A Soldier's Revenge (Soldier's Heart)

Filmen er tilegnet alle modige menn og kvinner

som har måttet tåle alle krigens grusomheter.

Jævler!

Har du de marerittene igjen?

Frank?

Du skremmer meg, Frank.

Du ser forferdelig ut. Du må gå til den legen i byen.

Du er ikke den eneste krigsveteranen som har sett krigens grusomheter.

Hva vet du om det?

Pakk...

Du vil likevel ikke forstå.

Jeg sier ikke at jeg forstår. Jeg sier bare at du trenger hjelp.

De tingene jeg har gjort...

...og det jeg har sett...

Det fins ingen lege som kan helbrede det.

Jeg har aldri vært i krig, men jeg har kjempet likevel.

Forring meg ikke, Frank!

Ingen fare, elskling.

Du vet bare ikke hva du prater om.

Du tror du vet hvordan det føles å se...

...noens hode sprenges av en kanonkule.

Har du noensinne sett en mann med skalpen skutt av?

Hvor skal du?

Jeg skal gå og pisse. Er det ok, eller skal jeg ringe legen?

-Jeg går hjem. -Ok.

Pokker ta deg, Frank Connor!

Bry deg ikke med å besøke meg.

Vi trenger en båre!

Jake, hør på meg nå. Du kommer til å klare deg.

Tenk på Betsy og barna dine der hjemme.

-Fortell dem at jeg elsker dem. -Hør på meg! Du skal fortelle det selv.

-Vi skal dra hjem igjen... -Bare si at jeg elsker dem.

Nei! Nei, Jake!

Jævler!

Bare kom an! Jeg skal drepe dere alle sammen.

-Jeg trodde at du var borte. -Tiden er inne, herr Frank.

-Hvem er det? -Det er meg - Sa'ani.

Du er punktlig.

-Hvor skal vi i natt, herr Frank? -Ranch i Three Rivers, sør for byen.

-Det er ikke trygt der. -Sant.

-Møt meg her om 15 minutter. -Ja, herr Frank.

For helvete, din dumme jævel. Det er dynamitt i den!

Gå og hent resten av kassene.

Idiot.

Chet! Chet?

Hvor er du?

Idiot. Nå har du gjort det.

Hva pokker driver han med?

Er du Walsh?

-Hva pokker vil du? -Artemis Walsh?

-Hvem er du? -Er du Walsh eller ikke?

Det er vel opp til deg å finne ut.

Du har stjålet fra feil folk, herr Walsh.

Wyatt! Chet! Kom her.

-Wyatt! -Nei.

Jeg syns du skal snu deg og stikke.

Vi kan gjøre det her inne eller der ute. Opp til deg.

Kom an, dø som et svin her inne, eller som en mann utendørs.

Tiden er inne.

-Gikk forretningene bra, herr Frank? -Japp.

La oss komme oss vekk.

Frank, han er en liten gutt, for pokker!

-Kom an, reis deg. -Det er ikke mer å se her.

Kom an! Forlat ham.

Indianerbyrået.

Texas andre kavaleriregiment.

Frank Connor.

Han kjenner meg for godt.

Dere tror vel ikke at dere slipper unna?

Safen min!

Violet!

-Vi, hvem åpnet safen min? -Jeg vet ikke, sir. Det var ikke meg.

Ikke du? Åpnet barna mine safen?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg overvåker dem ikke hele tiden.

Du har én jobb - å passe barna mine.

Nå er det borte, og de krekene har ranet meg!

Herr Connor, er du der?

Herr Connor? Herr Connor?

Hallo? Vær så snill, sir, vi må snakke med deg.

Herr Connor! Er du der?

Vi trenger hjelp, sir.

-Inn med dere, fort! -Se opp!

-Hvem er dere? Snakk. -Se hva du har gjort!

Hvem er dere, spurte jeg!

-Da får vi prøve noe annet. Kom her. -Forsiktig!

Sitt.

Nå prøver vi igjen.

Jeg spurte hvem dere er og hva pokker dere gjør her.

-Jeg spurte hvem dere var! -Vær så snill, ikke gjør oss noe.

Ikke gjør oss noe. Bare du kan hjelpe oss.

Hvem er dere?

-Grace og lillebroren min Ethan. -Nå begynner det å likne noe.

Grace og Ethan, hva gjør dere her ute?

-Vi tok en hest... -Hvor er foreldrene deres?

-Foreldrene våre er årsaken. -Sier du det?

Det begynte da mammaen vår giftet seg på nytt for fem år siden.

-Hvor er pappaen din? -Han døde.

-Jeg beklager. -Han var soldat.

Han ble drept under Simpsonville-massakren.

Mamma sier at han var en helt. Han ofret seg for å redde fem mann.

-Han høres ut som en stor mann. -Grace sier at hun husker ham.

-Men jeg tror at hun lyver. -Jeg husker ham!

Hold opp, begge to. Jeg bryr meg ikke. Kom til poenget.

Som jeg sa, mamma giftet seg på nytt for fem år siden.

Først likte vi ham, men etter en stund begynte han å behandle oss dårlig.

Ja, riktig dårlig.

Mamma har gjort alt for å holde sammen alt, for vår skyld.

