Eulogy

Hei... Du kjenner ikke meg...

Jeg kjenner ikke deg...

To ganger har jeg brakt dårlig nytt til folk jeg ikke kjente.

Første gangen løp en katt ut på veien under oppkjøringen min.

Denne gangen var det verre.

- Venter du på at jeg sier noe? - Nei.

- Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. - Prøv med begynnelsen.

Ja vel...

Hallo?

Hva? Bestemor?

Skru ned!

Hva er galt, bestemor?

Hele livet sa bestefar: "Ta aldri telefonen etter første ring."

Og nå var han død.

Jeg var den første bestemor ringte til.

Jeg ventet litt før jeg ringte til far.

Dere husker ham kanskje fra reklamen for peanøttsmør.

Det er han med skjeen i munnen.

- Hva er det, gutt? - Det 'itter 'ast 'å 'ungen.

Rart at ens karriere kan toppe når man er åtte.

Nå arbeider han med utenlandske film.

Han masserer et bryst. Kanskje blir du tatt for det. Det er forbudt.

- Stopp. - Ikke ta den.

- Hallo? Hei, skatt. - Se sexy ut. Henført blikk.

- Hva? - Ja, ta på deg selv. Fint.

Jeg ringer til dem.

- Kjære dommer... - Unnskyld?

- Min klient... Hva heter du? - Lace.

Miss Lace var i ferd med å betjene et medlem...

Er du advokat?

Touche, Deres Høyhet.

- Ja? - Hr. advokat?

Hva?

Legg eggene fra deg uten at de går i stykker. Og uten å bruke hendene.

Kom, unger. Hva gjør han?

- Se nå. - Vi har ikke tid til det der.

Det der fører ikke til noe.

- Flott. Kom, vi skal i begravelse. - Bestefar går ingen steder.

- Ut i bilen med dere. - Still skåla fra deg uten å søle.

- Derfor forlot mor oss. - Hun var ei heks.

- Jeg har sett bedre mødre på tv. - Det vet jeg.

- Hvorfor skal vi med? - Det var din far.

- Kanskje dere arver. - Han har etterlatt alt til kona.

Sikkert.

Det fikk han planlagt godt, hva? Hva, Burt?

To uker før fødselsdagen sin.

Den eneste dagen som var viktigere enn den møkkajobben.

Men det fikk han også ødelagt.

Godt gjort, pappa.

- Kommer alle? - Ja.

Hele galeanstalten.

- Tenk at bestefar ikke er der. - Ta det rolig, skatt.

Du gjør det riktige. Du lever ut tapet.

Når du er klar puster du dypt inn...

Sånn. Så prøver du å maksimere følelsene dine.

Og når du puster ut, gir du slipp på følelsene.

- Han er jo nettopp død! - Ja, det vet jeg godt.

Men stol på meg. Bestefar ønsket det.

Å være død?

Hvor kan hun være?

Hvor er min lille gullgris?

Jeg er ikke en gris. Jeg heter Katie.

Jeg leter etter en som vil hjelpe meg med å spise is.

Det vil jeg, Pom Pom.

Alt i orden? Kom, la oss finne bestemor.

Men hvorfor vil du vente?

- De skal da vite det. - Det er min beslutning.

- Ja vel. - Hallo? Mor?

Du har en avtale med presten i morgen.

- Det tror jeg ikke. - Å, der er hun.

- Danny Boy. - Hei, Lance.

- Bestemor! - Lille skatt.

Han elsket deg og faren din høyere enn alle andre i familien.

- Det er ikke sant, men takk. - Det er sant.

Han kunne ikke huske hva de to andre het.

- Tre barn. - Du tenker alltid på andre.

Hei, mor.

Jeg er nødt til å gå nå. Klarer du deg?

Nå kan jeg få noe ut av livet mitt.

Fint.

- Alice... Godt å se deg. - Lance.

- Katie... - Hva skal vi gjøre, Alice?

Jeg tar bare det gamle rommet mitt og så... Danny.

- Jeg venter på å få se deg på tv. - Da skal du ikke vente lenge...

Mor... Jeg forsøker å nå inn til sorgen. Det gjør jeg altså.

Men jeg er så sint ennå. Jeg har lyst til å riste ham og si:

"Hvordan våger du? Hvordan våger du å snike deg ut bakdøra?"

"Hvor skal du denne gangen?"

Men jeg klarer meg. Jeg klarer meg. Unnskyld.

Det ordet har jeg aldri hørt deg si.

Vi behøver vel ikke gjøre det til et talkshow, gjør vi?

- Burt? Hvor blir det av deg? - Hei, Burt. Hei, unger.

Vi har hatt en hard tur, så la oss finne ut hva vi skal spise.

Vi kan lage en rett som passer hele gruppen.

Alice og Burt hadde klart å lage tre stille barn.

Min familie spiser kun brød og forskjellige amerikanske oster.

Jeg kan lage en rett som alle ville like.

Jeg er berømt for den. Har dere hilst på bestemoren deres?

La meg nå se på dere tre.

Ikke se ut som om hun biter. Det gjør hun ikke.

Stopp de trekningene. Det har vi jo snakket om.

Bestemor ville ønske at man kunne slå av Alice.

