Outlander

- Tidligere: - Selkien fra havet.

- Så patruljen ham her? - De tror han svømte til øyene.

- Har du elsket noen siden jeg dro? - Nei, ingen andre enn deg.

- Så godt å se deg. - Jenny og jeg sørget over deg.

- Ian har rømt igjen. Har du sett ham? - Nei.

- Lyver du for familien din? - Jeg lærer ham om verden.

Hvem i helvete er du?

- Onkelen din er travel. Oppvigleri... - Gå! Nå!

- Bring Ian hjem. - Jeg tar ham til Lallybroch.

Og der var stedet som hadde brent seg inn i hjerte og sinn.

Det var hjemmet mitt en gang.

Det så ikke ut til å være forandret. Likevel føltes ingenting som før.

Trodde aldri jeg skulle se deg igjen.

I like måte.

Da Ian sa du levde, holdt jeg på å besvime.

Det må ha vært et sjokk.

- Men her er jeg. - Her er du.

Du ser godt ut.

- Hvordan har barna det? - De er voksne. Noen har barn selv.

Jeg har vært så bekymret.

- Det var ikke meningen, men... - Gå inn, før du får mer problemer.

Jamie, hvorfor sa du ikke at han var hos deg?

- Da ville du tatt meg med hjem. - Ja, der du hører hjemme.

- Mate høns istedenfor å jobbe i byen? - Var det det du gjorde? Jobbet?

Ja, og jeg var flink. Fergus sa at jeg var et naturtalent.

Jeg solgte 20 tønner brandy før vi rømte fra brannen.

Hvilken brann? Hvorfor måtte dere rømme?

Så sønnen min solgte sprit og vanket med kriminelle?

Jeg lovet å passe på gutten, og det gjorde jeg.

- Det var en liten brann i trykkeriet. - Liten? Da ville dere ikke stått her.

Er det ingenting igjen?

Så du kom hjem med halen mellom beina. Med en omstreifer.

Som kommer tilbake etter 20 år som om ingenting har hendt.

Alt gikk bra i Edinburgh.

Til en skattefut presset meg for penger og pusset noen på Claire.

Tante Claire drepte ham.

Gå ut, nå.

Vær et sted jeg finner deg når du skal ha juling.

- Drepte du noen foran sønnen min? - Han var ikke der da. Jeg var nødt.

Mannen angrep meg. Jeg forsvarte meg. Men det var mer...

Vi får sette oss om vi må høre på en lang skrøne.

Du klager ikke når du får penger. De kommer ikke fra salme-trykking.

Jeg vet hvordan du tjener penger, men du kunne lært Ian trykkerfaget.

Jeg behandlet ham som om han var min egen sønn.

Da kan du straffe ham som din egen.

Kanskje han kan gjøre bot på en annen måte.

Jeg hater dette. Det stinker som djevelens rumpe.

- Får mor høre deg banne... - Ingen liker en sladrehank, Janet.

- Du blir møkkete. - Du er full av gress.

Urettferdig. Du rømmer, men får ikke juling.

Denne jobben kunne Matthew gjort. Jeg foretrekker juling.

- Du har møkk rundt munnen. - Nei, det er skjegg.

- Skjegg? Du? - Ja.

Du hadde nok rett.

Du også.

Jeg skulle gitt beskjed om at han var hos meg. Beklager.

Det er fordi han er så glad i deg.

Han følger deg som en valp. Sluker alt du sier.

Henry!

Hei, få det tilbake! Henry!

Dere småtroll! Da blir det middagen.

Du har sannelig huset fullt. Hei, jeg heter Claire.

Dette er Angus og Anthony.

Hyggelig å hilse på dere begge, mine fine herrer.

De er Maggies. Husker du at du holdt Maggie her inne?

Selvsagt. Du var så sikker på at det skulle bli en gutt.

- Det er rart at hun har egne barn nå. - Sånt som skjer etter 20 år.

Jeg hørte at vi har besøk.

Jeg heter James Murray.

Lille Jamie. Du er ikke så liten lenger.

Sist jeg så deg, var du knapt høy nok til å se over badebaljen.

Claire bodde på Lallybroch da du var liten.

Jamie er nå gift med Joan og far til Henry, Matthew, Caroline, Benjamin.

Jeg går en tur ut til onkel.

- Han har tisset på seg. - Kan jeg hjelpe?

Jeg vil ikke uroe barnet med et fremmed ansikt.

Ian har laget nok brensel for en hel måned.

- Han har gjort opp for seg. - Far ville lagt deg over knærne.

Ja, men juling er ikke det eneste man lærer av.

- Vet du alt om oppdragelse nå? - Nei.

Nei, men jeg vet noe om å være en 16-åring som bor på en gård.

Du behandler ham som et barn, men han er voksen.

Gi ham litt frihet mens han ennå tror det er opp til deg.

Hør på deg, som sier hva jeg skal gjøre.

Det er en dødssynd å ta en ny kone mens den første ennå lever.

Da visste jeg ikke at Claire levde.

Om du trodde hun var død, hvorfor viste du ingen sorg?

Jeg ønsket knapt å puste, og langt mindre snakke om det.

Jeg vet det.

Men snakk nå. Jeg må vite hva som skjedde.

Jeg var rede til å dø ved Culloden.

Og da ville det vært farlig for Claire å bli, så...

Så jeg fikk henne til å gjemme seg på et vertshus.

Og ga henne penger til å dra til koloniene etter at alt roet seg.

