The first 200 lines.
Dette er basert på en sann historie
CRACK SUGER
GOTTI–båndene
XXX–FILMER I FARGER
Der.
–Brennevinssjappa? –Nei.
Blomsterbutikken. Valentinsdagen.
BLOMSTER GOD VALENTINSDAG!
Vennen.
–Gjett hva. –Hva da?
–Jeg elsker deg. –Hvorfor i helvete sier... Jeg sa det!
–Det er Valentinsdagen. –Det betyr ulykke.
Hvorfor gjør du alltid det? Jeg er overtroisk!
–Du vet jeg er overtroisk. –Unnskyld.
–Du er fin. –Er jeg?
–Ja. –Hva mener du?
Kjekk. Du ser kjekk ut.
–Gjør jeg? –Ja.
Ha det.
Kan jeg hjelpe deg?
Hvor mye er det for et dusin roser?
Tolv for 15.
–15 dollar for et dusin? –15 dollar for et dusin.
Kan jeg få et dusin for 12?
Nei. Du kan få 12 for 15, så legger jeg ved et fint kort.
–Ja. Gi meg et kort. –Hva skriver jeg på kortet?
–Gi meg alle pengene i kassa. – "Gi meg alle pengene i..."
Ikke rør deg!
Ikke rør deg, så skjer det ingenting.
Åpne kassa. Svarte faen!
Skynd deg. Er dette alt du har? Det er Valentinsdagen.
Hva slags jævla sjappe er dette?
God Valentinsdag, din kødd!
Faen!
–Du kjøpte blomster til meg! –Kjør, for faen!
Capitol Sparebank
Frøken De Toma, dette er din første forseelse.
Fordi broren din er transportbetjent, får du minstestraff.
Men ser jeg deg her igjen,
–er jeg ikke like snill. –Kan jeg få et lommetørkle?
Straffen din er tre måneder på Rose M. Singer...
–Ikke rør meg. –...fengsel,
med ett års prøvetid.
–Ikke... –Stille, takk.
–Jeg er stille. –Stille.
–Jeg er det! –Mr. Uva.
Dette er din andre gang her.
Unnskyld, kan jeg komme frem?
–Kan vi snakke om dette? –Kan vi snakkes?
Du skal tilbake i fengsel...
–Jeg vil ha en ny advokat. –Kan vi snakkes, Tommy?
...i 18 måneder uten mulighet til prøvetid.
–Han er alkoholiker... –Vær så snill.
Vennen.
Få dem begge ut herfra.
Vekk fra henne, jævla rasshøl!
–Faen ta deg! –Er du fornøyd nå?
18 måneder senere
Hei, jeg heter Robert og ringer fra Lux Et Veritas inkassobyrå.
Mrs. Demarest? Hvordan går det? Bedre?
Er hunden din syk?
Så synd. Ja, lopper er noe dritt.
Er du klar til å betale noen avdrag?
Hei.
Jeg driter i hunden din.
Enten betaler du, eller så trekker jeg deg i lønn
så du blir så blakk at du må spise den jævla bikkja di.
Fant du sjekken? Mirakuløst. Takk for samtalen.
–God morgen. –Hei, Rosie.
God morgen. Jeg liker stilen din.
–Takk. –Du har en fremtid her.
–Ja vel? –Kan jeg bare si én ting?
Jeg vet det. Jeg burde ikke banne.
–Det også. –Ja.
Men jeg vil gjerne at du tenker på disse folkene som venner.
–Greit. –Greit.
En positiv vri gjør kunden blid.
Du godeste, se på deg.
–Mr. Lovell? –Ja?
Kjæresten min, Tommy, har vært borte.
–Skjønner. –Ja.
Han jobber hardt, og trenger så sårt en jobb.
Fordi han liker en vri.
–En positiv vri. –En positiv vri!
–Er han villig til å satse buksa? –Jeg er!
Da gir jeg ham kanskje en ny sjanse.
Se på... Hvem er du?
Er du poet og danser også, Mr. Lovell?
Jeg hadde penger her.
Jeg hadde penger her. Er de...
Jeg forventer ikke å få tilbake pengene, men kan jeg få en bussbillett?
METROPOLITAN FENGSEL
Herregud!
–Herregud! –Ja, søta.
Har du savnet meg?
–Jeg savnet deg. –Hvor mye?
–Mye. –Veldig mye?
Du hadde deg sikkert med andre gutter.
Gi deg. Du vet det bare er deg.
–Du kan si det til meg. –Nei.
–Ikke si det, for faen. –Null.
–Jeg vil ikke vite det. –Alltid. Gi deg.
Hør her.
Jeg er ren.
Og jeg vil ha en ny start.
