The Americans

Tidligere på The Americans:

-Ser man det. -Det kan du si.

Hun besøkte meg rett før Paige ble født.

Vi finner ham aldri her.

Stopp!

Flytt dere!

Hva vil en fyr i gettoen med en KGB-spion?

Skjedde det noe mellom dere?

Ingenting.

Du løy til meg.

Det var galt av meg.

Kan vi begynne på nytt?

Nei, det kan vi ikke.

-Skal dere skilles? -Nei, vi...

Tar en pause.

-Kan jeg hjelpe deg? -Jeg jobber for FBI.

Du må finne ut hvem som tok Amador.

Går det bra?

Du jobber for KGB?

-Ja. -Noe å drikke?

Jeg mente det ikke, det bare skjedde. Det tok litt av.

Ikke.

-Hva da? -La det male.

Det du kunne ha gjort annerledes.

Vel...

Hjem kjære hjem.

Er det så ille?

Si ifra når du vil bytte.

-Philip... -Dra hjem.

Vi bør hvile ut begge to.

Jeg snakket nettopp med Amadors foreldre.

De kommer i morgen.

De setter pris på all omtanken.

Martha skal holde dere oppdatert angående begravelsen.

Så...

Jeg har kjent Chris helt siden han startet.

Han var en flink agent,-

en god venn, et godt menneske.

Dere har sikkert mange historier å fortelle.

Jeg var litt tøff mot ham.

Han gjorde mye for oss og landet vårt.

Og vi skal gjøre følgende for ham.

Vi skal bruke alt vi har,-

all vår energi,-

på å finne de som er ansvarlige-

for det som skjedde.

Og vi gir oss ikke før de sitter i fengsel,-

eller enda bedre,-

før de ender opp i en likpose.

-Kondolerer. -Takk.

-Han var bare... -Hva da?

Her om kvelden...

Ba han meg med ut igjen.

Etter at han...

Han var veldig pågående.

Ja.

Han var betatt av deg.

Og jeg av ham.

Agent Gaad vil snakke med deg. Unnskyld meg.

-Har dere funnet ringen? -Nei.

Den var ikke i leiligheten.

-Han gikk alltid med den. -Vi skal finne den.

Den er der ute et sted.

Jeg vet at residenten var målet, men hvis vi ikke tar dem...

-...når de begynner å drepe... -Det var ikke din feil.

Jeg holder med deg.

Det er krig. Den er kanskje hemmelig, men det er krig.

Vi må kjempe som soldater. Du er en av våre beste.

-Det føles ikke sånn nå. -Det skjønner jeg.

Mennesker dør i krig. Sånn er det bare.

Ikke tenk mer på det. Ok?

Dra hjem.

Jeg vil heller jobbe med saken.

Hele byrået jobber med saken.

Jeg sier ifra om noe skjer.

Kontakt kilden din i morgen, spør henne ut om Amador.

Gå. Det er en ordre.

Ja, Sir.

-Ja? -FBI.

Åpne opp.

-Vil du ha en øl? -Ja. Kom inn.

Hvordan visste du hvor jeg var?

Hvis jeg ikke kan finne deg på et motell-

har jeg valgt feil yrke.

Elizabeth sa det.

Nettopp.

Sett deg. Jeg skal kle på meg.

Det er ganske deprimerende her.

-Jeg vet det. -Det er et høl.

Det er bare midlertidig.

Jepp.

Alt er det.

Hva da?

Midlertidig.

Skål for det.

-Kan jeg få en? -Ja.

-Skål. -Skål.

Jeg har tilbragt mye tid på moteller som dette.

Visste du det?

Nei.

Ja, da jeg jobbet under dekning.

Uansett hvor jeg var, var rommet det samme.

-Klumpete madrass. -Ja.

-Den synker sammen i midten. -Ja.

Man skulle tro de hadde bedre senger.

Det er vel hele poenget.

Uansett hvilken by du er i,-

så er du alltid på det samme stedet.

Det samme drittrommet.

Her.

Har du noe salt? Nøtter, eller noe?

Nei. Beklager.

Partneren min ble funnet død.

Herregud, så leit.

Chris Amador.

Han var en fin fyr.

Ikke som meg.

Kanskje fordi han aldri var gift.

Hva?

Han hadde ingen hemmeligheter.

Man kan ikke være gift og ikke ha hemmeligheter,-

eller hva?

Nei.

Hva skjedde?

Han ble stukket ned.

Av hvem?

Noen skurker.

Vi skal finne dem.

-Går det bra med deg? -Ja da.

Du kan godt sove her.

I den klumpete sengen din? Nei takk.

Jeg mente i stolen.

Det er verre.

Nei, jeg...

Jeg får nok ikke sove i natt.

Jeg kan kjøre deg.

Nei, det går bra. Takk.

Takk.

Jeg mener det.

-Takk. -Ingen årsak.

Ok.

Hvem drepte ham?

Hvem drepte Amador?

Hvem drepte Vlad?

-Jeg vet ikke. -Ikke lyv.

Jeg lyver ikke.

Vlad er vennen min.

Beklager at du mistet partneren din.

Jeg mistet vennen min.

Dette er en grusom dag.

Ja, en grusom dag.

Jeg må vite hva som skjedde.

Vi ante ingenting.

Vi dreper ikke FBI-agenter.

Tre av mine menn ble drept for to uker siden.

Og Arkady satt bak lukkede dører den dagen.

Jeg sa at noe var på gang.

Men ikke i går.

-Ikke noe? -Ikke før noen ringte...

...og truet med å drepe Vlad hvis noe skjedde.

Og så sier politiet at han har blitt myrdet.

Hva skal vi tror?

Jeg vet ikke hvem som drepte Vlad. Jeg skal si ifra hvis jeg hører noe.

-Vil du? -Ja, vi er ikke monstre.

Men jeg må få vite hva som skjedde med Amador.

Han ville ikke jobbe for KGB.

Det var onkelens ønske.

Han var i den røde arme, han oppdro Vlad etter at faren døde.

Han skaffet jobben for ham.

Vlad skulle akkurat til å fortelle ham at han ville studere medisin.

Han ville bli lege. Det var alt han ønsket.

Jeg beklager.

Det sier du bare.

Nei.

Jeg forstår.

Du må finne ut hva som skjedde med Vlad.

Hvordan det skjedde.

Kan du gjøre det?

Ja.

Jeg ønsker å fortelle familien-

ett eller annet.

Spis opp, puss tennene. Må jeg virkelig mase sånn?

Har du lagt leksene i sekken?

Kan du sjekke?

Jeg trenger litt ekstra hjelp...

-...hvis dette skal gå opp. -Det er du som vil ha det sånn.

Unnskyld?

Reis deg.

Vet du hva moren min ville ha gjort?

Du får gå i hva du vil, bruke telefonen, se på TV.

Du får ikke snakke sånn til meg.

-Hallo? -Pappa.

-Vi er ikke ferdige. -Hei, pappa.

Jeg skal kjøre dere til skolen.

Kan du gjøre deg klar fort som svint?

Ja.

-Fort dere. -Ok.

Kom igjen, Henry.

Du kan ikke bare dukke opp.

Vi prøver å innarbeide nye rutiner.