The first 200 lines.
Før de døde, fortalte foreldrene mine om hvordan verden var.
Hvordan den var lenge før jeg ble født.
Før krigen mot maskinene.
De husket en grønn verden,
vidstrakt og vakker.
Fylt av latter
og håp for framtida.
Men det er en verden jeg aldri kjente til.
Da jeg ble født, var alt dette... borte.
Skynet...
et datamaskinprogram for å automatisere rakettforsvaret.
Det skulle beskytte oss, men slik gikk det ikke.
Den 29. august 1997
våknet Skynet.
Det anså menneskeheten som en trussel mot sin eksistens.
Det brukte våre egne bomber mot oss.
Tre milliarder mennesker døde i den kjernefysiske ilden.
De overlevende kalte det dommedag.
Folk levde som rotter i skyggene.
Gjemte seg, sultet eller verre,
fanget og satt i utryddelsesleire.
Jeg ble født etter dommedag,
inn i en ødelagt verden,
styrt av maskinene.
De verste var infiltrasjonsenhetene, som skulle se ut som mennesker.
Vi kalte dem terminatorer.
Det går bra, gutt.
Flink gutt.
Er det andre her nede?
Og så fant én mann meg.
Hans navn
er John Connor.
Og han forandret alt.
John viste oss hvordan kjempe imot.
Hvordan vi skulle reise oss.
Han satte fri fanger.
Viste oss hvordan knuse maskinene til skrot.
Folk hvisker om John,
lurer på hvordan han vet det han gjør.
De bruker ord som "profet".
Men John er mer enn det.
Vi er her, for i natt
skal han lede oss til å knuse Skynet.
For godt.
Sir? Få bli med på Colorado-offensiven.
Jeg trenger deg hos meg, Reese.
Det betyr at hele Skynet ødelegges, sir.
Colorado-enheten vil lykkes. Maskinene blir slått i natt.
Men Los Angeles-angrepet er like viktig, kanskje mer.
Viktigere enn å ødelegge Skynets kjerne?
Hvorfor leder du et angrep på en arbeidsleir?
Leiren er kamuflasje.
Inne i leiren har Skynet skjult sitt endelige våpen under en hangar.
Når Skynet skjønner at det har tapt, vil det bruke våpenet for å overleve.
Vi tar det i kveld, ellers blir det ingen morgendag.
Da tar vi det.
Du er mi høyre hånd, Reese. Jeg har aldri takket deg.
Det trenger du ikke.
Du ga oss alle ei framtid, John.
Jeg skal bruke mi.
Når dette er over,
skal jeg finne mine foreldres hus.
Gienoppbygge det.
Bruke hendene mine til noe annet enn å drepe.
Hva med deg?
En kald øl ville vært godt.
Store planer.
Jeg tenker ikke mye på det.
Det ser jeg.
Jeg tror at uansett hva som skjer,
må det være bedre enn dette.
Så mange av oss har dødd for å komme hit.
Jeg ville gjort det på en annen måte hvis det var mulig.
Vi drar ut.
Maskinen tror
at vi ikke kan vinne!
Maskinen tror at vi ikke vil
ramme Skynets hjerte!
Men her står vi,
foran det endelige slaget.
Dør vi i kveld,
dør menneskeheten med oss.
ENH ET IKKE FUN KSJONELL
Nå!
Jeg ser på hver og en av dere
og ser merkene etter denne lange og fryktelige krigen.
Kom igjen!
Inntrengere.
Aktiver modell 101.
For våre barn,
for våre barnebarn, så de ikke må bære de merkene.
Men de vil vite hvem vi er
og hva vi gjorde.
At vi ikke bøyde oss! At vi ikke ga etter!
Vi reiste oss, i dette øyeblikk,
denne timen,
villige til å ofre alt,
slik at de kan leve i frihet!
Denne natten
skal vi ta tilbake vår verden!
De bruker våpenet!
Vi må komme oss til hangaren.
John!
John!
