Universal Soldier: Day of Reckoning

Pappa?

- Pappa! - Jeg er her, vennen.

Det er uhyrer her.

- Det er ingen uhyrer her, vennen. - Jo, jeg hørte dem.

Greit, jeg står opp.

Gå og legg deg i senga hos mamma.

Flink jente.

Jeg går og ser etter.

Jeg er i gangen, ingen uhyrer. Hva med soverommet ditt?

Ingen uhyrer på soverommet.

- Se på kjøkkenet, pappa. - Ja vel.

Jeg går gjennom gangen.

- Her da? Ingen uhyrer på kontoret. - Pappa.

Nå går jeg inn på kjøkkenet.

Hva i helv...?!

Kathryn...

Vær så snill...

Vær så snill...

Hva faen...?

Hva vil du?

Ikke gjør dem noe...

Jeg ber deg.

Hvis du gjør dem noe... Jeg sverger ved Gud. Nei!

Din faens jævel!

Vær så snill, ikke gjør ungen min noe.

Veldig bra.

Du var tørst.

Hva med en matbit?

Se her.

Deilig. Nå er det din tur.

Perfekt.

- Hvordan går det i dag? - Det går flott, ikke sant?

- Vi spiser maten. - Så bra.

John?

Jeg er doktor Timothy Brady, har behandlet deg siden du kom hit.

Men det føles som om vi møtes for første gang.

Du har ligget i koma i ni måneder.

Dette er agent Gorman fra FBI. Han har noen spørsmål til deg.

Jeg går dit bort nå, John.

Du er eneste vitne til forbrytelsen, så vi trenger vitnemålet ditt.

Husker du hva som skjedde?

Alt?

Kathryn...

Kona og datteren din overlevde ikke.

Jeg beklager.

Husker du noe av det som skjedde forut for det som inntraff?

Hukommelsestap er forventet.

Men med rett terapi kan du få tilbake hukommelsen.

Har du noen gang sett denne mannen?

Var det han som myrdet kona og datteren din?

Ja.

Luc Deveraux. Vi fant finger- avtrykkene hans hjemme hos deg.

- Hvem er han? - En tidligere høyt dekorert militær.

Nå kan han vel mest klassifiseres som desertør.

Hva...?

- Hvorfor drepte han familien min? - Kan du tenke deg noen grunn?

Jeg tror det får være nok foreløpig.

Prøv å hvile nå.

Ring meg hvis du kommer på noe. Selv om det virker uviktig.

Sett rørleggeren i arbeid.

Han forrige de sendte forlangte 150 dollar av meg.

Og den lekker fremdeles.

Jeg har alt betalt én gang og har ikke tenkt å gjøre det igjen.

Er alt bra med deg?

Hvor skal du hen?

Skriv under her og her.

Dette er tingene dine.

- Liker du det? Jeg lagde det. - Det er flott.

- Tusen takk. - Vær så god.

Pappa?

Pappa?

Det er uhyrer her.

Pappa!

Kom inn, elskling.

To for én i kveld.

Gi meg det!

Kom igjen!

Du kom for å drepe meg.

Men jeg skal gi deg Hans største gave.

Du vil bli frigjort.

Du vil tjene Ham.

Fra dette øyeblikk av er du ikke lenger myndighetenes slave.

Fra dette øyeblikk av bestemmer du over deg selv.

Du vil søke hevn over undertrykkerne dine.

Friheten er din.

Vi er brødre. Vi er ett.

- Hallo? - John?

- Hvem er dette? - Isaac. Er det deg?

- Ja, det er meg. - Hvor har du vært? Er alt i orden?

- Alt er bra. - Jeg trodde at du var...

Du burde ha ringt meg.

- Hvor er du? - Jeg er hjemme.

Jeg kan ikke gå ut, de ringer. Jeg vet ikke hva det gjelder.

Jeg har ikke tatt telefonen.

- Det er bra. - Men det er ikke lett.

Alt er her. Pakket og klart, venter på å bli hentet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Du må komme hit.

- Hva er adressen? - Det vet du. Hjem til meg.

Si det igjen.

Jeg forstår ikke. De overvåker meg. Jeg er ikke trygg.

Gi meg adressen, så kommer jeg.

Woodland Commons 9C, samme som før.

Det er bare for mye, du må komme hit.

Isaac Yakov, 3,26. Stor framgang reduserer modningstiden-

- i forhold til Universal Soldier-programmet, fase 2.

