The first 200 lines.
Greit.
Skrutrekker.
Å, nei du.
Reserveskrutrekker.
Jeg kommer fra en lang linje av altmuligmenn.
Faren min pleide å fikse alt. Gressklippere, biler eller katter.
Så det ga mening at jeg tok meg av tørketrommelen
etter at reparatøren prøvde å svindle meg.
Jeg betaler ikke 350 dollar for en fuktighetssensor som koster 28 dollar.
Jeg fikser det selv.
Det er en komplisert jobb.
Vet du hva jeg var i Russland?
Jada. Du var en lege eller en vitenskapsmann.
Jeg fikset tørketromler.
Poenget mitt er at jeg har gjort dette lenge.
Vel, Phil Dunphy lar seg ikke lure.
Det er nok dessverre et sterkt nyet.
Disse er vel allerede rene nok.
Jeg skal få den i gang på et øyeblikk, kjære.
Jeg har en instruksjonsvideo,
og jeg merker hver del ettersom jeg tar dem ut.
Høyre hjørne bak. Liten albuelignende ting.
Høyre for meg, venstre for tørketrommelen.
Kan du gjøre det et annet sted?
Ja, det er tørketrommelen som bør flytte for seg selv.
Du må være oppe uansett. Vi har matlagingskurset vårt.
Jeg vil være der tidlig. Få en ovn helt fremme.
Herregud, mamma. Du og den kokken. Hold det i forkleet ditt.
Mamma er besatt av en fjernsynskokk, Charles Dumond.
Hun ser på programmet hans hver dag. Men jeg vet ikke om hun hører etter.
En klype salt, og smaksløkene dine vil overgi seg som franskmennene.
Jeg beklager hvis den vitsen var litt fromage.
- Sa han salt? - Sukker.
Jeg skulle gjerne gitt ham litt sukker.
Jeg er ganske sikker på at han sa salt.
Smak litt.
- Ja, det har noe i seg. - Ja.
Nesten tom for matlagings-juice.
Det neste steget er veldig viktig.
- Du vil ikke sette det på pause? - Nei, det går bra.
Vi må ordne dette.
Vi kan ikke si hvor dårlig maten hennes er, for hun ville blitt knust.
Så da jeg fikk vite at kokk Dumond kommer hit,
meldte jeg oss på kurset hans.
Så han kunne gjøre det.
- Jøss. - Ja, ganske store saker, eller?
Nå bare tar jeg sensoren og setter den...
Det er litt støvete her inne.
Jeg burde nok ha tømt...
- Gikk det bra med delene? - Jada.
Takk Gud. Jeg vet ikke...
Greit, Joe. Fyr den hit, kamerat.
Ja.
Nå trenger jeg ikke å fortelle enda en sønn at gutter er forskjellig begavet.
Godt jobbet.
Hva pokker er dette, Gloria?
Det er som om jeg er død og ser på familien min som spøkelse.
Ikke vær dum. Hvis det skjedde ville jeg skiftet ut alle møblene.
Jeg leide inn en trener, Gary. Han skal lære Joe å kaste.
Joe er dårligst på laget sitt.
Jeg kan høre deg!
Sønnen din er i gode hender, Jay.
Jeg ledet laget mitt til mesterskapet i fjor.
Du skal egentlig ikke holde telling, men jeg gjorde det i hodet.
Dette er sprøtt. En gutt skal lære sånne ting fra faren sin.
Baseball, å kjøre bil.
Hvordan slåss med en fra Jersey.
- Tror du at du tok kniven hans? - Han har en til.
Joe lærte å kaste ved å kopiere Jay.
Men Jay kaster håpløst på grunn av den dårlige skulderen sin.
Gjør det sånn, kamerat.
Pokker i...
Pokker i...
Det er også derfor Joe plystrer "Sentimental Journey" når han tisser.
Du virker som en grei kar, men jeg ordner dette.
Ikke tenk på det. Trener Gary skjønner.
Hei, ikke glem ballen din.
Det går bra, Jay. Noen gutter er annerledes begavet.
- Jeg åpner døren. - Takk.
- Kan jeg hjelpe deg? - Jeg er her for Lily.
Jeg har ventet på denne dagen.
Det er neppe derfor hun er her.
Kjenner du datteren vår?
Nei. Hun ansatte meg for å vaske.
- Hva? - Helt presis.
Vent, Lily. Ansatte du en vaskedame?
Ja, med en app på telefonen din. Pappa sa at rommet mitt var en svinesti.
Vi skal komme tilbake til den unødvendige
og unøyaktige fornærmelsen av svin.
Og jeg tror pappa mente at du skulle rydde rommet ditt.
Du kan ikke rydde vår datters rom.
Det sender feil beskjed.
Vi kan anmelde dere også, vet du.
Greit.
Gå og rydd rommet ditt nå.
Det er ikke rettferdig. Dere bruker apper til alt.
Det gjør vi ikke.
Vel...
Vi bruker jo Uber når vi går ut.
Og Postmates når vi spiser hjemme.
Og Taskgrabber for ting som må gjøres i huset.
