Deep

Dette er Jorda. Det vet dere sikkert.

Dere har nok også hørt at alt det som skjedde var menneskenes skyld.

De gjorde hele Jorda og havet ubeboelig.

Så reiste de bare og forlot hele planeten til å dø.

Vi ville vært døde hvis det ikke var for min bestefar, Kraken.

Jepp, det er han, men han er for det meste ikke så skremmende.

Bestefar samlet alle han kunne,-

-og førte oss til det siste trygge stedet, en hule på havets bunn.

Den er rett framme.

Det er ok.

Selv om det er et hull på havets bunn som vi aldri får forlate.

Skynd dere til festsalen!

Heldiggriser. Dere skal få overvære et stort øyeblikk.

På plass! Er alle klare? Og lys!

Så fint.

- God overlevelsesdag. - Er det mulig?

La meg presentere havdypets tordenbrak.

Kjempeblekkspruten som gjorde dette mulig.

Den uovertrufne Kraken!

Vi har overlevd enda ett år. La festlighetene begynne.

Bravo!

I år har vi forberedt en spesiell meny dere helt sikkert vil nyte.

Seriøst? Igjen?

Slim akkurat som i fjor.

- Akkurat det samme som i fjor. - Sa jeg ikke akkurat det?

- Unnskyld. - Beste dagen jeg har hatt.

Bare Kraken ville la oss dra ut dit.

Det kommer aldri til å skje.

Slutt å snakke om å dra ut dit. Det er så skummelt.

- Ove, hva gjør du bak der? - Gjemmer meg.

Det er en helt ufarlig fest.

Kannibalkarnevalet i 35 startet som en fest.

Da er det gaver. Jippi.

- God overlevelsesdag. - Tusen takk.

God overlevelsesdag.

Alltid det samme dødskjedelige surret.

Men jeg har noe mindre kjedelig til mine beste venner.

- Lukk øynene. - Det betyr at det er skummelt.

Lukk opp øynene.

- Hva sa jeg? - Hva er det?

- Gavene deres. - Hvorfor får jeg ei rumpe?

Rumpa er også viktig, Maiken.

Du respekterer meg ikke fordi jeg er liten.

Det er ikke sant. Ta foten.

- Jeg kan hente noe annet utenfor. - Hvor da?

Hva har jeg sagt om å gå utenfor? Du setter oss alle i fare.

Og det er enda verre, fordi du er mitt barnebarn og arving til tronen.

Du er impulsiv og hensynsløs. Du tenker bare på deg selv.

Hvordan kan du overta en dag?

Kolonien trenger en sterk leder for å overleve.

Jeg vil ikke bare være i live. Jeg vil føle meg levende.

Jeg sier det for siste gang. Ikke skuff meg igjen, Blekken.

- Hvorfor er han aldri stolt av meg? - Da er festen over.

- Jobben venter. Noen frivillige? - Ta meg, jeg vil! Meg! Hallo?

- Jeg trenger en underholdnings... - Koordinator?

- Til dans og... - Sang! Jeg kan begge deler!

- Hvis ingen melder seg... Du! - Hvem? Meg?

Nesehaien? Så urettferdig.

Ove! Få den lampa bort i barnerommet til godnatthistorie-vakt.

Ja, babyer! Jeg er på vei.

- Blekken, du skal skifte svampene. - Det er en svamptale.

Altså... Bare glem det.

Hva med meg? Noen ganger føles det som om jeg ikke er her.

Hvis du ikke er her, oppdager ingen at du blir med meg.

Din bestefar straffer deg!

Å være sperret inne her nede er en straff.

- Kommer du? - Niks.

- Din kylling. - Jeg er ei reke, altså.

Se på alle de kule tingene. Utrolig. Og hvem fant dem? Meg.

Jeg dro ut og utforsket. Jeg er en pioner.

- Det var garantert et kongesepter. - Blekken!

Det kommer en nødinspeksjon. Har du skiftet filtrene?

Svampene!

Hvor... Kom igjen. La meg se. Kom igjen!

Disse her får duge.

Sånn. Så rent at du må finne på et nytt ord for å beskrive det.

- Bobler! - Rart valg, men ok.

- Se hvor "bobler" vannet er. - Nei, Blekken. Bobler!

Hvor skal du hen?

Det er alltid tull med deg! Kom tilbake, Blekken!

Blekken!

- Kult! - Hei!

Nå må dere bare stille...

Å nei. Nei, nei, nei!

Ikke mist babyen, ikke mist...

Kom tilbake! Blekken!

Fortell meg sannheten og ikke ljug. Jeg kan se rett gjennom deg.

Jeg har stjålet 40 millioner egg. Man kan ikke oppdra så mange barn.

Lever dem tilbake nå. Neste sak.

Unnskyld, Kraken. Noen har erstattet filtrene med menneskeskapte svamper.

Til gjengjeld lukter kolonien friskt av sitron.

Få styr på det nå!

Kanskje du skulle unngå bestefaren din en stund.

Det er best jeg holder meg litt unna bestefaren min.

God idé. Hvordan kom du på det?

Hva skjer på rommet mitt?

Bestefar, det er mine ting!

Jeg vil ikke la verden utenfor påvirke deg lenger!

- Slutt! - Alle er med i fellesskapet.

Vi støtter hverandre og lytter. Det er sånn vi har overlevd.

Samarbeider man ikke, motarbeider man det.

Så er du med oss eller ikke?

Bestefar, jeg...

Tenk over det, og bli på rommet ditt så lenge.

Jeg vil ikke se deg før du har talt til ti tusen!

