helter, alle som var i samme gate som Freddie...

Plutselig opptrådte vi med David Bowie og Robert Plant.

Du ser deg rundt og...

Tony Iommis står ved siden av meg, de mest fantastiske artistene i våre liv.

Jeg var den første som sang med Queen etter at Fred døde!

Å gjøre det på scenen foran 80 000 mennesker,

og én milliard via TV:

Fy faen!

Det virket umulig at én person kunne fylle Freddies sko,

jeg kunne ikke ha gjort annet enn rockegreiene.

Det måtte 20 vokalister til for å lage æresshowet

for å komme i nærheten av hans repertoar.

Det å finne én som kunne gjøre alt det Freddie gjorde virket umulig.

Queen-repertoaret er betydelig.

Det er en fargerik katalog med all slags vokale tilnærminger.

Det ble virkelig tydelig

at Freddies talent strakk seg over flere nivåer,

og hvor vanskelig det var for noen å dekke hans repertoar.

Ingen trodde det ville bli en ny Freddie Mercury.

Det er ikke lett.

Vi kommer til avslutningen, det er ferdig.

Joe Elliott sto ved siden av meg.

Han tok armen min og sa: "Brian, se på dette."

Jeg sa: "Du må stå her og se på dette fordi du aldri vil se dette igjen.

For en avslutning det er."

Og for første gang så jeg ut og tenkte: "Så utrolig mye kjærlighet for vår venn."

God natt, Freddie. Vi elsker deg.

Vi følte at det var siste gangen vi spilte sangene våre sammen.

Det var en veldig rar tid, en veldig merkelig periode for oss.

Vi hadde mistet Freddie, vi var litt rystet av det hele.

Jeg forlot Wembley og tenkte: "Det var det. Nå har jeg sett den siste."

Du kunne ikke forestille deg at det skulle bli mer.

Alle rundt oss gråt.

Det var ekstremt emosjonelt.

Det var slutten på en del av livet mitt.

Da Freddie døde, døde Queen, og jeg tenkte: "Interessen må avta."

Når noe ikke er der, ingen turneer, ingen innspillinger, da vil det dø.

Kommer du til himmelen?

Nei, jeg vil ikke dit.

-Vil du ikke? -Nei. Helvete er mye bedre.

Se på de interessante folka man møter der nede.

Å bli husket etter døden bryr meg ikke.

Jeg tenker ikke på det. Det er opp til dem.

Hvem bryr seg når jeg er død? Ikke jeg.

Da Freddie døde trodde vi det var over.

Vi planla ikke å spille igjen.

Vi snakket om det. "Blir én borte, bør vi slutte."

Ja, vi stoppet opp lenge.

Vi ville ikke fortsette uten Freddie.

-Brian! -Jeg elsker deg!

Jeg savnet Freddie fryktelig.

Jeg visste det kom, men det var fryktelig.

Det viktigste i livet ditt.

Det viktigste i livet… Kjærlighet.

Kjærlighet.

Det er alt.

Og noe for de som vil være Brian May.

Ikke prøv å være meg.

Det vil jeg si.

Ikke følg meg, for det er ikke lett.

Det var en slags sørgeprosess.

Vi vil ikke snakke om Queen. Vi vil ikke være Queen.

Vi vil være oss selv nå.

Nå gjør vi våre egne ting, som vi kanskje alle har drømt om.

Roger gikk tilbake til sine soloprosjekter.

Jeg hadde ikke gjort mye solo, men jeg dro ut og sang.

Etter at Freddie døde,

tok det meg et år før jeg kunne tenke på å gjøre ting.