Senere hørte jeg at britene gikk gjennom landsbyen og drepte alle.

Men hun slapp unna?

Ja. Hun trodde at jeg døde i slaget.

Så hun seilte til koloniene. Jeg visste ikke om det da.

Jeg satt her og så på veien med Claire da du ble tatt av rødjakkene.

Da du ikke kom hjem, red vi for å finne deg.

Claire ville aldri sluttet å lete etter deg.

Vi kunne bygge et hus helt vest på eiendommen.

Vi kan skape oss et liv her.

Men Jenny orker knapt synet av meg.

Kanskje vi skal fortelle henne sannheten.

Da kan vi like godt si at du er en havfrue.

- Murtagh forsto. - Det var en sjanse vi måtte ta.

Og han var verdensvant. Jenny har aldri forlatt gården.

Vi krangler alltid. Hun vil ha mange spørsmål vi ikke kan svare på.

Sier jeg ikke sannheten, vil det alltid være en mur mellom oss.

Jenny er varm mot dem hun stoler på og kald mot dem hun ikke stoler på.

Ja.

Noen ganger...

...fatter jeg ikke at du virkelig er her.

Jeg dro på leting etter deg en gang.

Da jeg rømte fra Ardsmuir.

- Rømte du? - Ja.

Det var en mann der som het Duncan Kerr.

Han sa det var en skatt på en øy. Han hadde feber og var døende.

Det var hans siste sjanse til å si det til noen han stolte på.

Hans siste ord var at skatten var bevoktet av en bòidheach bàn.

Den hvite dame. En hvit heks.

Hjertet mitt..

...stoppet nesten da han sa det.

Jeg trodde at du kanskje var tilbake.

At du var der ute.

Det er hundrevis av øyer langs kysten-

- men bare én der selkiene bor. Selkie-øya.

Jeg svømte ut. Jeg frøs noe vanvittig.

Claire?

Claire! Claire!

Selvsagt fant jeg deg ikke.

Jeg skjønte at det var tåpelig å tro at du var tilbake.

Hadde han ikke alt vært død...

...ville jeg drept Kerr selv.

For å ha gitt meg håp.

Da så jeg det. MacKenzies våpenskjold.

Risset i stein, akkurat som Kerr hadde sagt.

Og der fant jeg skatten.

Det hadde Kerr rett i.

Skrinet var fullt av gamle mynter og edelstener.

Rubiner, smaragder, tre store safirer.

Jeg tok en og ga den til fengselsdirektøren.

Du var fri. Du hadde skatten.

Hvorfor dro du tilbake til fengselet?

Jeg kunne ikke ta det med meg.

Dessuten trengte fangene meg. Jeg var lederen deres.

Jeg var ikke på noen øy.

Men jeg var der ute.

Og ønsket at du skulle komme og finne meg.

Det høres tåpelig ut, men når jeg hørte fuglesang-

- lot jeg som det var du som snakket med meg.

Du vet at grågås-par holder sammen hele livet?

Dreper du en voksen som leter etter mat, må du vente...

...for maken vil komme og sørge.

Da må du drepe den også.

Ellers vil den sørge seg til døde.

Og rope mot himmelen etter den som er borte.

Hva er det?

- Jamie? - Noe jeg har villet fortelle deg.

Det har ikke vært lett å tie om det. Jeg ville prate med Ned Gowan først.

Høre hva loven sier.

- Lever Ned Gowan ennå? - Det er komplisert.

Du må lytte med hele ditt hjerte.

- Pappa! - Pappa, hvem er den kvinnen?

"Pappa"?

- Den engelske heksa! - Laoghaire...? Hva gjør du her?

Du var jo død!

Hvordan kunne du gjøre dette mot meg, Jamie Fraser?

- Snike deg hjem og knulle den hora! - Mor, vi skulle ikke vært her.

- Jeg har ikke gjort noe mot deg. - Pappa! Mor! Slutt!

"Pappa"?

Har han ikke fortalt det? Han er min ektemann nå.

Eier du ikke skam, utro hurpe? Dra tilbake dit du kom fra! Slipp!

La den engelske fitta forsvare seg selv. Slipp meg!

- Vent her. - At du kunne! Den kvinnen!

Laoghaire, vent!

Pappa!

Hvem er den kvinnen? Hvorfor er mor så opprørt?

Den kvinnen er Claire. Kona mi.

Min første kone.

Jeg trodde hun var død, men ved Guds nåde kom hun tilbake til meg.

Jeg skulle fortelle deg og din søster om henne, men fikk aldri sjansen.

Hva med mor?

Jeg prøvde hardt å være en god ektemann, men din mor og jeg...

Vi hadde ikke det båndet som knytter folk sammen for alltid.

Har du det båndet med den andre kvinnen?

Ja.

Og nå reiser du din vei for alltid?

Ikke vær redd, Joanie. Jeg elsker deg og søsteren din.

Jeg skal alltid passe på dere. Det lover jeg.

Nå må du gå og finne Marsali. Hun følger deg hjem til mor. Gå nå.

Hun trenger deg.

Claire.

- Får jeg forklare? - Det er litt for sent.

Jeg bodde ikke med henne. Hun og jentene bor i Balriggan.

Det var en tabbe å gifte seg med Laoghaire.

Med to barn? Det tok sin tid før du skjønte det.

Jentene er ikke mine. Jeg er ikke faren.

Jaså? Den lille jenta med rødt hår?