FEUD

Jeg prøver bare å forklare hvordan ting er, Jane.

- Hvis jeg ikke var... - Jeg er så glad, miss Crawford!

- Jeg skal spille din nærmeste nabo. - Så nær.

Kan jeg få en autograf til bestemor? Hun har likt deg hele livet.

Iblant må du gi den en på tygga.

Jeg tenkte på noe, Bob.

Vi må pakke sakene til nabojenta. Hun skal flytte ut.

Vi kan ikke bytte henne ut. Vi filmer i morgen.

- Jeg skal godkjenne co-stjerner. - Hun er ingen co-stjerne.

Nei, og det skal hun aldri bli.

Hva er det?

- Ville du møte meg? - Ja. Glem de daglige gavene, Lucille.

Jeg er for travel med arbeidet til å kjøpe noe i gjengjeld.

Som du vil. Men la oss ikke krangle. Vi må støtte hverandre, Bette.

Jeg uroer meg for at regissøren vår ikke tar hånd om oss.

Vi må ta hånd om hverandre.

Hva pokker skal det bety? Du ansatte regissøren.

Jeg sier det rett ut, Bette. Aldrich er en skjørtejeger.

Han liker unge blondiner.

Snuppa som spiller naboen?

Jeg så henne. Hun er ingen trussel.

Ikke nå, nei. Men hva skjer når han begynner å ligge med henne?

Plutselig har hun flere replikker i scenene enn du har...

Jeg ba ham erstatte henne med noen mindre slående, -

- som ikke trekker til seg så mye oppmerksomhet. Han nektet.

Du har selvsagt flere scener med henne enn meg, -

- så... kanskje dette er upassende av meg.

Jeg ville bare si dette, Bette:

Det du gjør med denne rollen er utrolig modig.

Bette? Hvor går du, Bette? Vi skal filme scenen din!

- Jeg er syk og går hjem, Bob. - Du ser ikke syk ut.

Jo da, du gjør meg kvalm!

Jeg trodde du respekterte Crawford og meg-

- og ville høre våre meninger. Slik er det ikke, og da vil jeg spy.

- Hva snakker du om? - Hun som spiller naboen bør fjernes.

Du besetter roller med feil hode.

Hun er ingen skuespiller som vil heve materialet.

- Bare se! - Prøvespillingen var flott!

- Jeg fjerner henne ikke. - Da er jeg syk og går.

Jeg glemte vesken min.

Pokker!

Jeg tror det går bra. Er det et speil? Takk.

Du skygger for meg, kjære.

Så du den... "Coming Home"? Om Vietnam-krigen. Herregud.

Fortell om bakgrunnen for feiden?

De to trengte ingen grunn til å hate hverandre.

Det var kjemisk.

Men det kokte ikke over før på 40-tallet, når de rundet 40.

Bette var en ny stjerne ved Warner, Joan begynte å blekne ved MGM.

Kutt! Beklager.

Kan noen be en produsent komme til scenen?

Jeg er så forvirret. Vi er på bryllupsreise.

Vi er rekruttert av britisk Secret Service til å stoppe nazistene.

Forstår noen sammenhengen her?

Kan noen forklare meg det?

Garbo og Shearer var ferdige, så Joan ville ha verdige roller.

Hun var lei av tøsene og butikkpikene som gjorde henne til stjerne.

Hun kjempet med nebb og klør for rollen som Marie Curie.

Hør her, Louis. Enten spiller jeg den smarte kjerringa, ellers går jeg.

Da foreslår jeg at du går.

To uker senere fikk Joan kontrakt med Warner.

- Takk, pappa. - Slutt med det pappa-våset, Joan.

Det funket kanskje på den dusten ved MGM, men nå jobber du for meg.

Skål!

Warner kjøpte MGMs tidligere glamourjente på salg, -

- med skyhøy rabatt, og han syntes fortsatt det var for dyrt.

Avlys ettermiddagens avtaler.

Warner tok Crawford av én grunn:

For å bruke henne som pisk mot problembarnet Bette Davis.

Bette var udiskutabel dronning.

Hun spilte Oscarnominerte roller på rekke og rad.

Hun var vanskelig, dyr og altfor mektig til kvinne å være.

Joan var Jacks beskjed til Bette: "Du er ikke kennelens eneste tispe."

Og Joan var ikke for stolt til å spise Bettes smuler.

Du snakker aldri om familien din, de du kommer fra.

Kanskje det er derfor far...

Hun fant snart rollen som ble comebacket.

Bette ville aldri ha avvist rollen, -

- hadde hun innsett at den var Oscarmateriale.

- Hva er det? - Bette Davis krever å møte deg.

Faen.

Jeg vet hva du gjør!

Du gir alle rollene mine til Crawford for å kontrollere og ydmyke meg.

Du ble fornærmet da jeg tilbød deg den.

Jeg ville ikke spille tenåringsmor!

Da har du vel lært noe?

Neste gang stoler du på sjefen din.

Men du liker vel manuset jeg sendte deg?

Der jeg spiller en forsømt kone i en svart, fæl parykk-

- som prøver å abortere ved å kaste seg ned en skrent og dør?

Greit, bare dropp det. Men Crawford elsker det.

Unnskyld meg, jeg skal på lunsj.

- La meg gjette. Lana Turner? - Nei.

- Judy Garland? Ava Gardner? - Nei.

