Outlander

Syng meg en sang

Om en pike, en gang

Tid markeres og måles på forskjellige måter.

Du ser ingen store forandringer?

Nei.

Du er fortsatt deg.

Fargene i livet vårt endret seg.

Du er…

Jeg elsker deg også.

Vi skal kalle henne Felicity.

Jeg kjeder deg sikkert…

Lizzie.

Er tiden Guds evige nettverk?

Den er ødelagt!

Han kan reise.

Den mildeste berøring setter i gang vibrasjoner som gir ekko gjennom eoner.

Hva er du?

Jeg kommer fra en annen tid.

Forårsaker hendelser

og bringer fremtiden forover.

Jeg endrer framtiden hver gang jeg redder et liv her.

Så pokker ta tid, rom og historie.

Men det er ting, mindre ting, som en kan kunne endre?

Noe mellom en mann og hans kone?

Uansett hvor du er, tar du valg.

Det er tydelig at stemningen

i de amerikanske koloniene blir mørkere.

Jeg føler en storm er på vei.

Du er blod av mitt blod,

bein av mine bein.

Noen dumme.

I et annet liv hadde vi kanskje fått mer tid.

Eller noen som redder deg selv for noen andre.

Ikke vær redd, a bhalaich.

Det gjør ikke vondt å dø.

Gjelden er betalt.

Og jeg er ferdig med min plikt til deg og Kronen.

Du kan få tilbake frakken din, sir.

Alt du kan håpe på…

Vi har besluttet å danne en Sikkerhetskomité.

…er at det gode oppveier for skadene de kan medføre.

Hva skal dette bety?

Marsali!

Maman vil ikke våkne!

-Hun puster! -Claire!

Destilleriet. Det var deg.

Så smart du er, da, dr. Rawlings.

Hvem er den neste for en runde med skjøgehoren?

Du er i live. Du er hel.

Drep alle sammen.

Gi noe nok tid, og alt ordner seg.

Jeg skal se deg brenne i helvete

før jeg lar deg skade enda en sjel her i huset.

All smerte omsluttet,

alt slit fjernet

og alt tap medregnet.

-Jeg har med broren din. -Lionel…

…høstet det han sådde.

Du gjorde det du måtte.

Det skal jeg også… når den tid kommer.

Og hvis tiden ligner på Gud,

antar jeg det minnet

må være djevelen.

ARDSMUIR FENGSEL

Her er vi,

mine protestant-venner.

Vi skal spise og være glade i kveld.

Hvis Herren gir til den svakeste spurven,

hva gjør Han ikke for oss?

Ser du? Jeg advarte mot den prekende idioten.

Ja. Nå som du er her med oss, kan du kanskje snakke han til fornuft.

-Hvorfor skulle han høre på meg? -For du er Mac Dubh.

Hvis noen kan sette han på plass, er det deg.

Fortsett.

-Ikke la ham gå. -Mine trofaste følgere,

hvordan kan vi takle urettferdigheten?

Vi trenger proviant

om vi skal reise til Culloden og kjempe mot den britiske hæren.

Vi må holde styrken oppe!

-Kan noen tie den tufsen? -La han være. Han er harmløs.

Ikke vær redd, Deres kongelige høyhet, jeg henter en til deg.

Takk, unge James. Så snilt.

Selvsagt, herre.

Reis deg!

En ekte og trofast soldat kneler for sin konge.

Hans Bonnie Prince.

-Din gamle idiot. Reis deg, James. -Hør, hør!

Du er en soldat i Herrens armé.

Selv hvis du er en forbannet papist,

-er vi fanger her. -Majestet!

Men dere katolikker…

Da starter vi.

Aksepter at Skottlands skjebne ligger i hendene til en protestantisk konge.

Dere hedninger! Hvorfor skal de ta kaninene?

Stans! Nei!

Unna! Nå!

Hva hindrer deg i å spise, Mr. Christie?

Det er ikke mangel på matlyst.

Kanskje du synes det er frekt av meg

å ikke invitere vennene dine på middag?

Selvsagt ikke, sir.

-Han er som dem. -Jeg har ikke gjort noe

og jeg vil ikke være her, sir.

Bra.

Med respekt, vil jeg ikke se eller høre deg

mer enn nødvendig.

Følelsen er gjensidig, guvernør.

Men når jeg hører om en "James" som kneler til ære…

Ikke denne James, sir. Den var unge James McCready.