Jeg er her om du vil ha meg!
Colorado-enhetene rapporterer. Skynets kjerne er rammet.
Gjentar: Skynet er ødelagt.
John hadde rett.
Colorado-enheten lyktes,
og maskinene ble slått.
Men det var for sent.
Vi fant den, sir,
akkurat der du sa.
Hva er det?
Skjebnen.
Det første taktiske tidsvåpenet. Skynet har nettopp brukt det.
LOS ANGELES 1984 KL. 01.52.
Hva i helvete?
Vi trenger 15 minutter på å klargjøre maskinen, sir.
Vi kjører koordinater... du får dem straks.
Los Angeles, 1984.
Los Angeles, 12. mai
1984.
Skynet visste det var i ferd med å tape.
Så det prøvde å fikse kampen.
Det sendte en terminator tilbake til tida før krigen.
Hvem er målet?
Moren min.
Sarah Connor.
Hvis maskinen lykkes, blir jeg aldri født.
De dreper henne først.
Og dermed slettes alle seirene våre, inkludert kveldens.
Det blir ingen motstandsbevegelse til å utfordre maskinene.
Skynet vil vinne med denne ene handlingen.
Vi kan bruke teknologien selv... sende noen tilbake.
Vi vet ikke engang om det vil fungere.
- Jeg drar! - Jeg drar, sir!
' Jeg drar! ' Jeg drar!
Jeg melder meg frivillig!
Jeg drar tilbake.
Hvorfor skulle jeg sende deg
istedenfor alle dem?
Fordi jeg gjerne vil dø for Sarah Connor.
Alle disse menneskene vil dø for Sarah Connor.
Hva gjør deg annerledes?
Du vet hvorfor.
Alt du har fortalt meg om henne. Jeg kjenner henne, John.
Få redde henne.
Ingen våpen?
Magnetfeltet vil ødelegge alt som ikke er i levende vev.
Som folie i en mikrobølgeovn ganget med noen milliarder.
Ingen klær heller.
Hun vil tro jeg er gal.
Du visste at maskinen ville være her.
Du visste hva den ville være innstilt på.
Du visste maskinene ville bli slått i kveld.
Så før jeg drar, si meg...
Si hva?
Ser du framtida?
Ingen kan se framtida, Reese.
Så hvordan vet du det?
Jeg jukser.
Sarah fortalte meg så mye. lnstruerte meg.
Da jeg var barn, virket det som om moren min visste alt.
Det må ha vært flott.
Ikke egentlig.
Den stanser her.
Så snart du drar tilbake, slutter kunnskapen min.
Så mye visste Sarah.
Så ikke mer juksing.
Ikke mer juksing.
I den tida du drar til, er hun ennå ikke krigeren som oppdro meg.
Hun er skremt og svak. Hun kan ikke slåss.
Hun bekymrer seg om husleia og skolepenger. Hun er servitør.
Hva for noe?
Ikke tenk på det.
Bare vær klar for at hun vil trenge deg uten å vite det.
Hva skal jeg si? Hun vil ikke tro på hvem jeg sier jeg er.
Si dette:
Takk, Sarah, for ditt mot i de mørke årene.
Jeg kan ikke hjelpe deg i det du snart vil oppleve, men framtida er åpen.
Vi skaper bare vår egen skjebne.
Du må være sterkere enn du tror du kan.
Du må overleve,
ellers blir jeg aldri født.
Ta vare på henne for meg, Kyle.
Ja.
Det lover jeg.
Det du gjør nå, er slutten på krigen.
Du trodde vel ikke det ville bli så lett?
John!
Hei, bursdagsbarnet!
Tid for gaver. Kom igjen!
Du store min!
Genisys vil oppdateres automatisk så snart det aktiveres.
Du får det straks det kommer ut.
Bare et par dager til.
En rett linje.
Husk... Genisys er Skynet.
Når Genisys aktiveres, begynner dommedag.
No comments yet. Be the first to leave one.