Jeg også. Vi må slutte med de greiene.
–Ja. –Ny start.
–Vi har et helt nytt liv. –Ja.
–Vi begynner å bli gamle. –Nei.
–Jo. På en måte. –Jeg har fått meg jobb.
Har du?
–Hva gjør du? –Jeg jobber i et inkassobyrå.
–Det er spennende. –Ja.
Hvis du vil, kan jeg snakke med sjefen min.
Han heter Mr. Lovell og er veldig hyggelig.
–Hva sier du? –Jeg tror ikke det passer for meg.
–Nei, vennen. –Kan du tenke på det?
Jeg kan tenke på det. Jeg har tenkt på det.
–Og? –Jeg tror ikke det passer for meg.
INTEGRITET
For ti år siden var jeg i dine sko. Nylig sluppet ut, på jakt etter en ny start.
Vent. Satt du i fengsel?
Sju måneder i Otisville.
Det var faktisk en av mine bedre forretningsideer.
Jeg sendte ut falske fakturaer til store bedrifter,
og hvis de var under tusen dollar, sjekket de dem ikke.
Jeg tjente 800 000 dollar før myndighetene tok meg.
–Det er genialt. –Takk.
Jeg føler meg som en småforbryter.
Men da jeg hadde betalt min gjeld til samfunnet, innså jeg...
–Du kan ikke stemme lenger. –Én ting.
At alle fortjener en ny sjanse.
–Jeg sier alltid det. –Ja.
Derfor ansetter jeg eks–fanger, som Rabies her.
–Hei, møt Tommy. Ny fyr. –Hei, hva skjer?
–Seksualforbryter, men hyggelig fyr. –Er han?
Så du ansetter bare eks–fanger?
Jeg ansetter folk som har blitt sviktet av samfunnet.
–Av alle unntatt meg. –Ja.
–Det er ingenting å skamme seg over. –Jeg skammer meg ikke.
Si det én gang til.
–Si: "Jeg skammer meg ikke"? –Ja. Si det én gang til.
–Jeg skammer meg ikke. –Høyere.
–Jeg skammer meg ikke. –Ja!
Jeg er så stolt av deg. Velkommen tilbake.
Herregud!
Jeg heter Tommy, jeg ringer fra Lux Et Veritas inkassobyrå.
Jeg sitter her, ikke særlig glad,
fordi du skylder meg 4500 dollar. Hva vet du om det?
Ja
Vet du hva de rike gjør? De betaler lobbyister for å skrive lovene.
–Vi går over veien. –Hvorfor det?
På grunn av dem?
I dette nabolaget holder du deg unna dem.
Hevdet at Gotti var ansvarlig for andre mord også...
En haug med fettete, gamle menn som flyter på ryktet sitt. Pissprat.
De køddet med faren min hver dag.
De ydmyket ham fordi han lånte penger til å starte sin egen blomsterbutikk.
Alle var tystere. Selv før RICO.
Hvem er RICO?
Hvis dere ser det, må dere...
–Leve det! –Må dere?
–Kjøpe det! –Være det!
Være det! Jeg skulle si det.
–Hvis dere ser det, må dere være det! –Være det!
–Hvis dere ser det, må dere være det! Ja! –Være det!
–Ja. Se på det! –Du, Rosie?
–Søtnosen på første rad. –Mener du meg? Ja, hallo.
–Hvordan har du det? –Bra.
–Hva skjer? –Jeg er klar for å tro det.
"Tro det!"
–Oppnå det! – "Oppnå det!"
Lykkes med det.
Greit. Hva med Tommy.
Hvordan har du det, Tommy? Hvor er Tommy?
BLOMSTERBUTIKK
–Hallo? –Kommer.
–Tommy? –Hei, Bobby.
–Hei. –Hei.
–Hvordan går det? –Godt å se deg.
Godt å se deg også.
–Du ser bra ut. –Du også.
Du ser veldig bra ut.
Hvor lenge har du vært ute?
–En liten stund. En måneds tid. –Ja vel.
Jeg kommer meg i orden.
Var det en tøff soning, eller...
–Ingen soning er enkel. –Sant.
Er mamma her?
–Nei. –Er hun ikke her?
Greit, men jeg ville snakke med henne.
Si at jeg stakk innom.
–Greit. –Se, jeg kan det ennå.
Vet du hva? Jeg flytter inn med kjæresten min, Rosie.
–Det er bra. –Jeg vil gjerne at dere møtes.
Jeg tenkte at...
Jeg tenkte vi tre kunne gå og ta en øl eller noe.
Ja, men ikke nå.
–Det har vært så travelt. –Ja, travelt.
–Helt sprøtt. –Sprøtt.
No comments yet. Be the first to leave one.