American Horror Story

Mine herrer, jeg vil introdusere dere for mine døtre.

Marie Louise Pauline,

Marie Louise Jeanne,

og fra mitt første ekteskap, Marie Delphine Lopez.

Men alle kaller henne Borquita.

Det de mangler i utvendig skjønnhet gjør de opp for med talent.

Borquita er en stor hjelp med de ansatte.

Mens Jeanne er særdeles flink med petit point.

Min yngste, Pauline

vel, hennes store talent har fortsatt til gode å vise seg.

Kanskje mitt talent ligger på soverommet, kjære mor.

Jeg antar at vi finner ut av det på bryllupsnatten din, mon petit.

Når blodet størkner, blir huden min stram som en tromme.

Bare se på dette her.

Dette blodet er ikke ferskt.

Borquita!

Hva er i veien med deg?

Mon chérie, noe skjedde under middagen.

Teite hore!

Jeg inviterte alle disse flotte mennene slik at de kunne treffe deg

og så sprer du benene for en av tjenestemennene!

Du kan likså godt ligge med hunden!

Du kan ikke kontrollere meg, mor.

Jovisst kan jeg det! Jovisst kan jeg det!

Vet du hva vi skal si?

Vi skal si at han voldtok deg.

Som det udyret han er.

- Nei, ma'am, det gjorde jeg ikke. - Jo.

Miss Pauline kom til meg. Jeg tilhører noen andre.

Få den kjøteren til å være stille.

Ta ham opp på loftet.

Nei. Nei. Nei.

Bonsoir, mine kjæledyr. Har dere savnet meg?

Stille. Ellers river jeg opp munnen og fyller den med mer skitt.

Hvorfor? Hvorfor gjør du dette mot oss?

Fordi jeg kan?

Huff, nå får vi fluer her oppe.

Sånn. Det burde være nok.

Bastien,

hvis du vil løpe rundt som dyr

så skal vi behandle deg som et.

Hvor er den lille svartingen med hodet?

Sett det på ham.

Kjære, du har overgått deg selv.

Hvordan kom du på dette?

Jeg begynte mine litteraturstudier med gresk mytologi.

Jeg pleide å sitte på fars fang og han leste de historiene til meg

fylt av deres hevnfulle guder og vidunderlige, mirakuløse skapninger.

Men Minotauros var alltid favoritten min.

Halvparten mann, halvparten okse.

Og nå,

eier jeg min egen.

- Er du sikker på dette? - Kom igjen.

Mamma kommer hjem kl. 18.00.

Det suger å være noens første.

Jeg vil ikke gjøre deg vondt.

Det går fint.

Går det fint?

Charlie?

Charlie?

Charlie, Charlie, hva er i veien?

Charlie! Charlie!

Det er en klisje,

men som med alle klisjeer, så er det sant.

Livet kan endre seg over natten.

Eller i et øyeblikk.

Det offisielle utsagnet var at Charlie døde av en hjerneblødning.

Men legene hadde aldri sett et liknende tilfelle før.

Blodet.

Alt det blodet.

Det er ikke din feil, vennen.

Det er vår.

Det er noe jeg burde ha fortalt deg for lenge siden.

Jeg ba om at det måtte hoppe over din generasjon.

Din oldemor hadde samme genetiske lidelse.

Så tydeligvis er jeg ei heks.

Det går i familien, men det dukker

ikke opp i hver generasjon, eller hver jente.

Som kusinen min, Amanda, hun har bare bulimi. Vi lærte om Salemheksene

i femte klasse. Jeg antar jeg burde fulgt bedre med.

Heng henne!

- Drukn henne! - Brenn henne!

Mercy Osbourne, du har blitt dømt til døden.

Må Gud vise nåde for deg og din ynkelige sjel.

De jentene var ikke hekser.

De ekte heksene var slue og passet på og ikke bli fanget.

Faktisk, så rømte de fort som bare det. Så langt sør de kunne komme.

Det er slik New Orleans ble den nye Salem.

Det er en skole der.

En internatskole for jenter som deg.

Der er du trygg.

Du sender meg bort?

Jeg er lei for det, vennen.

Vi kan ikke ha deg her lenger. Det er for farlig.

Hva er det som skjer?

Mamma, hva skjer? Hva er dette? Mamma!

Mamma... Nei, hva er dette? Mamma!

Mamma!

Vi tar det herfra.

Kan jeg få kjøre henne til stasjonen?

