Slow Horses - Second Season

Hva…

Og du er?

Det gjelder pengene.

Jamals eller Demetrios?

Demetrios.

Be den grådige jævelen dra til helvete.

Den første hver måned. Det var avtalen.

Det skal jeg.

Men bør kanskje ikke nevne det med å dra til helvete.

Du vet hvor følsom han er.

LØYVE

ENGELSKSKOLE

Lurer dette skole-tøvet noen?

Har vi en samtale nå?

Jeg må bli lenge nok til å overbevise Demetrio

om at vi har diskutert dine økonomiske forpliktelser grundig.

Er han utenfor?

Ja, han er i bilen.

Du var egentlig ikke på dagens liste.

Vi var tilfeldigvis i området.

Den er travlere enn den virker. Skolen.

Vi får mange henvendelser. Det ville overrasket deg.

Det ville overrasket deg hvor lite som overrasker meg.

Demetrio må da lure på hvor du er.

Nei. Han leser avisen og klør seg på ballene.

Du kjenner Demetrio.

Ikke så godt som deg.

Sikkert ikke.

Noe som er rart.

Siden jeg fant på ham.

Så hvis du er ferdig med å spille spill,

kan du enten dra til helvete eller fortelle hva du vil, Jackson Lamb.

BASERT PÅ BOKEN DØDE LØVER AV MICK HERRON

Så hva vil du meg?

Jeg vil prate om gamle dager, Nikky.

Alt jeg visste, fortalte jeg om da jeg kom fra Moskva.

Ja, det husker jeg.

Jeg så opptaket av debrifingen din.

Du var ustoppelig.

Lever det ting i denne?

Jeg var jævlig nervøs. Gikk inn som avhopper.

Jeg visste at om jeg ikke ga dere nok, ville dere kaste meg ut.

Hva tror du min side ville gjort med en forræder?

Den verste torturen ville vært å måtte høre deg selv.

Sover du her også?

Det er fælt.

Hva gjør du her?

Hva vil du at jeg skal snakke om?

Sikader.

Er det verdt å låse her? Et innbrudd kunne forbedret det.

Hvordan kjenner du meg? Jeg møtte deg aldri i felten.

Jeg ville husket parfymen din.

Blant de andre i eksil

har navnet ditt blitt nevnt ved mer enn ett tilfelle.

Jeg er smigret.

Men neste gang du møter de gamle KGB-vennene dine,

si at jeg aldri tenker på dem.

Noensinne.

Hei. Har det kommet fram noe mer

om hvor den skallete mannen dro etter toget?

Jeg er ikke PA-en din.

Jeg ber deg ikke hente pain au chocolat, jeg ber om oppdatering.

Hvorfor trenger du det?

Jeg er i Cotswolds. Lamb ville ha meg på sporet mens det var varmt.

Om det er en oppdatering, vil jeg vite det.

Så jeg er PA-en din.

Bare om det står for "Pikk i Annen".

Det er ikke noe nytt. Jeg fortalte alt vi vet tidligere.

Den skallete fyren gikk mot drosjene med noen andre.

Noen drosjer kjørte, men det var for mørkt til å se om han var i en.

Takk, Shirley.

Jeg forteller det bare så dere skal slutte å kjekle som to kuker.

Jeg kjekler ikke. Jeg driver judo med ord.

Slapp av, Dinah. Barbek hjelper deg med bagene.

Ja, på toget. Jeg skal si det. Jeg har skrevet ned alt.

Greit.

Hvor vil du, kjære?

Hei. Beklager. Jeg trenger ikke en bil.

Dette fører neppe fram, men jeg prøver å finne onkelen min.

Han har vært litt ustadig etter at tante døde.

Han drar rundt på egen hånd. Det er ganske bekymringsfullt.

Vi vet bare at han gikk på et tog for to kvelder siden fra Oxford Parkway,

og vi har ikke hørt fra ham siden.

Så jeg lurer på om han kan ha gått av her og bestilt en drosje herfra?

Han ser ganske spesiell ut.

Han er helt skallet, stor mann, 50-årene.

Jeg husker ham.

-Ja vel? -Ja, rolig kveld.

Et par dager siden, og han var siste kunde.

Gudskjelov.

Husker du hvor han dro?

Ja. Han dro rett tilbake til Oxford Parkway.

Gjorde han det?

Kan jeg få snakke med sjåføren,

for å spørre om nøyaktig hvor han slapp ham av?

Kenny har tur nå.

Men han kommer til å spise frokost på kafeen rundt hjørnet etterpå.

-Kenny. -Ja.

-Tusen takk. -Bare hyggelig.

-Hvem skal vi møte, sa du? -Du burde ha det i hodet nå.

