Take a Chance

Vi venter på "Waterloo" av ABBA for Sverige.

Jeg savner henne veldig, og det går knapt en dag uten at jeg tenker på henne.

Agnetha Fältskog.

-Har du et favorittantrekk? -Ja, jeans og en genser.

Du og Frida ser alltid helt nydelige ut.

Iblant...

...tenker jeg at om jeg fortalte om det...

...ville folk trodd at jeg løy.

Vi elsket hverandre.

Vi vil ha ABBA! Vi vil ha ABBA!

Fankultur handler om en fantasi.

Noen ekstreme fans tror at de faktisk kjenner dem.

Man får mange brev og rare saker fra mennesker som er syke.

Dette var definitivt idoldyrkelse i sin mest ekstreme form.

Han var den som elsket ABBA aller høyest.

Da han var åtte år gammel bestemte han seg for at det var henne han ville ha.

Han var en person som tok forelskelsen sin ett, to, tre steg lenger.

Stalking er et mønster av uønsket, fiksert og tvangsmessig oppførsel.

Det er veldig farlig.

Den nederlandske mannen som i flere måneder har forfulgt og trakassert

Agnetha Fältskog ble i dag dømt i Solna tingrett.

Det var den vakre blondinen som ble angrepet av en grusom, stygg mann.

Men alle historier har to sider.

Hun skrev et brev til meg.

Dette er beviset mitt på at vi hadde det bra sammen.

JEG ER BESATT

Denne kjærlighetshistorien han har skapt, er ikke kjærlighet.

Det er en forbrytelse.

Denne mannen som forfulgte deg, plager han deg ennå?

Jeg vet ikke om jeg kan snakke så mye om det.

Av sikkerhetsgrunner kan jeg ikke gjøre det.

I dag ble han dømt for trakassering.

Jeg har sjelden hørt historier

der kontrasten mellom eufori og terror er så stor.

-Elsker du henne ennå? -Ja, jeg elsker henne veldig høyt.

TA EN SJANSE

COEVORDEN, NEDERLAND

22 ÅR ETTER DOMMEN

"Hei, Agnetha."

"Jeg kommer aldri til å sende dette brevet, og du vil aldri lese det."

"Men det føles likevel fint å skrive til deg."

"Det skjer ikke så mye her i Coevorden."

"Jeg jobber fremdeles på lageret."

"Man må ikke tenke så mye. Det liker jeg."

"Jeg tenker alt for mye."

-Hallo. -Velkommen.

"Jeg har begynt å gå til psykolog."

"Vi pratet om deg i dag."

"Om vårt forhold."

"Han lurte på hvorfor det ble slutt mellom oss."

"Jeg visste ikke hva jeg skulle svare."

"Hvorfor gjorde du det slutt med meg?"

Det er veldig sårt.

For...

For det er ikke over.

Ikke for meg, i alle fall.

Greien er at jeg hadde et forhold til en berømt kvinne.

Og kvinnen nekter for at det noensinne var noe forhold.

Ja.

Jeg er i avisene igjen, med: "Han forfølger meg og ødelegger livet mitt."

Det høres rart ut, men når jeg forteller det, tenker de fleste:

"Han lyver så det renner av ham. Det kan ikke være sant."

Det er absolutt en usannsynlig historie. Det må jeg si.

-Er det ikke? -Du står fritt til å si det.

En mann fra Nederland som ikke akkurat er noen Brad Pitt.

At det har skjedd, er veldig spesielt.

Ja.

Da jeg fikk høre historien hans, visste jeg veldig lite.

Oppfatningen min var at han ikke hadde et forhold med henne.

Så jeg ble nysgjerrig på hva den ekte historien var.

Ikke bare det som har stått skrevet i media.

Jeg gikk på barneskolen med Gert van der Graaf.

Jeg husker ham som en stille gutt. Han holdt seg for seg selv.

Jeg husker ikke Gert, sikkert fordi ingen la merke til ham.

Selv da bør du huske noen, men...

TIDLIGERE KLASSEKAMERAT Det er bare rart.

Det må ha vært vanskelig for ham også.

Jeg hadde ikke så mange venner som barn.

Jeg var en litt distansert person.

Da jeg fylte åtte, fikk jeg en skilpadde jeg kalte for Bram.

Så snart jeg kom hjem fra skolen, ga jeg ham mat.

Litt kjøttdeig eller en mark eller noe.

Bram var en slags venn for meg.

Jeg fikk et slags bånd med ham.

Han var der alltid for meg.

Søskenet mitt tok alltid med seg klassekamerater hjem for å leke.

Men jeg gikk alltid alene hjem og satt på rommet mitt alene

og lekte med ting jeg likte eller lyttet til musikk.

God kveld. God kveld, mine damer og herrer.

Velkommen til den nittende utgaven av Eurovision Song Contest.

Jeg husker at jeg var åtte år gammel.

Pappa slo seg ned på sofaen og vi så på Eurovision.

Først var det England, så Frankrike...

Så var det Sverige.

Nå drar vi inn i Sverige, det største av de skandinaviske landene.

Vi ser bilder fra gatene her, men landet er fullt av fjell, sjø og skog.

Det er også fullt av blonde vikinger, enda en grunn til at det er bildeskjønt.

Dette er ABBA. Om alle dommerne var menn, ville de nok fått mange stemmer.

Dere ser snart hvorfor. Sangen deres heter "Waterloo".

Jeg husker at Agnetha og Frida gikk ned noen trapper...

...og begynte å synge "Waterloo".

Jeg har sett på det hundre tusen ganger.

Den kvelden endret livet mitt seg.

En ny verden åpnet seg.