Jeg burde ikke trodd at Røde Jamie ville gjort noe sånt.

Men du lurer vel på hvorfor jeg ba deg hit, Mr. Fraser?

Sett deg, er du snill.

Jeg har ikke gjort noe, som sagt.

Jeg ville introdusere meg

og minne dere om høfligheten jeg forventer.

Det som hindrer Mr. Christie i å ta første bit,

er vitenen om at jeg er overlegen.

Jeg kan ikke la fanger starte opptøyer og knele for hverandre som lairder.

Det er respektløst mot rank og orden.

En fornærmelse mot armeen og meg.

Om jeg får lov, guvernør…

-Gamle Charlie er ikke frisk… -Jeg er bedre enn

å måtte tilbringe tid med galninger og stakkarslige fanger!

Ingenting hindrer meg i å gjøre som jeg vil,

selv ikke det tynne sløret av høflighet mellom oss.

Du er utdannet, Mr. Christie, en mann jeg kan forstå.

Jeg vet mennene respekterer deg som soldat.

Vi var begge på Culloden Moor den dagen.

Og nå er vi her og gjør det beste ut av det.

Min kaptein forteller meg at din ankomst har gjort mennene spent.

Ikke gjør noe for å opprøre dem mer.

Da så…

…hvordan skal mennene straffes for deres oppførsel?

Jeg mener at de må få en lærepenge, guvernør.

Enda en dag med hardt arbeid. I morgen.

For alle unntatt dere to. Anse det som en velkomst, Mr. Fraser.

Vaktene følger deg tilbake.

Kom.

Beklager, jeg mente ikke å… Jeg har begynt å miste synet.

-Hva gjør du? -Jeg ser etter en hårlokk.

Den falt ut da vaktene fant denne. Min Rebecca ga meg den.

Den er nok borte, gutt.

Jeg glemmer ansiktet hennes.

Gjorde du det?

Jeg hørte mennene si at din kone var borte…

Mr. Christie ber meg tenke på Gud i stedet.

Men tror du alt vi har gått gjennom har vært forgjeves?

Om det er en sjanse for at hun venter på deg,

nei.

Og det vi har opplevd, er ikke alle forunt.

Det er ikke rett, men det er evig,

og det er vårt.

Hvis hun elsker deg som du elsker henne, er hun alltid med deg, gutt.

Tenk på henne, så kommer hun.

Denne muren, den beskytter oss mot svikerne

når vi møter dem på slagmarken.

Kommer an på hvem du tror forræderne er, Charlie.

Hva er galt med deg? Hvorfor hjelper du?

Du hørte hva guvernøren sa.

Jeg gjør alt for å få oss vekk,

så jeg kan sone i fred.

Hadde du hatt en sjel, siden du preker til oss om dem,

-ville du gjort det samme. -Han?

Hjelpe en stakkar jakobitt?

Han ville heller sett deg knele, og spytte på deg mens du er der.

-Ikke frist meg. -Spiller ingen rolle.

Du ødelegger ikke motet vårt, Christie.

En gang en jakobitt, alltid en jakobitt, Mac Dubh?

Cope sendte en utfordring fra Dunbar Han sa Charlie ville møte meg snart

Jeg skal lære dere krigens kunst Om dere møter meg i morgen

Hei, Johnnie Cope, har du stått opp?

Du kan nok ikke denne, Christie.

Dere blir forbannet!

Jeg venter med å dra Til morgengry

Få mennene på rekke, Christie!

Stillhet! For Guds skyld!

Følg meg, kjære menn Jeg møter Johnnie Cope i morgen

"Herren er min styrke og min lovsang. Han er blitt min frelse.

Og jeg skal opphøye han!"

Kom an!

For Guds skyld, stans!

Gode Gud! Stopp!

Nok!

Han er død.

Litt tartan til reisen, min kjære gutt.

Og hvor kom dette fra, opprørske avskum?

Dere vet det er forbudt! Bannlyst!

Hvis mine overordnede får vite dette…

Var den guttens?

Jeg kan ikke straffe han, kan jeg? Han er alt død.

Det er best en av dere snakker,

ellers slår jeg dere alle selv.

Den er min.

Det er min tartan.

Det var ikke rettferdighet.

Vet det ikke?

Opp! Det er på tide å dra!

James McCready har dødd.

Ingen skal jobbe i dag.

Christie sa du ville lage trøbbel.