Og Washeo og Parkme.
Og den hvor en mann kommer for å fyre opp i peisen.
Logbuddy, ja. Jeg elsker Logbuddy.
Vi må begynne å lede an som eksempler.
Fra nå av skal vi alle være litt mer selvhjulpne.
For det første skal jeg fyre opp i peisen.
Men Logbuddy-fyren er alltid kledd som en tømmerhugger.
Jeg har flanellskjorte.
- Hvor er delene som ble til overs? - Det er ingen.
Jeg brukte dem alle sammen.
Kastet du dem? Du kan si det til meg, jeg blir ikke sint.
Jeg fikset tørketrommelen, Claire.
Og du får være her for sannhetens øyeblikk.
Hold i splinten.
Den virker.
Jeg ante ikke at du var så god med hendene.
Veldig mandig.
Jeg kløp meg i tommelen med en tang i sted.
Jeg laget ikke en lyd.
Luke, jeg og pappa må gå ovenpå for å diskutere noe alene.
Bare gå, dere ødelegger sex for meg.
Vi laget ordentlig statisk elektrisitet i sengetøyet, eller?
- Det var fantastisk. - Ja.
Jeg gikk rett inn i tørketrommelen og fikset den som bare det.
Jeg føler at jeg kan klare alt.
Vet du hva?
- Jeg skal bygge det... - Dunphy-tårnet?
Dunphy-tårnet, mitt første eiendomsutviklings-prosjekt.
Jeg har drømt om å bygge det
siden jeg var liten, og nå skjer det.
Vel, minus trampolineparken på taket,
og tunnelen til min bestevenns hus.
Jeg håper fremdeles på en brannstang
som tar deg ned til garasjen.
Er du sikker på at du er klar?
Selvfølgelig. Jeg fikset jo tørketrommelen.
Det var det mest tilfredsstillende jeg noen gang har gjort.
Jeg får vel bare kle på meg.
TIL SALGS
Phil, jeg vet hvor vi er. Jeg kjørte.
Du vet hva dette er, men jeg skal fortelle deg hva dette kan bli.
Jeg hater det når folk snakker sånn.
Du står der hvor det fremtidige Dunphy-tårnet vil være.
Ett mål plass med blandet bruk, og et raskt gentrifiserende nabolag.
Kommersielle eiendommer?
Dette er et nytt spill for deg.
Jeg har tenkt på det ned til siste detalj.
Forestill deg en fornøyd arbeider som kommer ned fra kontoret sitt
for å ta en fancy kaffe eller yoga. Og hva er der borte?
En dukkefot, håper jeg.
Ett gården-til-bordet hundebakeri.
Stella og jeg var i et sånt i Solvang.
Hun tok en quiche. Den så så god ut at jeg nesten også spiste.
Ikke for å press deg til å investere,
men du må vite at dette
er noe jeg har tenkt nøye gjennom.
Hva fikk deg til å sette i gang?
Dette vil høres teit ut, men jeg fikset en tørketrommel i dag.
Jeg tok den fra hverandre og byttet ut sensoren.
Gi deg.
Mannen ville ha 350 dollar. Jeg betalte 28 dollar.
Jøss.
Hvorfor har vi ikke snakket om dette hele tiden?
Fordi jeg bare tenker på dette prosjektet.
Jeg tror at det er en god investering.
Jeg vil ikke høre mer.
Jeg vet ikke om noen mer forsiktig når det gjelder forretninger.
Hvis du tror at dette er et sikkert prosjekt, er jeg med.
Mener du det?
Jeg kan legge inn et bud.
Sier du ja, gjør jeg det.
Gjør det. Jeg har lett etter investeringsmuligheter.
Hvis du er sikker, er jeg sikker.
For du vet hva jeg ville gjort med deg om du mistet pengene.
Nå skal du få en viktig leksjon
i å være selvhjulpen, unge dame.
Jeg vet at han mener det når han kaller meg unge dame.
Faren min gjorde det samme.
Vi bruker ikke telefonene våre til å få ting gjort mer.
Nå skal vi bli skitne på hendene.
Mitchell, du skal begynne her. Fjern dette.
Skal jeg? Javel.
Vet du hva du skal gjøre?
Kan jeg vanne sementen sånn som gartneren?
Nei, du skal ned på knærne og plukke ugress.
Vet du hva jeg måtte gjøre da jeg var på din alder?
Jeg måtte krype gjennom en maisåker og plukke opp steiner.
Det stemmer. Jeg fikk ikke engang frokost før jeg hadde plukket 100.
Jeg bandt en lommelykt til hodet og satte i gang.
En stein. To steiner. Tre steiner.
- Herregud. - Det heter å bygge opp spenningen.
- Det heter en bikube. - Hva?
Ja.
- Nei, det er verre. Det er veps. - Jeg hater veps.
Ikke deg, Mr. Fletcher.
Gloria!
Jeg skal investere i Phils lille kjøpesenter,
så du bør roe ned skoinnkjøpene en liten stund.
Et øyeblikk.
No comments yet. Be the first to leave one.