A Rebel Born

HERNANDO I MISSISSIPPI 20 ÅR FØR BORGERKRIGEN

-Pastor. -Herr Matlock.

Du husker vel min niese Mary Ann? Hun kom nettopp hjem fra skolen.

-God aften, sir. -Du har blitt en vakker ung kvinne.

-Vi må invitere ham på middag. -Absolutt, Sam.

Det er meg en ære, men nå har jeg annet å gjøre. Har dere meg unnskyldt?

Adjø, sir.

Gode nyheter, det er tvillinger. Sørg for at hun drikker teen og hviler.

Takk for at du kom til byen, mor Thorn. Jeg var redd for å miste henne.

Du får skinke etter slakten.

Behold skinka til familien eller selg den. Jeg kan skaffe egen.

Takk.

-Må jeg omgås med vennene hans? -Det er til ditt eget beste.

Jeg vil velge min egen ektemann.

Kommer du til byen for å mette magen, så bør du mette sjelen i kirken.

Hold sabbaten hellig, står det i Bibelen.

Kirken min er ingen trekasse. Jeg kan se solen gå opp og ned.

For meg er alle dager hellige.

-Se deg for. -Pass deg selv, gutt!

-Hva gjelder det, Matlock? -Vi har en gjeld å gjøre opp.

-Vi har alt betalt. -Jeg har ikke noe usnakket med deg.

Forsvinn, hvis du vet ditt eget beste.

-Ingen går før onkelen din har betalt. -Hører du dårlig, eller?

Nå er dere ille ute, begge to!

-Inn bak treet, gutt. -Elisabeth, ta Mary Ann hjem.

Damene har visst havnet i trøbbel.

Min herre, vi sitter fast og har sittet her lenger enn vi vil tenke på.

Jeg foreslår at du fjerner deg fra stedet med hast.

Ellers får du en lekse du sent vil glemme.

Forrest var navnet, ma'am. Nathan Bedford Forrest.

Fru Montgomery. Min datter Mary Ann.

-Vi står i takknemlighetsgjeld til deg. -Jeg hjelper alltid det skjønne kjønn.

Jeg skulle gjerne besøkt dere en gang.

Gjerne, herr Forrest. Min ektemann William gikk til Jesus for noen år siden.

Vi bor hos min onkel, pastor Samuel M. Cowan i Horn Lake.

Mary Ann, vi må begi oss hjemover.

Adjø, damer.

-Han er en kjekk ung man. -Glem ham, Mary Ann.

Det var på tide at du kom.

-Hvordan veit du hvem jeg er? -Jeg hører praten. Sett deg.

Det prates om deg også. Noen sier du er helbreder, andre heks.

-Jeg vil vite hva du gjør og hvordan. -Jeg er en healer, eller medisinkvinne.

Jeg verken årelater eller amputerer.

Men jeg kjenner til plantene her, hva de gjør og hva jeg kan gjøre med dem.

-Hvordan vet du det? -Fra min mor og min bestemor.

Kvinnene i familien min har vært healere i tusen år.

Jeg lærer av indianere og leger.

Alle mulige kommer til meg, mine bandasjer og brygg lindrer.

-Jeg følger jordens lov. -Jordens lov? Hva fanken er det?

Jordens lov sier at alle har gaver som vi skal bruke for å hjelpe hverandre.

Menneskets lov sier at en hudfarge er bedre og at menn er bedre enn kvinner.

Det er ikke rett og det er derfor alle er så pokkers ulykkelige.

Derfor følger jeg jordens lov.

Jeg har et problem. Jeg har møtt en pen og søt jente jeg vil gifte meg med.

Men hun er pastor Samuels verge. Han liker meg ikke.

Han liker ikke meg heller. Vi er syndere på vei til helvete for ham.

-Men jeg vet mer enn han. -Som hva?

-Pleier du se å på stjernene? -Jeg elsker å se dem lyse opp himmelen.

Alle stjerner har sin plass, akkurat som pastoren og folk i samfunnet.

Innimellom er det en komet som farer over himmelen.

Den lyser sterkere og går sin egen vei. Du er den kometen, gutt.

Du skal ikke bli en bonde med jord under neglene.

