The Mandalorian - Third Season

-Stå stille! -Nei!

Dette er dr. Pershing.

Entusiasmen hans tar overhånd.

Hva har du til meg?

TIDLIGERE

Om jeg besøker planeten

og bringer bevis på at jeg har badet i det levende vannet,

ville jeg bli gjenløst.

Det er ingenting magisk med gruvene på Mandalore.

De ga beskarmalm til forfedrene våre, og resten er overtro.

"Disse gruvene ble til under den første Mandalore.

"Ifølge gammel folketro var gruvene en gang en mytosaurhule.

"Jeg sverger ved mitt

"og forfedrenes navn."

Jeg er forløst.

Jeg så det.

Du badet i det levende vannet.

Du er mandalorianer igjen.

Kan vi dra nå?

Får jeg spørre om noe?

Hva da?

Så du noe der nede?

Jeg så kløften passere da jeg falt.

Jeg visste ikke at den var så dyp.

Var ikke det før.

Bombingen under utrenskningen må ha utløst seismisk aktivitet.

Så du noe levende?

Som hva?

Ingenting.

La oss dra.

Ta meg med til skipet mitt, så drar jeg.

Jeg vil være deg evig takknemlig.

Jeg ville ha invitert deg på fest,

men du tar nok aldri av hjelmen igjen.

-Dette er veien. -Dette er veien.

Vi ble truffet.

Noe nærmer seg raskt.

Det ser ut som TIE-avskjærere.

Hvor nær er vi Kalevala?

Ikke langt unna.

Få oss tilbake dit, så forsterker jeg fra N-1.

Kan du unnvike dem?

Skjoldene våre holder ikke. Du må holde dem unna.

Hvor kom de fra?

Jeg har provosert mange imperie-krigsherrer.

De blir ofte sinte når man kaprer skipene deres.

Du sier ikke det?

Gjør deg klar. Vi er i kamp.

Jeg klarer ikke å bremse for slippet.

Avskjærere er langt hardere enn TIE-jagere.

Vil du fortsatt hoppe?

Jeg har nok ikke noe valg.

Jeg er på N-1. På vei til deg.

Ikke vær redd. Jeg vokste opp med å fly rundt disse klippene.

Selvsagt er det en stund siden.

Takk for støtten.

To igjen.

Fly til høyre. Vi møtes på den andre siden.

Én skutt ned. Én igjen.

Skal bli.

Ikke verst for en antikvitet.

Ble du skadet?

Bare skjoldene. Du?

Ikke en ripe.

La oss kjøre inn for sikkerhets skyld.

Fin skyting.

Vent. Jeg ser noe på siktet.

Nei!

Søleskraperne bombet hjemmet mitt!

Bo, vi har selskap.

Hør her.

Kom deg vekk.

De er for mange. Vi må vekk.

Det er mange skip til imperie-krigsherre å være.

-Jeg sender hoppkoordinater. -Til hvor?

Et sted de ikke finner oss.

Kapittel 19 KONVERTITTEN

Jeg er glad for at jeg får tale her i kveld.

Amnestiprogrammet reddet livet mitt.

Mange av oss ble tvunget til å arbeide for Imperiet,

men nå har Den nye republikken gitt oss en ny sjanse.

Så takk.

Søken etter kunnskap er det edleste noen kan gjøre.

Dessverre ble forskningen min vridd til noe grusomt og umenneskelig,

etter ordre fra en desperat person

som ville sikre seg mer makt med kloneteknologien.

Men tross det skammelige arbeidet i fortida mi

håper jeg å hjelpe Den nye republikken på alle måter jeg kan.

Selv om arbeidet er over og jeg angrer på det jeg gjorde,

så var mine opprinnelige hensikter gode.

Som ung mistet jeg moren min,

personen jeg beundret mest.

Hjertet hennes sviktet.

Hadde enkel organkloning vært tilgjengelig på hjemverdenen min,

kunne hennes død lett ha blitt forhindret.

Da sverget jeg å gjøre det til mitt livsverk

å hjelpe andre å unngå slike unødvendige tap.