Bestefar har rett. Jeg skuffer ham. Men hvis jeg hadde hørt på ham, -

- hadde jeg aldri funnet disse kjempekule menneskesakene.

Hei, det hadde jeg nesten glemt.

En, to, tre, fire, fem, ti tusen! Jeg fulgte aldri med i mattetimene.

Takk, Alfonso. Du danser også fantastisk.

Skulle ikke du telle til ti tusen?

Jeg har gjort det. Nå skal jeg på eventyr.

"Blir du med, Maiken?" Ja, Blekken. Takk for at du spurte.

Minifisken svømte i det blå vannet, og da sa fisken...

- Unnskyld. Og da sa fisken: - Kom igjen, vi drar ut og utforsker.

- Utforsker? Hvem snakker du til? - Så kos deg i mørket. Drøm søtt.

Fisken lurte på hva som ventet. Noe farlig?

Rare vesener med skarpe klør, giftige fangarmer og skremmende skrik.

Slipp meg ut herfra!

- Blekken! - Au! Hei, Ove.

- Det barnerommet er rene grøsseren. - Skal vi svømme?

- Nei! Skal du ikke stoppe ham? - Nei, jeg er faktisk nysgjerrig.

Ingen legger merke til at jeg er borte uansett.

Jeg hadde forestilt meg at verden utenfor var mindre.

Se på denne. Så kul.

- Hva er det? - Skyggen din.

Se. Lys på steinene der.

Det er ikke noe å være redd for.

Kunne ønske jeg var så stor.

- Unnskyld. - Hva er det der?

Ærlig talt. Alle vet vel at det er en...hatt.

- Og det er en båtmotor. - Hva er en båt?

- Dette er båten. - Er du sikker? Den ser farlig ut.

Jeg vet vel det.

Blekken!

- Slutt å surre rundt. - Ikke noe moro, ikke noe liv, Ove.

Kom igjen, Maiken! Ja!

Jeg tror du har rett, Blekken. Det virker ikke farlig i det hele tatt.

Det var litt i overkanten.

Hopp, Maiken!

Hva var det? Har du prompet igjen, Ramiro?

Tilbake til kolonien!

Vi må evakuere stedet! Ingen må etterlates!

Å nei! Kom igjen!

Nei!

- Kom igjen! - Nei!

Å nei!

Alle mann ut!

Kom igjen!

Skynd dere!

Å nei, vi er fanget.

- Hva har jeg gjort? - Hvor er du, Blekken?

- Vi er utenfor? Er dere ok? - Vi er fanget, men i live.

- Vi skal nok få dere ut. - Alle hjelper til å flytte steinene.

Det går ikke. Hvis vi ikke kan flytte steinene, har vi ikke en sjanse.

Det er min skyld. Jeg forlot hulen. Unnskyld, det må være en utvei.

- Kanskje... Nei, det er umulig. - Hva, bestefar?

Jeg vet ikke om han er i live, og du finner ham nok aldri.

- Finne hvem? - Min gamle venn Nagel, hvithvalen.

- Bare han kan flytte steinene. - Hvor er han?

Da jeg brakte kolonien ned hit, måtte Nagel bli igjen.

- Det var i menneskebyen. - Vi er på vei!

- Du vet ikke hvor byen ligger. - Godt poeng.

Dra vestover forbi Dommedagsmuren, den sovende kjempen -

- og gjennom Jernfjellene. Skynd deg, gutten min.

Jeg skal gjøre det godt igjen. Lover.

- Kom igjen, folkens! - Jeg sørger for ingen bryter inn.

Hvis vi ikke blir med Blekken, tuller han det sikkert til igjen.

- Det er et godt poeng. - Vi to passer på hverandre.

Avtale? Vent litt, Blekken!

Det er uendelig.

Hva er alle så redde for? Det er ingenting her.

- Pass på, Ove. Det er en ingenting. - Hvor?

- Flykt, Maiken! - Det er ikke noe å være redd for.

Det er det jeg er redd for.

Veldig morsomt. Du verden.

Vi har en jobb å gjøre. Litt ingenting må ikke slå oss ut.

- Hva med en stor ting? - Dommedagsmuren!

Kunne de ikke kalt den Gledens Vegg eller Fekakenes Fasade?

- Vi svømmer rundt den. - Kraken sa vi skulle gjennom.

Nei, han sa at vi skulle svømme rundt den.

Han sa altså at vi skulle svømme gjennom.

- Rundt! - Gjennom!

Han sa: "Når dere kommer til Dommedagsmuren, så kom tilbake."

- Hva? - Bare følg meg.

Alt sammen er mitt ansvar. Bare følg meg.

- Ok, kloke Tentorakel. Hva nå? - Vi svømmer inn sammen på tre.

- En, to, tre! Dere svømte ikke inn. - Ikke du heller.

- Det er jeg som bestemmer. - Kolonien regner med oss.

Ja. En, to, tre, nå!

Det var ikke så ille. Vent, hvor er Ove?

Hvorfor skriker vi? Det må være veien ut til den andre siden.

Maiken tar den, jeg tar den der, og Ove tar den i midten.

- Vil dere svikte Kraken og kolonien? - Nei!

Så la oss ta oss sammen og komme oss ut herfra!

Det var morsomt. La oss gjøre det igjen.

- Se på den der. - Er den levende?

- Kanskje det er Nagel. - Flott. Da er vi ferdige.

- Følg etter oss, Nagel. - Vent, det er ikke en hval.

- Det må være den sovende kjempen. - Stille, du vekker den bare.