Out of Season (Hors-Saison)

Du har bestilt Velvære Pluss-pakken, sju dager, seks netter, -

- med to ekstra massasjer og algeinnpakninger.

Du har rom 340.

Det er en luksuriøs panoramasuite, "Horizon Spirit", -

med vakker havutsikt.

La meg få si at jeg er veldig smigret over å få ta imot deg.

- Du er en av yndlingsskuespillerne mine. - Takk.

Ha et deilig opphold.

Out of Season

Det er en ære å ha deg her. Vi ønsker deg et hyggelig opphold.

Har ikke tid til å ringe tilbake, kjære. Kos deg masse!

Håndkleet, for å holde deg varm.

Kan vi ta et lite bilde sammen?

Jeg elsker filmene dine. Jeg har sett alle. Er det greit med et bilde?

- Nå? - Ja, gjerne.

For senere er det praktikanter sammen med oss.

Hvis du ikke har noe imot det?

Kan vi gjøre det etter behandlingen?

Ett til.

Tusen takk.

Jeg skrur på maskinen. Nyt behandlingen.

Vi ses litt senere.

Pokker!

Å, faen!

Faen.

Hallo? Å, det er deg. Går det bra?

Ja. Jeg rakk ikke å ta den. Forstyrrer jeg?

Nei da, bare heng på. Jeg må gjøre ferdig noe.

Det er ikke sant! Pierre, jeg prater i telefonen. Hva vil du?

Spør kulturavdelingen direkte. Vi snakkes senere.

Beklager. Hvordan går det, da?

Bra. Det går bra.

Jeg har allerede hatt noen behandlinger, det er fint.

Et øyeblikk, kjære. Morgane ringer.

Nei, jeg har aldri sagt at vi ikke skal kjøre saken.

Vi kjører saken.

Men jeg er anker i 20-nyhetene, og vi starter ikke med den saken.

Jeg har sagt det utallige ganger.

Gå tilbake og fortell ham det jeg allerede har sagt:

"Vi kjører saken i andre del av nyhetssendingen." Er det klart?

Si det til ham, han skal nok forstå det.

Ok, takk. Vent. Hallo? Jeg ringer tilbake.

Faen!

Faen!

Jævla dritt!

Faen.

Helvete!

Hvordan stopper jeg denne dritten?

Jeg ringer ikke for å stresse deg.

Jeg har prøvd å få tak i deg, men du vil visst ikke svare.

Jeg tenkte jeg kunne prøve å få deg til å ombestemme deg.

Selv om jeg føler at det ikke er noen vits.

Å forlate et teaterstykke slik du gjorde ...

... fire uker ...

... før premieren, er patetisk.

Det er voldsomt for alle sammen, hele gjengen.

Voldsomt for de andre skuespillerne som hadde drømt, som var glade-

- for å bli med på din første opptreden på scenen.

De ville være der sammen med deg.

Og det er voldsomt for meg også, for jeg skapte dette stykket for deg, -

- rundt deg. Fra starten var det for deg.

For jeg trodde på deg, det gjorde vi alle sammen.

Så jeg må si at det du gjorde, ikke var særlig elegant.

Det var ille. Jeg synes du oppførte deg som en taper.

Det er lov å være redd.

Det er normalt i slike situasjoner.

Men man har ikke rett til å forlate skuta slik du gjorde.

Lykke til videre.

- Hei! - Hei.

- Går det bra? - Ja, litt kaldt.

Jeg har ikke klokke, men er jeg sen, skyldes det noe sprøtt.

Jeg så nettopp en hvitbrystlo. Vet du hva det er?

En liten vadefugl. Noe midt mellom en måke og en rugde.

Det er en truet fugleart, så når man ser en, stopper man ...

... og nyter det. Så jeg stoppet og kikket.

Den satt på stranden, helt rolig. Vanligvis er de veldig lettskremte.

Et øyeblikk tror jeg at våre blikk møttes, -

- og jeg kunne lese alle dens reiser i dens øyne.

Det er en trekkfugl.

Før var jeg sammen med fuglen, nå er jeg med deg, og alt er godt.

- Skal vi begynne? - Ja, jeg har vært her siden halv.

Jaha. Jeg har undervist her i sju år.

Det var ikke min opprinnelige karriereplan. Jeg har studert ledelse.

Jeg var kjapt innom forretningsverdenen.

Jeg staket ut min egen vei og projiserte min personlighet inn i det uendelige.

Jeg utviklet min egen sportsteknikk som jeg kaller "mystisk sport".

Det handler i bunn og grunn om ... solidaritet mellom-

det indre og det ytre.

Det viste, det skjulte, det sagte, det usagte. Skjønner du?

Men ta "teknikk" med en klype salt.

Hvem kontrollerer hva når man jobber med så flytende begreper?

Og framfor alt deler det opp ting. Livet kan ikke deles opp.

Livet er bare energistrøm.

Ikke sant? Hva gjør du?

- Gjør? - Som levevei.

Jeg er skuespiller.

Ok. Topp.

- Vrient å få endene til å møtes? - Jeg klarer meg.

- Jeg har en skuespillervenn som sliter. - Vel, det kommer an på ...