Takket være det banebrytende arbeidet til kaminoanerne

vet vi at kloning kan kopiere en person

fra én enkelt genetisk streng.

Arbeidet mitt utforsket håpene

med å kombinere flere strenger for å skape kopier

med de beste genetiske egenskapene til begge donorer.

Det er fascinerende.

De første formene avviste formelen nesten straks,

-men... -Hallo, doktor.

Det må være fantastisk å jobbe med myndigheter

som verdsetter bidraget ditt.

Selvsagt. Jeg er heldig.

Og vi er heldige som har deg, dr. Pershing.

Jeg håper du syns at byen er komfortabel.

Ja.

Selv om alt er behagelig sammenlignet med Ytre Randsone.

Kan ikke forestille meg det.

Jeg ble nesten utskrevet.

Tenk dere meg tjenestegjøre.

Kjære, det var Imperiet.

Unnskyld.

Imperiet, opprørere, Den nye republikken. De går i ett.

Derfor burde jeg holde kjeft.

Vi prøver å ikke bli involvert.

Du fortjener det beste, doktor.

Etter alt du har vært gjennom, er du så modig.

Og en inspirasjon.

Jeg er glad du jobber for oss nå.

Takk.

Jeg ser du skal til amnestiboligene.

Gratulerer med plassen i programmet.

Takk.

Har du vært i Coruscant lenge?

Nei.

Du vil nok like byen veldig godt.

Besøk Skydome botaniske hage.

Mysessene er i full blomst, og de er litt av et syn.

Og om du har tid,

har Det galaktiske museet en ny utstilling

om hyperdriftteknologi som er fascinerende.

Og ta en dagstur

til Det holografiske museet for utdødde dyr.

Veldig fascinerende skapninger er utstilt.

Mantabogen fra Malastare er helt...

Vi er framme.

Amnestiboligene.

Se deg for mens du går ut av kjøretøyet.

Ha en fin kveld.

Ja. Jeg sa jeg var, sitat: "På vei opp."

Poodoo. Vi blir ikke forfremmet.

Nei, du blir ikke forfremmet.

Elsker det.

Hei. Drikk med oss.

Amnestioffiser M34.

Amnestiforsker L52.

Er du ny?

Hva mener du?

I programmet.

Jakkenålene viser det tydelig.

Ja. Jeg ble nylig overført fra Reintegreringsinstituttet.

Velkommen til amnestiboligene.

Det er et paradis i sammenligning.

Dette er G27, M40, G68.

Doktor.

Alt i orden?

Jeg ventet ikke å se noen fra moff Gideons skip her.

Gideon?

Jeg visste ikke at du jobbet for ham.

Han rømte visst på vei til krigsdomstolen.

Nei, det var en dekkhistorie.

Jeg hørte de festet ham til en tankeflåer.

Jeg prøver å ikke tenke på ham.

Med rehabiliteringsprogrammet kan jeg bidra til Den nye republikken.

Som deg.

Som oss alle.

Lenge leve Den nye republikken.

Lenge leve Den nye republikken.

Lenge leve Den nye republikken.

Sett deg, doktor.

Det er flere her enn jeg forventet.

Det overrasket meg i begynnelsen også.

Imperiet ville ikke ha håndtert det slik.

Nei, slett ikke.

De var ikke opptatt av forløsning.

Har du fått sett Coruscant, doktor?

Nei. Jeg har ikke hatt tid.

Jeg viser deg gjerne rundt når du får det.

Takk.

Uniformene passet bedre.

Jeg savner lysene i hyperrommet.

Hva savner du, L52?

Savner?

Fra tidligere.

Nei. Jeg er glad Imperiet er...

Nei, ikke slik.

Godt å bli kvitt det.

Jeg tenker mer på hverdagsting, som maten.

Ingenting?

Jeg antar...

...kanskje de gule reisekjeksene fra rasjonspakkene?

-Ja. -Ja.

-Jøss. -Det vekker minner.

Du får nok ikke tak i dem på kjerneverdenene.