Du skal få et stort hus, et firma og lede menn i strid en vakker dag.

-Jeg vil gifte meg med Mary Ann nå. -En sak skal du vite om kristne.

-De elsker omvendte syndere. -Og det er jeg jo.

-Het du Woods? -Nei, Nathan Bedford Forrest med to R.

Ettersom jeg forstår vil du forhøre deg

om å få gifte deg med min uskyldige, vakre niese Mary Ann.

Ja, sir.

Stemmer det at du er her for å anmode om hennes hånd i giftermål?

Det stemmer.

"Herren lot Adam falle i dyp dvale."

"Han tok et av hans ribbein og lukket kjøttet deromkring.

Av ribbeinet Herren tok, skapte han kvinnen og førte henne foran mannen.

Adam sa: Dette er nå bein av mitt bein og kjøtt av mitt kjøtt.

Hun skal hete kvinne, for hun ble tatt ut av mannen.

Derfor skal en mann forlate foreldrene for sin kone. De skal bli ett kjøtt!"

Forstår du hva skriften innebærer?

Jeg har seks måneders skole og er ikke kjent med Skriften.

Gud snakker her om ekteskapets alvor. Forstår du ikke dette?

Jeg hadde vært en perfekt gemal for henne.

Jeg vil ikke engang la dere omgås, langt mindre gifte dere!

-Hva tenker du, gutt? -Jeg hadde vært en utmerket ektemann.

Ifølge ryktet ditt er du en løgner, en skrytepave og et fyllesvin.

Mary Ann er en kristen jente.

Du har rett, sir. Nettopp derfor ønsker jeg å gifte meg med henne.

Mor, alt går akkurat som jeg håpte.

-Vil du virkelig gifte deg med ham? -Ja, det vil jeg.

Husker du samtalen vår?

Mamma, jeg skal gifte meg med Nathan Bedford Forrest.

De neste 20 årene utvidet Nathan Bedford Forrest firmaet sitt

og ble en av Sørstatenes rikeste menn.

I 1861, da krigens skyer ventet ved horisonten

begynte tollkrigen mellom nord og sør å påvirke Forrests virksomhet.

-Tusen takk, frøken. -Abigail, hvordan har deres lille det?

Vi sendte legen vår til dere og hun kommer seg fint etter fallet fra hesten.

Ma'am, hun var dårlig, men nå har det hun mye bedre. Takk, ma'am.

Det var godt å høre.

Nathan, jeg er bekymret av pratet om den urolige stemningen.

Hva tror du at det betyr?

Det handler om penger. Sørstatsmenn vil forenkle, nordstatsfolk vil komplisere.

Hvordan påvirker skattekrigen vårt firma?

Ja, det hjelper ikke. Jeg får god lyst til å banke vett i dem i Washington.

Skatt, vi må ikke bruse opp.

Hvorfor grubler du?

Når vi likevel snakker om humøret ditt

ønsker jeg virkelig at du blir med til kirken på søndag.

Menigheten vil treffe deg.

Akkurat som jeg, bekymrer de seg for frelsen din.

Jeg trenger ikke høre på hellig tøv.

Livet er bedre som kristen, skatt. Gud elsker deg og vil frelse deg.

Din uro for min sjel er rørende

men hvorfor lese en ubegripelig bok? Gud hjelper de som hjelper seg selv.

Ja, vi fokuserer på å hjelpe familien.

-Ja, harde tider stunder. -Hvorfor tror du det?

Nordstatene kan ikke utdannes. De tror Boston er universets sentrum.

KRIG

Kort etter at Lincoln ble sverget inn som USAs president i 1861

angrep separatiststyrker Fort Sumter i South Carolina. Borgerkrigen var her.

To måneder etter kampenes begynnelse

besøkte Nathan Bedford Forrest og hans sønn et rekrutteringskontor.

Mine herrer. Nå som Tennessee skal tre ut av unionen

bør man verve seg i Sørstatshæren.

-Alle vil bryte ut av for tiden. -Ja. På tide å knerte nordstatsfolk.

-Hva sier du, Nathan? -Vi må, Lincoln har invadert oss.

Det er over til jul. En sørstatsmann kan slå ut fem nordstatsfolk.

