Head Full of Honey

Legen min, dr. Edwards,

fortalte meg alt jeg vet om sykdommen til bestefaren min.

Bestefar har Alzheimers.

Folk med Alzheimers glemmer mye.

Jeg glemmer å gjøre lekser, eller å pusse tenner,

men med bestefar er det annerledes.

Han glemmer stort sett alt.

Foreldrene mine vil plassere ham på pleiehjem,

men det vil bare gjøre det verre.

Så jeg tar ham med på en tur til Venezia for å gjøre ham bedre.

Han husker mye om Venezia,

selv om det har gått omtrent 100 år

siden han og bestemor dro på bryllupreise dit.

Hei, mamma. Hei, pappa.

Bestefar og jeg har det kjempebra.

Og jeg tok med inhalatoren, så ikke bli redde.

Akkurat nå spiser vi faktisk frokost på toget.

Bestefar, vil du si noe?

- Til hvem? - Mamma og pappa.

Hallo?

Vi har det veldig bra.

Det er ingen der. Bæsj på dem.

Ja. Bæsj på dem. Ser dere i morgen.

Eller kanskje dagen etter.

- Glad i dere. - Ha det!

Ha det!

Hvor skal du?

På toalettet.

Greit.

Pokker! Bestefar!

PAPPA

Bestefar!

Det er oss. Min bestefar Amadeus og meg.

Jeg tror jeg skjønner hvorfor bestefar er slik han er.

Mamma og pappa bruker hele sine liv på å tenke på hva som kan skje

på jobb, med det nye huset, med meg,

eller å gjennomleve fortiden om og om igjen.

Men noen ganger er det best å fokusere på det som foregår nå.

Det hele startet da bestemor døde.

Margaret var en av de mest glamorøse kvinnene i vårt lille samfunn.

Tror du de kommer til å brenne henne?

Hvem?

Bestemoren din, tulling.

Er dere sprø? Aldri i livet.

Greit, da blir hun bare spist opp av ormer.

Bestemoren min er i en kiste.

De kan tygge seg gjennom kister.

Skarpe små ormetenner.

Ja.

Kan vi bytte tema?

Hvordan er England? Fikk du nye venner?

Ikke egentlig.

Møtte du dronningen?

Ja, det gjorde jeg.

Hun ba meg hilse.

Margarets bortgang etterlater oss med et stort hull i våre hjerter.

Men så lenge en person lever i våre minner,

blir hun aldri glemt. Hun blir aldri glemt.

Amadeus skal nå si noen ord.

Takk.

Min Maggie var fantastisk.

Hun hadde det største hjertet,

og bryster.

Store, vakre bryster.

Hun lo alltid av min dumme vitser.

Helt til siste slutt.

Hvilke bier lager melk?

Puppbier.

Og jeg spiste alltid eplepaien hennes.

Den med

kanelkant og sprutende krem.

Hun hadde ikke laget den på årevis.

Jeg vet det.

Jeg var aldri så glad i paien hennes.

Men jeg spiste den alltid da hun lagde den.

Fordi folk er bare skapninger.

Vaneskapninger.

Jeg kunne tenkt meg noe annet.

Fruktkake, kanskje? Nei.

Jeg liker ikke fruktkake.

Pecanpai, kanskje?

Eller, hva heter de...

Vannbakkels.

De lager de beste vannbakkelsene nede på...

Veikrysset der...

Der... Det er et nytt hus...

De gjorde ett eller annet med huset...

De skviste det inn...

Jeg...

De... Trykker det opp i rumpa di.

Trykker det opp i rumpa di.

Men jeg kunne tenkt meg et stykke av den paien nå.

Min kjære Elizabeth.

Elizabeth?

Det er moren hans.

Nick, en dag håper jeg du finner en kvinne

som er så flott som din mor var for meg.

Hva skal jeg gjøre uten deg?

Arrivederci, min elskede.

Arrivederci.

Bestemor.

Etter begravelsen

spurte pappa bestefar om han ville bli med oss for å bo i England.

Men det ville ikke bestefar.

Han sa at han ikke kunne la bestemor være igjen alene.

Så vi dro tilbake til England uten bestefar.

Men tre måneder senere

ringte bestefar,

og sa at han ikke lenger husket veien til kirkegården.

VETERINÆR AMADEUS NICHOLAS ROSS

Tildy!

Min lille principessa!

Jeg tar den.

Jeg har sett denne fyren før.

Kom inn.

Her. Sett deg her.

Greit.

- Vil du ha en kjeks? - Klart det.

Tok dere bussen?

Nei, bestefar, vi bor i England nå, husker du ikke det?

Jeg vet det!

Bestefar...

Hvorfor har du melk i bokhyllen din?

Det er ikke mer plass i oppvaskmaskinen.

Margaret! Sønnen din er her!

Pappa.

Mamma er ikke her.

Jeg vet det.

Selvsagt.

Det er vane.

Ser du etter noe?

Hvor er Roberta?

- Roberta? - Hushjelpen din.

Jeg sparket henne.

Sparket du henne?

Hvorfor det?

Hun stjal fra meg.

Hva tok hun?

Din søsters smykker.

Pappa, jeg har ingen søster.

Men du ville ha en, ville du ikke?

Er dette smykkene du snakker om?

Alt er her.

Jeg er glad hun tok det med tilbake.

Kaffe?

Bestefar, skal du ikke holde slike innelåst?

Kjære, om russerne kommer

vil du ikke ha pistolen innelåst.

Det er ikke en ekte pistol.

Se på dette.

Har du noe melk?

Greit. Da bli det svart.

Jøss.

Pappa!

Har du gått totalt fra vettet?

Gi meg den!

Har du gått totalt fra vettet?

Hvor fikk du tak i denne?

Ikke hos Trader Joe, det er sikkert.

Kjære, går det bra?

- Ja. - Herregud.

Jeg har en idé.

Kan ikke du bli med og bo hos oss?

Ja!

Bare hvis du har noe du vil at jeg skal gjøre.

Det er mye du kan gjøre.

Ikke sant, kjære?

Vi kan få bestefar til å hjelpe til i hagen.

Vi vil bare ha deg hjem.

Men jeg trenger...

Jeg må ta med meg noe av...

- Dette. - Ja.

Dette.

Far, du kan ta med hva du vil.

Jeg kan fikse container for å frakte det.

Bare... Ingen pistoler, ok? Ingen pistoler.

Er dette greit for Cindy?

Hvem?

- Moren din. - Å, Sarah.

Det er greit for mor. Jeg lover.

Du har ditt helt eget rom med bad, Amadeus,

og jeg la noen rene håndklær til deg på sengen.

Og du kan gå til skolen med meg.

Jeg er rett på andre siden av gangen.

- Hvor er Jack? - Jack? Hvem er Jack?

Hunden min.

Er han bundet fast ute? Han liker ikke å være i bånd.

Jack døde, Amadeus.

Sist jul, var det ikke da?

Her. Du kan få Benny istedet.

Han er veldig myk.

Og han lukter ikke halvparten så ille som Jack gjorde.

Kjære, dette er latterlig. Jeg må dra. Jeg skal i møte.

- Jeg kan ikke gå glipp av dette. - Jeg er sen.

Jeg har en pitch i ettermiddag.

Det er stramt nok som det er.

Jeg kan ikke gå glipp av møtet.

Du lovte meg at du skulle flytte til England for min karriere.

Det var avtalen.

Jeg flyttet til Amerika for din, nå er det min tur.