Jeg har det i hodet. Jeg tester deg bare.

Nevskij.

Nevskijs representant, hvis navn er russisk?

I himmelens navn.

Beklager. Det bare…

Det er en stund siden jeg har vært nødt til å huske noe viktig.

Ja visst. Arkadij Pasjkin. Det er ham vi skal møte.

Det er Nevskijs representant.

Til slutt, men i dag skal vi møte Pasjkins sikkerhetsvakter.

-Står de også her? -Herregud.

Ok.

-Piotr. -Greit.

-Kyril, som jobber for Pasjkin… -Ok. Greit.

-…som jobber for Nevskij. Skjønner? -Ja.

-Trenger du flashkort? -Nei takk.

-Hvor skal du? -Jeg sykler.

Nei, Min. Vi har ikke tid.

Jeg suser gjennom trafikken. Det går bra.

Best at du ikke kommer for sent.

Jeg skal ikke komme for sent til gamle Lenin og Rasputin.

Jeg har det i hodet.

Sally sa at du kjørte onkelen min til Oxford Parkway for to dager siden.

Jeg kjørte mange til Oxford Parkway for to dager siden.

Jeg får inntrykk av at du prøver å få meg til å gi deg penger.

Det er ikke særlig snilt av deg, siden onkel ikke er frisk.

Jeg tror ikke han vil at du skal finne ham.

Så du kjørte ham til Oxford Parkway.

-Jeg tror ikke han er onkelen din heller. -Greit.

-Jeg kjørte ham ikke til Oxford Parkway. -Så hvor kjørte du ham, Kenny?

Har du mer der?

-Hvor mye vil dette koste? -Det er greia.

Onkelen din, eller hvem han måtte være,

satte seg i drosja, og så ga han meg et nytt bestemmelsessted.

Men han betalte for turen til Oxford Parkway pluss litt,

sånn at om noen skulle spørre,

skulle jeg si at jeg kjørte ham til Oxford Parkway.

Så jeg føler at jeg bryter avtalen.

-Med mindre… -Jeg betaler det han betalte.

Du er kvikk i hodet.

Og hvor mye var det?

To hundre.

-To… -Minibanken er der borte.

Skal vi si 240?

Dobbel whisky og rødvin.

Husets rødvin? Har merlot, cabernet…

Nei. Den dårligste. Takk.

Hell i en til.

Sikader.

Hvorfor nevnte du dem i debrifingen?

Jeg trodde det var et ess i ermet. Men ingen brydde seg.

Jeg vil vite hva du ville fortsatt med å fortelle

om de ikke hadde mistet interessen.

Jeg ville fortalt at jeg hørte Popovs planer for sikadene

fra mannen selv.

Tror du meg ikke?

Kom igjen, da. Snakk.

Det var en vanlig arbeidsdag.

Ikke lenge før muren ble revet.

Jeg var i avlukket.

Samtalen jeg overhørte, var mellom to menn.

Den første sa: "Jeg vil ikke at sikadene mine blir sviktet.

Finansieringen og støtten må fortsette."

Den andre sa: "Det blir vanskelig."

Og da sa den første: "Si til dem at dette er fra Popov."

-Det var det? -Ja.

De gikk inn, utvekslet disse ordene og gikk ut.

Hvordan så de ut? Popov og bøllen hans?

Jeg sa jo at jeg var i et avlukke.

-Snudde du ikke på hodet? -Det var et toalettavlukke.

Overhørte du alt dette mens du dreit?

Ja.

Det var ikke det mest minneverdige ved hendelsen.

Gjenkjente du stemmene?

Ikke den jeg mente var Popov.

Men den andre var kanskje kjent.

Men jeg er ikke sikker.

Navn.

Andrej Tsjernitskij.

Og hvordan så han ut?

Som en drapsmann.

Hvis du så øynene hans… på avstand også.

En stor okse. En stor, skallet okse.

Hei.

-Fint at du dukket opp. -Får meg litt trening.

Jeg sa at du ville bli sen.

-Jeg er her i tide. -"I tide" betyr 20 minutter for tidlig.

-Det vet du. -Ok.

-Jeg måtte kjøre sikkerhetssjekken selv. -Unnskyld.

Det ser ut som dem. Piotr og Kyril.

Hvem er de igjen?

Ikke morsomt.

Ok.

La dem komme til oss.

Vi forstår det sånn at Mr. Pasjkin kommer i morgen.

Han er i New York nå.

Vi koordinerer sikkerheten med dere for møtet. Sveiper dere for mikrofoner?

Dagen før sveiper vi for mikrofoner, kobler fra kameraene og stenger av rommet.

Vi blir med dere.

Det er ikke nødvendig.

Det er det.