La Brea

I FORRIGE SESONG

Løp!

Mamma!

-Dette stedet virker ikke ekte. -Mamma!

Vi falt ned i synkehullet og landet 10 000 år f.Kr.

Alle vil tilbake til noen. Vi skal finne en vei hjem.

Jeg ser ting skje.

-Moren din og Josh lever i fortiden. -Hvordan?

Vi skal ned dit, Gavin. Og du skal hjelpe oss.

-Aldridge hoppet! -Vi må holde sammen.

Det er tryggest i grupper.

-Jeg kan ikke forlate deg. -Mamma!

-Levi! -Gavin vet om oss.

Han spurte om jeg elsker deg.

-En jaktfelle. -Vi er ikke alene.

-Bestefar fortalte om dere. -Gutten er ikke den du tror.

Isaiah er Gavin, og han trenger din hjelp.

Det er en portal som fører til 1988. Du må ta ham med dit.

Du får ikke gjøre det.

-Josh. -Jeg må dra et sted.

-Det er umulig. -Det er mer du må se.

Vi har bare én sjanse til å få dem hjem.

Et synkehull i Seattle.

Vi er fremme. La oss finne mamma og Josh.

Smil!

-For en vakker dag. -Det er for varmt. Jeg brenner opp.

-Kan jeg gå en tur med Doc? -Ja, men ikke gå for langt.

Kom igjen, Doc.

Hva er det?

Doc?

-Carly! -Løp!

Carly, løp!

Nei!

Carly!

-Er du skadet? -Det går bra. Hvor er Doc?

Sprøtt!

-God morgen. Kom dere noe lenger? -Nei. Silas snakker fortsatt ikke.

-Han gjør det snart. -Etter et døgn burde han ha sagt noe.

I følge Aldridge, lagde Silas synkehullene.

Han bør klare å få Josh og Riley tilbake fra 1988.

Og Marybeth og Lucas? Vet du noe?

Ingen har klart å finne dem. Skadene hennes bekymrer meg.

Aldridge, Scott og Veronica er også savnet. Det er bare...

Da Josh var her, hadde jeg ham. Nå er jeg alene.

Du er ikke alene, Eve. Jeg er ganske godt selskap.

Ja, det er du.

Du har møtt motgang før.

Alt med Gavin. Izzys ulykke. Du kom deg gjennom det.

Dette klarer vi.

Ja.

Du ser ikke bra ut, Silas.

Kroppen verker, du klarer ikke tenke og du har vondt i hodet?

Sånn går det etter 24 timer uten vann.

Hvorfor måtte du ha Isaiah her?

Du trenger ikke snakke om det.

Men si meg hvordan jeg får datteren min tilbake.

Ta en slurk og snakk.

Sam, ta det rolig!

Jeg er ikke tørst.

Vi må bruke en annen taktikk.

-Han gir seg snart. -Vi må være humane.

Han kan få Josh og Riley tilbake. Han får ikke dø.

-Hva er det som skjer? -Det går bra.

Jeg vet ikke hva du går gjennom, men ikke gjør noe du vil angre på.

Jeg vil angre om jeg ikke gir alt for å få Riley tilbake.

Vi skal ikke gi opp. Men hun er mye tryggere i 1988.

Jeg skal finne en vei hjem, men ikke uten datteren min.

Hva snakker dere om?

Silas er sta, men han kommer til å snakke.

Jeg er redd vi går tom for tid.

Paara lot oss snakke med Silas, men de vil ha ham tilbake.

-De er her snart. -De får vente.

Det vil de ikke.

Han løy om identiteten sin og folk døde.

-Han må straffes. -Ikke mitt problem.

Det er alles problem.

De tar med mat til oss. Vi vil ikke ha dem som fiender.

Vi må klare oss her en stund. Da trenger vi hjelp.

Snakk med henne, Ty. Vi trenger mer tid. Hun hører på deg.

Jeg kan prøve.

Gjør som du vil. Silas blir til han snakker.

Sam!

Vi må få Silas til å snakke.

Jeg gjør hva som helst. Jeg vil ha familien min tilbake.

Jeg hater dette stedet.

-Jeg burde ikke ha tatt dere med hit. -Det gjorde du ikke. Jeg hoppet.

-Jeg vil også finne mamma og Josh. -Jeg vet det.

I Seattle sa vi at vi skulle gå over 30 km om dagen.

Vi kommer oss aldri til LA i tide.

Har du sett noe om dem?

-Nei, ikke siden vi kom. -Hvorfor ikke?

Jeg tror synene var barndomsminner fra Isaiah.

Da vi gikk inn i lyset stoppet de. Nå er jeg ikke et barn her.

-Hva med deg, Ella? -Samme her.

Alt synene var fra da jeg var Lilly. Det siste så jeg rett før vi kom.

Søsteren min, Veronica, var i trøbbel.

Nå ser jeg henne ikke. Jeg vet ikke om hun har det bra.

Hva var det?

-Jeg må hvile. -Vi stoppet nettopp.

Vi er ikke forberedt. Vi har ikke mat, forsyninger eller kompass.

