Expats

Gus.

Unnskyld meg.

- Unnskyld meg. - Kom hit, kjære.

Unnskyld meg!

Gus, kom tilbake.

Unnskyld meg.

Gus, stopp!

- Unnskyld meg. - Vennen, kom igjen!

Unnskyld meg.

Gus! Nei. Gus.

- Unnskyld meg. - Gus, stopp.

Unnskyld meg.

Tok deg.

Faller du bak båten, blir du hakkemat.

Vil du det?

Nei, du blir hakkemat.

Nei, du blir det.

- Nei, du. - Nei, du.

Tusen takk.

Takk. Beklager.

- Ingen årsak. - Ikke gjør slikt.

Du kan ikke stikke av på den måten. Ikke på denne båten. Greit?

Bli hos meg, pappa.

Vi er på en båt, og det er vann overalt.

Det er veldig farlig.

Nei.

Er det en frist for når dere bør finne barnet et nytt hjem?

De fleste mødre signerer ikke. De tror de vil komme tilbake.

Så barnet blir værende her lenge.

Denne veien.

Neste del av omvisningen er bare mulig

på grunn av deres gaver til barnehjemmet.

Noe vi liker å gjøre. Besøke...

Se på all osten, og ingen spiser det.

Har alle så mye europeisk ost hjemme

at buffeen er usynlig for dem?

Har du prøvd burrataen? Så god.

Ja, ikke sant?

Jeg må til Italia før slutten av året.

Jeg må bare.

- Hva? Du kan ikke. - Hvorfor ikke?

Fordi det er uansvarlig?

Du dro to ganger til Italia i år.

Pluss Thailand, India, Australia.

Det er annerledes.

Fordi du er rikmannsunge?

Ikke vær slem.

Du trenger en karriere. I det minste en jobb.

Kom, så finner vi vennene mine.

Tror ikke vi leste invitasjonen riktig.

Vann, vin, barn. Forferdelig kombinasjon.

Som å være omgitt av et svært svømmebasseng.

Jeg blir med Essie.

Nei. Bli her, vennen.

Jeg ba om en Cola Zero. Det er Cola Light.

Ikke det samme.

Beklager, frue.

Du kan ikke snakke sånn til dem.

Det er bare det som fungerer her.

Tante Essie.

Jeg kan ta ham.

Tusen takk, Essie.

Jeg blir med deg, Essie.

Bra de kommer overens.

Essie har vært med oss siden Gus ble født. Hun er familie.

Jeg måtte betale for Mercys billett til Hongkong.

Hun bodde med moren i en leilighet.

Hun ville ikke fulgt etter til Hongkong.

Unnskyld meg. Plikten kaller.

Hei, hvordan går det?

- Godt å se deg! - Gikk du på Columbia?

Stipend.

Så heldig du er.

Nei. Hadde gode karakterer.

Jeg er alt annet enn heldig.

Det er morsomt. Jeg har en forbannelse.

En forbannelse?

Mest ansiktet mitt, det er mottakelig for uflaks.

Ikke bare fjeset mitt.

Mamma fikk meg spådd som tenåring,

og de sa alle det samme.

At jeg aldri vil gifte meg, aldri stifte familie, dø alene.

Den slags.

Kom ikke broren din inn på Columbia?

Skal du besøke ham?

Ja. Jeg drar med foreldrene mine når han flytter i høst.

Jeg må introdusere deg for min venn Antonio.

Han eier de beste klubbene i Manhattan.

- Hvilke? - Han eier... DL...

Vi dro jo dit den sommeren?

Herregud, ja, vi...

Hva?

Du store.

Bare gjør det.

- Philena! - Hva? Herre...

Jeg sa at hun er gal.

Skal jeg svømme under båten?

Ja, gjør det. Gjør det!

- Gjør det! - Gjør det!

Ting vil aldri gå din vei.

Hun rir på en blind hest mot en klippe.

Du må være forsiktig... Du er forbannet.

Du vil aldri gifte deg. Aldri stifte familie.

Se.

Du vil dø alene.

Ta deg sammen før du hopper! Hun har en forbannelse.

Du ble født med en forbannelse. Du vil alltid være uheldig.

Det er alt du har. Vær forsiktig.

Ingenting vil gå din vei. Jeg har aldri sett noen så uheldig.

Hun er klar.

Greit.

Hei, du.

Hvordan havnet du her?

Jøss, hun er så liten.

Liten som en fugl.

I motsetning til Chloé, som ble født så feit

at sykepleierne hentet inn andre for å se på henne.

Ingen kan motstå en feit baby, ikke sant?

De tjukke håndleddene.

Og da vi kom hjem, ga mor oss en måned husarrest.

Ikke sant?

Hun lot meg ikke vaske håret,

hun ga meg bitter te, og suppen var grusom.

Stakkars.

Ingen lager suppe til deg.

Nei.

Hva skjedde? Går det bra?

Her.

Jeg finner et håndkle.

Her.

Hva skjedde?

Lang historie.

Hvor er klærne dine?

Jeg kan hente dem om du vil.

Jeg heter Margaret, forresten.

- Hvitvin til damen. - Takk.

Tror ikke jeg trenger mer vin.

Og en jordbærsak til fruen.

Er det noe annet dere trenger?

Nei, nei.

- Nei? - Takk.

Sees senere. Ha det.

Veldig godt trent.

Ikke dårlig.

Ikke deg.

Hongkong skulle være en ny start.

Å ja? En ny start?

Som 24-åring?

Du tuller med meg.

Greit.

"Greit."

Du er morsom.

Liker dere Hongkong?

Ja.

Jeg har hjemlengsel, men du vet...

Vi bor på The Peak. Flott utsikt.

Ja.

Aldri sett flere hvite, skallede menn i kabriolet noensinne.

Jeg kan F-ordet.

Hei. Du lovet at du ikke skulle si det.

Du skal jo ikke si det foran mamma.

Jeg tror jeg sier det.

- Jeg sier det! - Du.

Aldri si det. Spesielt ikke foran din mor.

Hun gjør alt for å passe på deg.

- Aldri si det, ok? - Ok.

Ok, greit.

Vent nå litt...

Vent.

Har du søsken?

Enebarn.

Er du?

Tante driver en restaurant i Queens.

Mamma hjalp, så jeg hadde ansvar for søskenbarna.

Elsker barn.

Heldigvis, for hun hadde syv milliarder.

Ikke rist den.

Hør her, hvis du...

Hvis du noen gang trenger hjelp, så er jeg der.

Folk sier alltid det, og de mener det aldri.

Jeg mener det.

Slutt å riste den!

Jeg føler meg mer hjemme med barn enn med voksne.

Å, faen.

Ikke bekymre deg.

Jeg er ikke lettskremt.

Essie! Jeg vil til Essie!

Jeg vil til Essie!

Jeg har deg.

- Jeg vil til Essie! - Nei, hun er opptatt.

Mamma har deg.

Jeg vil til Essie!

Bær meg!

Han vil til deg.

Ja.

Kom her.

Du må høre på mammaen din.

Jeg er sliten.

Ikke tenk på det. Mac kan ta dem.

Det går bra.