Men forrige uke reiste foreldrene våre fra byen.

Vi var på utflukt med skolen, men plutselig, fra ingen steder...

...så vi stefaren vår.

-Hva så? -De skulle være i Dallas!

Vi hørte ikke fra moren vår på en uke. Det vil hun aldri gjøre.

Jeg lider virkelig med dere. Deres historie smerter mitt hjerte.

Men fortelle hva dette har med meg å gjøre.

Stefar låste oss inn i huset, men han vet ikke at vi åpnet safen hans.

Grace fant papirer.

-Og med litt undersøkelser... -...fant vi deg.

Hvor ble de av? Det er ingen steder å gjemme seg.

De kan ikke ha kommet langt. Vi sjekker uthusene vi så.

Kom an. De kan ikke ha kommet langt.

-Nå stikker vi! -Vi rir bort og sjekker.

Jeg rir rundt. Dekk meg.

Ser du noe?

-Ingenting. -Vi rir bort dit og sjekker.

De kan ikke ha kommet langt.

Vi sjekker skjulet.

Det er ingen her. Jeg ser ingenting.

-Briggs kommer ikke til å tro oss. -Det er ikke det vi forteller for ham.

-Hva vil du fortelle ham? -Vi sier at han ikke var her.

Jeg forteller ikke Briggs at vi feilet. Eller hva?

Ok.

Vi rir inn til byen. Kanskje vi ser Connor der.

Nå er det min tur. Hva slags informasjon førte dere til meg?

-Du sto på en liste. -Hva slags liste?

Det sto en masse navn, og ditt også.

Det sto når du var født, hvor du bodde og en tegning av deg.

Til og med skostørrelsen din.

Sier du det?

-Hvorfor gikk dere ikke til sheriffen? -Stefaren vår jobber for myndighetene.

-Han er føderal agent for kongressen. -Krigsdepartementet?

-Nei, jeg tror det er noe høyere. -Indianerbyrået?

-Ja. -La meg spørre dere om noe.

Hvordan vet jeg at dere ikke lyver for meg?

-Det er mange navn på listen. -Se til høyre. Det er viktig.

-Det står... -"Utrydde".

Jeg slo det opp. Det betyr "dra opp med røttene."

-Eller "gjøre slutt på". -Jeg vet hva det betyr.

-Tror du at de lar oss være i fred nå? -Nei, det tror jeg ikke.

Det tar nok ikke lang tid før de kommer tilbake.

-Hvor skal vi ta veien? -Vi?

Jeg antar at dere tosker dør om jeg sender dere ut på prærien igjen.

Jeg går tilbake til hytten og henter forsyninger.

Hold dere stille. Ok?

Det er ok.

-Herr Briggs. -Ikke kall meg det, herr Danziger.

Takk for at du kom tilbake etter middagen.

Jeg går ikke gjerne glipp av desserten, og hun var ganske søt også.

Hvordan mange ganger må jeg si det? Dette er ikke militæret!

Hvem har vogna? Hvor er sakene hans?

Jeg er straks tilbake.

Danziger, du har vel ikke fyr?

Med all respekt, men det er fullt av krutt her inne.

Hele bygningen eksploderer om du mister sigaren.

Du tror vel ikke at jeg er dum nok til å sprenge hele infanteriet mitt?

Kan du tenke deg at noen fortalte Ulysses S. Grant

at han ikke fikk røyke en sigar i Det hvite hus?

Nei, sir.

Ålreit.

-Du ville fortelle noe. -Ja, sir.

-Ja, først ville jeg bare si... -Hopp over praten, det er ikke hæren.

Her snakker man fritt.

-Du kan vel sette deg? -Ja, sir.

Washington D.C. har begynt å stille spørsmålstegn ved aktivitetene våre.

De har alt kontaktet tre kapteiner ved våre operasjonsområder.

Forrige uke kontaktet en agent fra Indianerbyrået meg direkte

og hadde veldig spesifikke spørsmål om metodene våre.

De tror visst at vi selger våpen til urinnbyggerne

når vi egentlig skal selge dem til nybyggerne.

-Om jeg får fortsette å være ærlig... -Vær så god, Robert.

Jeg tror ikke at denne virksomheten følger loven.

Jeg har en familie å forsørge...

Jeg har tjent godt her, og med din tillatelse vil jeg trekke meg.

Du trenger ikke si mer. Du har en familie å forsørge.

Ja...

Jeg antar at om du etisk og moralsk...

...kan hengi deg 100 prosent til dette arrangementet...

...så har jeg ikke annet valg enn å befri deg fra dine forpliktelser.

Sir?

Sir, det er...

Takk, sir. Det setter jeg pris på.

Min kone og barna mine setter sikkert også pris på det.

Men det er en ting du burde vite, Danziger.

Det fins bare en måte å forlate virksomheten min på.

-Vær så snill? -Du er dimittert.

Din usle spyttslikker.

-Feldman og Kennedy er på tråden. -Vi er snart klare her.

-Hva sier de? -"Connor er ikke hjemme."

"Vi finner dem. Han har flyktet fra rønna."

"Nei, sir. Vi finner dem. Han har flyktet fra rønna."

Og barna?