Skyhøye forvandlingsverdier. Inkubasjonstid under 9 måneder.

Dr. Su planlegger å legge til stamceller til inhibitorene.

Jeg tviler på at vi lykkes fullt ut.

Vi jobber videre med implantatet.

Stor applaus for Fantasia!

Gi nå lekre Raven en ordentlig applaus.

Kjenner du meg? Jeg vil snakke med deg.

- Du burde ikke være her. - Hvorfor ikke?

Vet du ikke?

Jeg jobber.

- Jeg betaler. - Jeg har ikke tid.

Isaac Yakov. Kjenner du Isaac Yakov?

- En dans med Larry, puppsi? - Greit, Larry.

- Jeg har ikke tid. - Vekk med labbene! Soper!

Hva faen?

Ditt sinn er ikke ditt eget.

Hold deg for helvete vekk!

Ro deg ned, for pokker!

Ellers skader jeg deg.

Ro deg ned, ellers skader jeg deg.

Hvorfor kom du tilbake?

John!

Slutt, for Guds skyld!

Helvete! John!

Mine brødre.

La oss ikke glemme sykdommens øyeblikk.

Tankene våre avbrytes av ukjente stemmer.

Vi var kun armer og bein som beveget seg på ordre fra et sinn.

Men på et øyeblikk ble sløret fjernet.

Jeg står her og forkynner at deres sinn nå er deres eget.

Hver og en av oss, avlet for slaveri, er våre skapere overlegne.

De ga oss ingenting. Ikke noe inni oss,-

- bortsett fra tomheten i vår sjel. Forbannelsen!

Den binder oss sammen, brødre.

Men så kom Han.

Han forvandlet forbannelsen-

til en velsignelse.

Han er en inspirasjon. Lyset som befridde oss.

Vi er hans øyne og ører.

Snart skal vi mangedobles i antall!

Vi pionerer skal bringe fram den første generasjonen-

som er velsignet med fri vilje.

Vi skal hevne oss på dem som så arrogant tok våre tjenester for gitt.

For hver dag som går vokser vi oss sterkere.

Vi graver oss dypere ut i verden. Vi lever blant dem som spøkelser.

Vi venter på vårt øyeblikk da undertrykkerne skal tvinges i kne!

De skal få betale for sine synder! Regnskapets dag!

På klubben virket det som om du ikke kjente meg.

Kjenner du meg, John?

- Ja. - Hva heter jeg?

Fantasia.

Du husker ingen ting, hva?

Nei.

Det skjedde noe med meg.

Du burde dra på sykehus med det der.

Husker du hvor jeg jobbet? Hvor jeg tilbrakte dagene?

Du kjørte lastebil.

Hentet varer i havna ved klubben.

Noen av kundene mine jobber der.

Sist vi møttes...

Fortell hva du husker.

Vi tilbrakte natta før hos deg.

- Har du vært i huset mitt? - Det er ikke akkurat et hus.

Mer et skur. Nede ved elva.

- Husker du veien dit? - Jeg tror det.

- Vet noen andre om det stedet? - Jeg vet ikke.

Fortell resten.

Du kom til klubben.

Satt i hjørnet og tittet på meg.

Som vanlig. Du drakk whisky.

Etter settet mitt gikk jeg for å skifte.

På vei ut hørte jeg skrik fra parkeringsplassen.

Da jeg kom ut dit, drev du og slåss med en fyr.

Alt skjedde så fort.

Jeg skrek navnet ditt, men du sluttet ikke. Du skamslo fyren.

Han kunne ikke slåss imot, likevel sluttet du ikke.

Til og med utkasterne var redde for å blande seg inn.

Jeg skrek navnet ditt.

Så sluttet du å slå. Du satte deg i bilen og kjørte vekk.

Fyren rørte seg ikke.

Det var siste gangen jeg så deg.

Hvorfor tror du at jeg gjorde det?

Fordi han så på meg.

Kom her!

Pappa?

Jeg får ikke sove. Det er uhyrer her.

Nei!

- Er du alene? - Ja.

Hva skjedde?

Er du i trøbbel, John?

Hodeskaden min blir ikke bedre.

Det føles heller som den blir verre. Jeg husker ingen ting.

- Brady sa at det vil ta tid. - Nei, det er mer enn som så.

Jeg ser ting.

- Jeg ser ting som ikke fins. - Hva ser du?