Jeg hang meg opp i Agnethas øyne.

De fine blå øynene.

De var fine å se på, øynene hennes.

Jeg elsket låten og begynte å synge med: "Waterloo, Waterloo".

Og igjen: "Waterloo, Waterloo!"

Helt til faren min sa: "Slutt å synge! Jeg blir helt gal!"

Vinneren av Eurovision Song Contest 1974

er "Waterloo" fremført av ABBA.

ABBA vant og jeg ble kjempeglad.

Etter den kvelden, var jeg helt ABBA-gal.

Da Eurovision Song Contest var slutt, gikk jeg rett på rommet mitt,

og forsøkte å skru på radioen for å høre "Waterloo" en gang til.

Vil dere barn være med å synge på neste låt?

Sangen heter "Waterloo".

Magien som oppstår når ABBA spiller, er fullstendig galskap.

Det var en utrolig god sang, den var fengende og ny, og de så fantastiske ut.

Vi har vinnersangen her, fra den svenske gruppen ABBA, "Waterloo".

Eurovision var det perfekte springbrettet for en internasjonal karriere.

Det er takeoff, raketten letter og du tenker: "Herregud!"

De heter ABBA, og sangen deres, som alle vil høre nå, er nummer én.

På 70-tallet brøt det ut en ABBA-hysteri.

De fikk millioner av fans over hele verden.

I Australia var det flere mennesker som så ABBA opptre på TV

enn det var mennesker som så månelandingen.

De hadde hele pakken. Nerdete gutter, vakre jenter og fantastisk musikk.

Det er uimotståelig.

ABBA selger allerede hundretusenvis av album i USA.

De turnerte, de var respekterte og elsket og slo gjennom i USA

og resten av verden. De var enorme.

Vi er stolte over det vi har oppnådd og det er det vi at vil skal komme frem.

De var det moderne Beatles.

Hvordan føles det å være et idol?

Jeg er utslitt!

Gert retter oppmerksomheten mot Agnetha fra veldig ung alder.

Tiltrekningen handlet om skjønnheten hennes og hva hun symboliserte.

Ikke bare at hun var en god sanger, de var et bra band, at han elsket musikken.

At han ville danse til det. Det handlet bare om henne.

Gert har elsket Agnetha Fältskog siden han var åtte år gammel.

Jeg tror det er vanskelig å gi slipp på en sånn besettelse.

Her er en samling CD-er.

Hele Agnethas svenske repertoar.

Jeg har også mange svenske filmer.

For femten år siden skrev jeg boken "Fans" om idoldyrking og besettelse.

Det var da jeg møtte Gert van der Graaf.

Jeg har noen t-skjorter også.

Alt jeg har er svensk.

Jeg intervjuet Gert van der Graaf i tre dager.

En av grunnene til at jeg skrev "Fans" var at jeg selv har vært fan

av en rekke grupper.

Jeg kunne relatere til deler av hans ekstreme hengivenhet.

Rommet mitt var på loftet. Der kunne jeg være i fred.

Jeg begynte å samle informasjon om ABBA og Sverige.

Jeg samlet på ting, leste blader og så på svenske filmer.

Emil i Lønneberget, Pippi Langstrømpe...

Gert elsker Sverige, og han har et ganske idealisert

Astrid Lindgren-bilde av Sverige som nasjon.

Jeg likte Volvo, Saab, Scania, Volvo-lastebiler...

...Electrolux, Ikea, Husqvarna.

Svensk mat: løvbiff, pølse i brød, falukorv.

Jeg elsket alt som har med Sverige og ABBA å gjøre.

Det er kanskje litt som at noen folk har en tomhet i seg

og så finner de Jesus.

ABBA ble kanskje en erstatning for en vennegjeng eller en familie.

Siden han ikke hadde andre venner, utenom en skilpadde,

kunne han dykke ned i disse platene,

i den glitrende verdenen som ABBA tilbød.

Han fant noe han kunne fokusere og fiksere på,

fantasere om. Og så ble det...

Det vokste til å bli en besettelse og en vrangforestilling.

ABBA sin musikk ble som medisin for ham. Den leget sjelen hans.

Agnetha Fältskog ble hans besettelse, hans kjærlighet og alt han dyrket.

Da jeg var tenåring, begynte klassekameratene mine å få kjærester.

Jeg gikk hjem og hørte på ABBA.

Jeg ble mer og mer interessert i Agnetha.

-Fra Frida. -Fra Benny.

-Og fra Björn. -Og Agnetha.

Jeg kjente det dypt i kroppen at Agnetha begynte å bli interessant.

Hun er fantastisk.

-Når møttes dere? Er det en lang historie? -Det er en lang historie.

Først møtte jeg Björn, og Frida møtte Benny.

-Så fant vi alle sammen senere. -Og ble en gruppe?

-Ja. -Men vi møttes som venner.

Agnetha var min første store kjærlighet.

Dessverre var hun gift med Björn.

Fra starten har det alltid vært veldig tydelig at dere er to par.

De er så sammensveiset. Ikke bare spiller de inn sammen,

opptrer og drar på turné sammen. De er gift.

En av dem kommer ikke hjem og spør: "Hvordan var det på jobb, kjære?"

De har vært sammen i studio, skrevet sangene sammen.

Man synger sammen, man krangler, man turnerer. Det er intenst.

Noe livsomveltende skjer i privatlivene til Agnetha og Björn

og skaper et kaos i journalistenes hoder: En skilsmisse.

Som dere kan se, er vi gode venner.

Å?

I 1979 skilte hun seg fra Björn.

Vi vil ikke snakke mer om det. I hvert fall ikke jeg.