Nathan, et ord under fire øyne?

Nathan, jeg har kjent deg lenge og jeg kjente pappaen din.

Han var en god mann.

Han forlot oss altfor tidlig i 1837. Han var vel en god smed?

Giftet ikke mammaen din seg på nytt?

Samme det. Når du skriver under verver du deg som menig i hæren.

Det betyr at du havner i kaptein Whites riflekvaleri.

-Hvem er gutten? -Min sønn Willie.

-Vil du bli sørstatssoldat? -Jeg vil jage nordstatsfolk med pappa.

De er visst stygge og stinker stall. De omgås med Satan.

-Du har rett, det har jeg sett selv. -Hvor er skadedyrene?

Nathan, han er litt for ung.

Alderen hans. Jeg sørger for at han kommer inn.

Nathan Bedford Forrest vervet seg som menig i Sørstatshæren

men steg i gradene til sersjant fordi han red godt og var en god leder.

God morgen, boss.

Jeg er sørstatsoffiser nå, med et eget kompani.

-Du sitter visst til hest, sir. -Ja, i kavaleriet.

Vil herrene verve dere?

-Får vi ri med deg? -Ja da.

Våpen, da? Får vi egne gevær?

Dere får ikke bare egne våpen, men drilles som ekte soldater.

-Priset være Herren. -Hvem vil slåss for Jefferson Davies?

Hva med friheten vår, sir?

Snakk med Apollo om det, så sier han om hva jeg mener om det.

Dere kjemper med de beste i Sørstatene.

Vi blir helter alle sammen.

Jeg er stolt av å være deres befal.

-Ville du snakke med meg, sir? -Jeg har gode nyheter, Apollo.

Folket ditt har villet diskutere vilkårene og deres frihet.

Jeg stenger slavehandelen min i dag.

Unnskyld, sir. Kan jeg anta at du gir oss friheten vår?

Ja, Apollo. Du er fri.

Men sir... Firmaet ditt, da? Pengene?

Selskapet får ta det tapet.

Velsigne deg.

De som vil, får bli som arbeidere og de som vil dra, er fri.

Jeg forstår, sir.

FØRSTE SLAG VED MURFRESBORO, TENNESSEE. 13. JULI 1862.

GENERAL SAMUEL COOPERS HJEM RICHMOND I VIRGINIA

For en ære, senator Haynes.

Takk for at du har kommet helt fra Tennessee for å snakke med meg.

Jeg setter pris på at du tar deg tid til å treffe meg.

Brevet ditt fokuserte mye på din uro

om å forfremme Nathan Bedford Forrest til brigadegeneral.

Ja, general. Du skal vite at det tynger mitt hjerte å komme hit i dag.

Der hjemme vil vi ikke noe heller

enn å få en vaskekte helt fra Tennessee.

-Så du anbefaler ikke forfremmelse? -Definitivt ikke.

Er han upassende for graden?

Han er upassende som befal, uansett grad i Sørstatshæren.

Det var harde ord, senator. Vennligst forklar.

Det er ikke rykter, jeg har sett det selv.

Jeg har hatt gleden å delta i to offisersmøter med mannen.

Det var møter der man tok fram strategier

og ideer for å sende yankeene tilbake der de kom fra.

Iblant er møtene produktive.

Under møtet, hele møtet, satt Forrest på ræva

med beina i kors som en indianer.

Han sa ikke et ord og bidro ikke i det hele tatt til konversasjonen.

Det minner om min førstefødte da han var fem år.

Akkurat, helt respektløs. Han mente at han ikke trengte være der.

Hva mer?

Ved det andre møtet hadde Forrest med seg sine private vakter.

Noen offiserer gjør det.

General, vaktene hans var svartinger. Helt svarte!

De var slavene hans, han er stolt av det. Han tiltaler dem ved fornavn.

Jøss. Det virker uvanlig.

De andre offiserene vil ikke arbeide med ham. De forstår

at det må være orden på slagmarken.

Forrest er bare en gorilla.

Senator, jeg lover å se på saken.

Jeg vil at du, så snart som mulig, tar inn rapporter fra de andre offiserene.

De må ikke være enige i standpunktet ditt