-Ingen ba deg om å bli med. -Slapp av. Aller er i helspenn.

Vi overlever ikke uten å samarbeide.

-Ikke om vi sulter i hjel heller. -Godt poeng. Ok, vent her.

-Hvor skal du? -Jeg skal finne lunsj.

Slapp av. Vi er venner.

Rolig.

-Går det bra? -Jeg tror det.

-Hvor er Lilly og Isaiah? -Jeg aner ikke.

Er dette 1988?

Vi gikk inn i lyset, så det burde være det.

Det ser mer ut som 50-tallet.

Det er helt klart 1988.

-Der er de. Vi må stoppe dem. -Vent, Riley!

-Det går bra. -Hvordan vet du det?

Fordi det går bra med meg. Isaiah blir adoptert.

Han treffer moren min, og så får de meg og Izzy.

Vi må ikke forstyrre.

Hva med Lilly?

Hun måtte finne Isaiah. Så det er hennes vei i livet.

Hva med oss?

Hvordan finner vi foreldrene våre? Synkehullet åpner seg om 30 år.

Jeg tror vi sitter fast her.

Se hvem som er våken. Hvordan går det?

Mye bedre.

For en som nettopp ble knivstukket, virker du veldig frisk.

Jeg leges visst raskt.

Hvorfor stakk Silas deg?

Han ville ikke at jeg skulle ta Isaiah med inn i lyset.

Du klarer ikke å snakke sant.

Vi har tilbrakt et døgn ved denne futuristiske bygningen.

Du lovte meg svar, men jeg har bare spørsmål.

Da bør du være glad. Endelig har jeg styrken til å ta meg ned dit.

-Fantastisk. Kom igjen. -Vent. Jeg må fortelle deg noe først.

-Selvfølgelig. -De der inne vil se meg død.

Går jeg inn dit, dreper de oss begge.

-Det burde du ha sagt tidligere. -Da hadde du ikke blitt med.

Det har du rett i.

Hvis vi ikke kommer oss inn snart, vil fæle ting skje.

Alle dine kjære der hjemme... Alle her nede...

De kommer til å dø om ikke jeg kommer meg inn.

Bevis det.

Er ikke bygningen fra 10 000 år f.Kr. bevis nok?

Godt poeng.

For å redde dem du elsker, må du hjelpe meg.

I blant misliker jeg deg virkelig.

Men jeg skal hjelpe deg.

Reis deg.

Du skal få en siste sjanse.

Sam. Legg vekk våpenet!

Hvordan får jeg datteren min tilbake?

-Du er ikke deg selv. -Sam!

Jeg kan ikke gi deg datteren din. Men en annen kan...

-Rebecca Aldridge. -Hun er borte.

Jeg kan hjelpe dere med å lete.

Det finnes et sted i skogen, en dagsmarsj nordover.

Hva slags sted?

En bygning av glass og stål. 30 etasjer. Umulig å overse.

Men det lurer farer der som dere ikke er forberedt på.

En glass- og stålbygning i 10 000 f.Kr.?

Snu deg.

Det er sant.

For å redde barna deres, må dere finne Rebecca.

Hun er på vei dit.

Det var mye å ta innover seg. Hva tenker vi?

-Jeg skal finne Aldridge. -Jeg også.

-Silas lyver. -Det vet du ikke.

Du truet nettopp en mann på livet. Får man høre sannheten da?

Nå har vi noe å gå etter. Vi må følge det.

Kanskje dette er Silas' plan? Å få oss til å dra så han kan rømme?

Da holder vi ham innelåst.

Jeg blir her. Dere sjekker om han snakker sant.

Jeg holder ham i bilen til dere kommer tilbake. Lykke til.

De to bør ikke være alene. Sam har det ikke bra.

-Jeg passer på. Vær forsiktig. -Takk.

Klar?

Spis så mye dere kan. Vi må dra snart.

Jeg henter litt vann. Jeg kommer straks.

Jeg beklager det i sted.

-Jeg burde ikke ha vært så krass. -Det går bra. Du har mye å tenke på.

Det var en feil å komme hit.

Hvorfor ble du med?

Jeg ble kidnappet da jeg var liten. Det ble Veronica også.

Jeg kom meg gjennom det takket være Veronica.

Du var heldig som hadde henne.

Hun tok seg av meg. Beskyttet meg.

Vi er ikke i slekt, men vi ble som søstre.

Da jeg fikk se at hun var i fare ville jeg hjelpe til.

Men nå ser jeg henne ikke, og vet ikke hvordan jeg finner henne.

For alt jeg vet er hun død og turen hit bortkastet tid.

Jeg er så redd. Jeg vet ikke om jeg klarer dette.

Ok.

Husker du...

Husker du da vi møttes som barn? Når du het Lilly?

Jeg hadde skadet håndleddet og du bandasjerte meg.

Du var så selvsikker. Du var så modig.

Du har det i deg. Du må bare huske det.

Det er snilt sagt, men jeg er ikke det barnet lenger.

-Vi er klare. Alt i orden? -Det går fint.

Kom igjen.

Sam.