Hun er vår datter nå, Nora. Du har gjort alt du kan.

Et langtrukket farvel gjør bare ting verre.

Forresten, disse gardinene.

Jeg bare elsker dette mønsteret.

Miss ROBICHAUX'S SKOLE for eksepsjonelle unge jenter.

Hallo?

Hallo?

Hallo?

Å mørke far, vi tilbyr deg dette kjød, blod, liv og alt.

Slipp meg!

Jøss, Sabrina, slapp av.

Vi bare tuller med deg.

Fy faen. Er du...?

Madison Montgomery, filmstjerne.

Herregud. Når var sist gang du lagde en film?

Jeg er Nan. Hei.

- Zoe. - Queenie.

Jeg kjeder meg.

Så er dette alle sammen?

For øyeblikket.

Cordelia Foxx, rektor.

Det er en varebil full av matvarer som trenger å bli tømt.

Jeg skal vise Zoe rommet hennes, og så møtes vi til samling.

Kom igjen.

Miss Robichaux's Skole for eksepsjonelle unge jenter

ble grunnlagt som en topp pensjonatskole for jenter i 1790.

Under borgerkrigen ble det omgjort til et militærsykehus.

Etter krigen falt bygget i nye hender.

Våre hender.

I 1868, Marianne Wharton,

en fremstående sosietetsfrue

stemmerettskvinne,

forfatter av flere populære barnebøker,

og, også den herskende Dominerende på den tiden,

kjøpte bygningen og beholdt navnet som et skalkeskjul,

og etablerte et fristed hvor unge hekser kunne komme for å lære.

I skolens glansdager var den hjem til 60 jenter.

Over årenes løp har antallet blitt redusert.

Hvorfor?

Vi er en dødende rase, Zoe.

Mange av de som var bærere av blodlinjen

valgte å ikke ha barn.

Så hva er en Dominerende?

En gjennomsnittlig heks er født med et par naturlige talent.

Men i hver generasjon er det en kvinne som har utallige talent.

Noen sier, alle talent.

Hun er den Dominerende.

Er du den Dominerende?

Nei.

Jeg er som deg.

Bare en heks.

Og en lærer.

Jeg skal hjelpe deg til å identifisere dine talent, og kontrollere dem.

Hun mener undertrykke dem.

Ikke undertrykkelse. Kontroll.

- Hun tror vi lever på 1600-tallet. - Nei.

Da forstod vi farene.

I dag kjenner så få familier til deres opphav.

For mange jenter er ikke heldige nok til å finne oss

eller ble ikke identifisert i tide til at vi kunne finne dem.

Som den stakkars cajun jenta utenfor Lafayette for et par måneder siden.

Misty Day.

Hun var ikke mye eldre enn dere.

Og hun hadde en gave

gjenoppstandelse.

Kan kun bli reddet av Guds ord.

Misty kunne nå inn til det stedet mellom liv og død

og hente en sjel tilbake fra avgrunnen,

tilbake til denne siden, tilbake til livet.

For noen virket dette som en gudgitt gave av oppstandelse.

Og kaste deg i mørke og synd.

Til andre, nekromanti.

Å kaste deg inn i separasjon fra Gud.

Hva skjedde med henne?

Det samme som har skjedd med kvinner som oss gjennom århundrene.

Slipp meg fri! Slipp meg fri!

Det er dere som vil brenne. Jeg sverger!

Vi er under angrep, mine damer.

Våre liv, vår eksistens, er alltid i fare.

Vit dette, eller godta utryddelse.

Dette er Allegra.

Hun tilsvarer en kvinne i slutten av 80-årene.

Allegra lider av akutt bradykardi,

lungene hennes svikter,

og hun har mistet evnen til å svelge.

Allegra, for å si det enkelt, er dødende.

Nå, flere timer etter denne videoen ble tatt,

injiserte vi Allegra med vårt Serum RM47.

Vi har jobbet videre med eksisterende forskning

på induserte pluripotente stamceller.

Møt Allegra i dag.

Jeg tar det hun fikk.

Og det skal du.

Raskere enn du tror.

Vi bør være klare for forsøk på mennesker om et par år.

I ettermiddag. Aller helst i den neste halvtimen.

Jeg har middagsplaner.

Jeg beklager, men det er umulig.

Jeg hører du liker å drikke deg full på konferanser for biokjemi,

og skryte av at du skal vinne Nobelprisen