Joan Crawford!

Stakkars Bette.

Joan fikk nå de beste rollene for kvinner i en viss alder.

Bette måtte spille butikkpikene og tøsene.

For et høl.

Og det var Jack Warner som tjente millioner på begge.

Og det ville han nok bestandig.

Er det ikke sånn det er?

- Der er stjernen min! - Jeg hater frokostscenen.

- Jeg elsker den! - For mye eksposisjon.

Hun gnir det inn overfor Blanche. Hun stjal rampelyset. Bruk det!

Kontekst trengs ikke, kun en god tekst.

Det er dagens oppgave. Scenen er god, og Joan liker den.

Det har jeg aldri sagt. Jeg er enig med Bette.

Teksten fanger ikke hvordan kvinner går hverandre på nervene.

Intensjonen er der, men utførelsen er for tam.

Jobb med det, Bob.

- Se hva du får til. - Vi venter spent på en omskrivning.

Den likte jeg. "Venter spent."

Er ikke det et vakkert bilde?

- Endelig går de overens. - Sist uke ønsket de hverandre døde.

Bette er fantastisk. Hun vinner alle prisene i år.

- Hedda! - Kommer dere to jenter overens?

Si det som det er til Hedda.

Vi har sagt det før, Hedda, vi er så gode venner!

Jeg har ikke sett så mye dritt siden siste dobesøk.

I hvilket år var det?

1932!

Du vet greia med whisky, Bob?

Den blir bedre når den eldes.

Damer blir bare sure.

De to hurpene gjør det visst hett i helvete for deg.

Ja, det er typiske ting. Bette vil alltid ha nye nærbilder.

Joan vil ha dem fjernet.

Men de er eksplosive. Du burde ha satt dem sammen før.

Nei, takk. To verdenskriger var mer enn nok.

Jeg vil snakke med deg om noe.

Jeg hører at du ligger etter planen, og det liker jeg ikke.

Bare én dag. Vi begynte nettopp. Jeg tar det igjen.

Og jeg lanserer ikke filmen slik jeg sa.

Den skal åpnes større, på en måte ingen har gjort før.

En bred lansering.

400 skjermer.

- Lurte jeg deg? - Du lurte meg.

400? Er du gal? Hvorfor det?

Fordi du har rett! De er eksplosive sammen.

Scenene deres er elektriske, for faen!

Elektriske, for faen!

"Psycho" viste dessuten at thrillere er framtiden, og vi har det.

Slik gjør vi det...

- Vi trenger omtale. - Vi holder i gang PR-maskinen.

- Folkene dine får tilgang til settet. - Nei, det må mer til.

Du må sørge for at de er i tottene på hverandre.

Jeg sørger for at de havner i avisene.

Men gjør du dette, får du fribillett til hva som helst her i byen.

L'chaim , "Bubbeleh"!

Bra jobbet, Bobby. La oss se hva de driver med.

Det handler både om moral og respekt, og jeg har mistet begge deler.

Siden jeg sparket berta som spilte nabojenta, -

vet de at jeg ble presset.

Alle vet at Crawford og Davis styrer. De rottet seg sammen mot meg.

Jack Palance og Lee Marvin ville aldri ha gjort det, Harriet.

De hadde ikke behøvd det. De er menn.

Det gjør dem halvparten så listige og ikke så hensynsløse.

Er du ikke glad for at stjernene dine går overens?

De gjør ikke det. De bare rotter seg sammen.

Som Hitler og Stalins pakt.

Kanskje Warner har rett.

Han vil lekke til sladrespalter og starte katteslagsmål.

Det er forferdelig, Bob.

Filmen kan få mye publisitet før lansering på den måten.

De kan bli lettere å kontrollere om de settes opp mot hverandre.

Ikke våg, Bob. Det er for ondskapsfullt.

De må føle seg trygge og støttede.

Ikke av hverandre! Jeg kan støtte begge.

Ikke vær dum. Selv du er ikke mann nok til å tilfredsstille to kvinner.

Hva pokker skal det bety?

Spør den "lille strudelen" din. Gretchen.

Hvor har du det fra, Harriet?

Sladder på settet er ren gift, Bob.

Og den sprer seg raskt.

Det er en liten by, og alle finner ut om alt.

- Selv kona di. - Det er pisspreik.

Kanskje.

Men det gjør like vondt.

Det bør du tenke på før du begynner å spre sladder selv.

Hei, Bill.

Hei, Roger!

Du ser nydelig ut, Nancy.

Hvordan står det til, Barbara?

Hei, Bob.

Jeg vil gjerne si at det er en glede for meg-

å regissere disse to filmlegendene.

Virkelig, Bob? Er det alt?

Jeg overlater til deg å sprite opp adjektivene.

Du blander meg nok med Adela Rogers St. Johns.

Jeg kom for å få ferskt kjøtt, ikke grøntfor.

Ingen vil lese om de to kamphønene som er snille med hverandre.

Hva skal jeg si, Hedda? De er profesjonelle.

Vet du hvem du minner meg om? Ikke John Ford.

Han styrer ikke bare et filmsett, men sin egen presse.

Han kan spillet. Derfor er han like sentral nå som før talefilmen.

Hvor er du, Bob? Tre kalkuner?

Vil du regissere TV igjen?

Denne filmen kan gjøre deg relevant igjen!

Du får ikke dra verdigheten min ned i søla.