Det viste og det skjulte må være din greie.

Det du viser, det du skjuler, siden av deg folk ser.

Ja, absolutt.

Sjelens speil, øynene. Ok, vi skal puste.

- Hva? - Puste.

All sport begynner med pusten. Stå parallelt med meg.

Hendene ut av lomma.

Ryggen til vinden. Jeg legger hånda mi på ryggen din-

- bare for å komme i kontakt med deg så vi puster sammen. Ok?

- Klar? - Ja.

- Skal jeg puste? - Ja, pust.

Du viser meg at du puster, men det gjør du ikke.

Ta det ytre, pust inn, og gi det tilbake.

DEN MODIGE

Han inntar snart scenen på et av Paris' største teater

Lyttende, med ydmykhet og profesjonalisme

Teater, hans nye utfordring "Livet handler om å ta sjanser"

"Jeg står ved hans side hvor han enn går" betror nyhetsanker-stjerna

- Hallo. - Hei, har du tid til å prate?

- Ja, jeg har to minutter. - To minutter er litt kort ...

Kom igjen, la meg høre.

Nei, det er bare at jeg ... Jeg kan ikke få det ut av hodet.

Jeg kan ikke la være ... å tenke på hele greia.

Hvilken greie?

På ... teaterstykket.

Det at jeg dro slik-

i all hast, og lot alle i stikken.

Jeg kan ikke la være å lure.

Hva lurer du på?

På det faktum at jeg vet at det var den rette beslutningen, -

for ellers hadde jeg rotet det til.

Men ...

På den andre sida ...

Regissøren er veldig talentfull, stykket ble annonsert ...

... og jeg dro min vei!

Ok, og så?

Ingenting, jeg deler bare mine spørsmål med deg.

Det er da ikke noe spørsmål der. Hva er spørsmålet?

Jeg vet ikke om det er et spørsmål eller ei, det er ikke poenget.

Det er ikke svart-hvitt. Skjønner du?

Nei, faktisk skjønner jeg ikke.

En lukket sak som vekker spørsmål i etterkant.

- Jeg vet ikke lenger ... - Saken er lukket, så vi nevner den ikke?

Selv om det plager meg og gjør meg dårlig?

Jo, men hva skal jeg si, annet enn å gå videre?

Prosjekter blir gitt opp hver dag, det er ikke så alvorlig.

Bare gå videre og få en ny start.

Du er der især for å komme deg, hvile og lese manuskriptene.

Regissører venter på svar fra deg.

For meg er målet: jobb, ring tilbake til folk og kom frisk hjem.

Og ellers ... Unnskyld meg, men det var du som valgte å stikke av.

Og hva så? Du besluttet å gjøre det i første omgang.

Fordi det betød noe for meg, jeg følte at jeg måtte gjøre det.

Og så stakk jeg.

Kanskje det ikke var så viktig likevel. Ser du?

Og nå er det sånn.

Så du dekker tapet. Ganske mye penger.

Plakatene, reklamene, lønnskostnadene, det tomme teateret.

Faktisk oppførte du deg ikke dårlig for noen. Dine hender er rene.

Ingen tvang deg til å bli med på det. Ikke sant?

Mange vil ha deg i filmene sine. Og du skal gjøre dem.

I første omgang for å betale det du skylder teateret.

La meg si noe. Det er ikke krise-

hvis du aldri spiller teater.

Hvem sier at skuespillere må spille teater?

Du lager film, folk elsker filmene dine.

De stopper deg på gata og sier det hver dag.

Hvis du ikke spiller teater, er det bare sånn.

Hei. Det kom en beskjed til deg i resepsjonen.

- Takk. - Ha en fin dag.

Hallo?

Hallo ... Alice?

- Ja, ja. - Det er meg.

- Ja, hei. - Går det bra?

- Ja, og du? - Ja, det er ...

- ... rart å høre stemmen din. Deilig. - Samme her.

Jeg fikk lappen din. Forstyrrer jeg?

Nei, slett ikke.

Vel ...

Hør her.

Jeg er glad for å høre stemmen din.

Samme her. Bor du her, altså?

- Ja, jeg bor her. - Ok. Hvordan visste du at jeg var her?

En som deg på et sted som dette ...

Alle vet det.

Og jeg som ville holde lav profil.

- Hvor lenge skal du bli her? - Ut uka.

På hotellet, etter at jeg fikk beskjeden din og vi snakket på telefonen ...

Da tenkte jeg på ...

... hva vi skulle si til hverandre.

Jeg kom på virkelig kloke ting.

Men ...

Jeg husker dem ikke.

Nei, ærlig talt vet jeg ikke hvor jeg skal begynne.

- Så jeg lar deg starte. - Jeg aner ikke.

- Ikke du heller? Vi har ingenting å si. - Nei.

Vel, det var kjekt å se deg. Ha det bra.

- Jeg nølte med å kontakte deg. - Jaså? Hvorfor?

Jeg tenkte: Kanskje han slett ikke bryr seg.

- Jeg? - Men så tenkte jeg: Jeg prøver og ser.

Hvorfor skulle jeg ikke bry meg?