Hvis dere tror vennene deres har det bedre, kan dere flytte inn der.

Det var bedre.

Vær høflige. Dere behøver ikke være de største klovnene i sirkuset.

- Hva faen skal det bety? - Si "nei takk", ikke "sug meg".

Hold opp, for pokker! Hvor lærer dere det pisspreiket?

Mor... Det var trist med far.

- Husker du guttene? - De glemmer man ikke.

- Hei, bestemor. - Hva skal vi arve?

Bestefars testamente blir lest opp etter begravelsen.

Da kommer vi altfor tidlig.

Ærlig talt.

- Ikke slå. - Han skjøv meg.

- Hei, Skipper. - Hei.

- Dårlige ting kommer aldri alene. - Alice gjennomgår nok allerede boet.

Nei, jeg leter etter ingredienser. Jeg lager mat i kveld.

- Hei, onkel Skip. - Hei.

- Hei, unger. - Hei, Katie.

Onkel Skip og tvillingene hadde fart på hormonene.

Men de var i den alderen.

Jeg hadde ei tante Lily, men hun skremte de bort.

Familien påstår det skjedde kvelden før de fylte 1 1.

- Hva faen er det? - Fødselsdagskaken deres.

- Det skulle være en overraskelse. - Jeg er mer sjokkert.

- Det er ikke det vi bestilte. - Da holder det.

- Det tok to dager... - Vi bestilte en erotisk kake.

- Unnskyld meg? - Du er unnskyldt.

Vi ordner den.

Nei...

Hva nå? Hva nå?

De ødela den. De ødela den...

Det er jo fødselsdagen deres.

Hvor har de overhodet hørt om en erotisk ostekake?

- Noen må jo lære dem sånt. - Lære dem hva?

At man kan få en kake til å se ut som bryster?

Eller ei ræv.

Katie, jeg vil gjerne at du skal holde minnetalen.

Det kan jeg ikke. Jeg ville ikke ane hva jeg skulle si.

Hvis det var meg, ville jeg ønske at du sa noe -

som ga livet mitt mening.

Noe som æret meg.

- Hva med far, Skip eller Lucy? - Bestefar ønsket at det ble deg.

Dere gutter må hjelpe til med begravelsen.

Faren deres etterlot seg veldig nøyaktige anvisninger.

Ja vel.

- Hei, alle sammen. - Hei, damer.

Du husker vel Skip. Det er guttene hans, Tim og Jim.

- Tett på. - Jeg er Lucys livsledsager, Judy.

Lesbiske.

- Har du virkelig tatt henne med? - Hei, Alice.

- Jeg trodde du kom alene. - Begynner du allerede?

Nei da. Jeg ville bare ikke ta med min sexleke.

Du ville ikke kunne stikke en sexleke opp i skjeden.

Min skjede, som du kaller det, har vært livets tunnel -

for tre anatomisk korrekte barn...

- Stygt bilde! - Slett! Slett!

Hvem trenger en drink? La oss få en drink.

Familien min holder fortsatt cocktailtimen i hevd.

- Dette handler ikke om deg. - Snakker du til sexleken?

Du er sikkert ei søt... lesbisk. Er det det foretrukne ordet for det?

Nei, vi foretrekker hore. Det gjør visst alle kvinner i dag.

Jeg skylder deg visst en unnskyldning.

Er den på vei?

Det er bare så... Hva gjør dere jenter egentlig?

Hva mener du?

- Når dere skal ha det moro? - Spiser ute, går på kino.

- Normale ting? - Da er det drinker til damene.

Takk. Hva trodde du vi gjorde?

Jeg hadde ikke... Jeg trodde ikke...

Jeg... jeg... jeg... Jeg aner ikke hva dere gjør.

Tror du vi tilbringer hele kvelden med å finne g-punktet vårt?

Vi er samlet til fars begravelse. Du burde vise en anelse respekt.

Ikke bry deg om Alice.

Man tror hun er vekk, men så kommer hun igjen. Som herpes.

Takk, Skip.

Hvordan klarer du og Lucy dere?

Altså... dette er fryktelig.

Jeg hater også å være sammen med familien min.

Men jeg mente nå hvordan dere klarer dere rent fysisk.

- Fysisk? - Du nevnte g-punktet. Hva er det?

- Hva gjør du? - Gå inn til mor.

- Hun er deprimerende. - Hun er enke.

- Hun har alltid vært deprimerende. - Gå inn og snakk med henne.

- Skal jeg slå deg? - Du er syk.

Ikke kast sitron på meg foran en lesbisk. Godt gjort.

Hei.

Faren min døde da jeg var 11.

Unnskyld. Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det.

- Hvilken størrelse bruker du? - Jeg?

Bli med ovenpå.

Den kjolen bar jeg på strandpromenaden i 1956.

- Den er... veldig elegant. - Det er din. Den er brukt én gang.

Det var alle tiders kveld. Kanskje den beste i livet.

Den kjolen bringer hell.

- Det kan jeg ikke ta imot. - Ta dem alle sammen.

Vi har ikke vært sammen så lenge, men jeg vet -

- at jeg liker deg bedre enn Alice.

Dessuten bruker Katie og Lucy ikke den størrelsen.

Takk.