The first 200 lines.
Én, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti.
Jeg tror denne opptakeren sliter litt.
Lyden skifter fra én høyttaler til en annen.
Uansett, la oss begynne opptaket.
Jeg heter Dennis Nilsen.
STEMMEN TIL DENNIS NILSEN I FENGSEL
Mine følgesvenner, som dere kan høre,
er noen parende undulater, Hamish og Tweetles.
Han er en god gutt, Hamish.
Jeg sitter her
og røyker en Scaferlati-sigarett.
Å, kjære.
Ja, vi ødelegger helsen vår.
Vi må alle dø av noe, vel?
EN DOKUMENTAR FRA NETFLIX
I morges lånte en vennlig betjent meg sin kopi av News of the World,
et underholdningsblad som poserer som en avis,
og han ba meg se på side 21.
"Dennis Nilsen vitser sykt med forbrytelsene sine
sine ved å ha hengt opp en plakat
i cellen av Nattsvermeren-stjernen Hannibal Lecter.
Og han tror at en dag
vil hans grusomme handlinger bli udødeliggjort i en film."
Punktum.
For noe tull!
God kveld.
Scotland Yard startet sin største drapsetterforskning i dag…
SKREKKENS HUS
…etter oppdagelsen av lik i London.
I løpet av de neste timene
vil omfanget av forbrytelsen begynne å avsløres.
Vel,
hvor nøyaktig er artikkelen?
Å ja , jeg ble definitivt dømt for mord,
men bortsett fra det, er det meste bare ren fiksjon.
Aktoratet påsto et drapsmønster.
Det offentlige galleriet i retten har vært fullt hver dag.
De som forventet skrekkelige ting ble ikke skuffet.
Flott. "Monsteret Des Nilsen."
"Å, Nilsen." Når du nevner navnet,
har folk bestemt seg.
Dennis Nilsen, som en gang kalte seg
"århundrets morder…"
De prøver fortsatt å fremme dette bildet
av den farlige skapningen som er så elsket i fiksjon.
Filmmonstrene.
Nå vil Nilsen publisere sin selvbiografi
fra fengsel.
…er en historie som ikke kan forstås.
Greit, la oss starte!
London, 1983.
God ettermiddag. Det er kaldt, for å si det mildt.
Og det blir ikke varmere de neste dagene
fordi vi får disse nord til nordøst…
Jeg husker dagen godt,
fordi det var kaldt og fælt ute,
og jeg satt på kontoret…
…da en kollega fortalte
at han var blitt kalt til Cranley Gardens
hvor det som var mistenkt å være levninger etter mennesker ble dratt ut av en kum.
CRANLEY GARDENS, NORD-LONDON
Da vi kom dit, sto leietakerne rundt en kum.
Toalettene var blokkert,
og en ingeniør hadde blitt tilkalt for å tømme avløpene.
Og han oppdaget store mengder kjøtt og bein.
Jeg har begrenset kunnskap
men mistenkte sterkt
at det ikke var dyr, kan vi si.
Var det noen som var interessert i det du fant?
Ja, fyren jeg tror bodde i toppetasjen.
Leietakerne sa
at rundt midnatt kvelden før
hadde de hørt en skrapelyd ute.
Da de gikk til døra og åpnet den,
så de mannen fra leiligheten oppe.
Han var kledd i en enkel vest.
Og husk på at dette var februar, iskaldt.
De spurte om alt var i orden.
Han sa: "Ja. Jeg er bare ute for å tisse."
Jeg undersøkte videre i Cranley Gardens
og fant ut at han var på det lokale arbeidskontoret hvor han jobbet.
ARBEIDSKONTOR
Og han kom vanligvis tilbake fra jobb
klokken halv fem hver kveld.
Vi fant så ut at bitene fra avløpene
faktisk var fra en menneskekropp.
Og patologen sa at kjøttet
så ut til å ha kvelemerker.
Og plutselig
så vi en mann komme gående opp veien.
Å, tiden kommer
Tiden kommer!
Han var veldig rolig.
Da jeg kom til Cranley Gardens,
visste ikke politiet om de kunne sikte meg.
DES NILSEN
De fisket tentativt i håp om å få informasjon.
om prøvene av menneskekjøtt som ble funnet i huset…
…avløp.
Nilsen sa da:
"Rart at politiet kommer for
å snakke med meg om avløp."
Men han slapp oss inn i huset,
og vi gikk opp til leiligheten.
Og så snart han åpnet døren,
slo lukten over deg.
Jeg kjente den forferdelige lukten.
Så vi sa til ham:
"Slutt å tulle. Hvor er resten av kroppen?"
Og han så på meg,
og pekte på garderoben.
Og da jeg åpnet den,
var det to store, svarte søppelsekker, de var slappe.
Så jeg tok ham i håndjern, og han ble fortalt
at han ble arrestert på mistanke for drap.
På veien tilbake til politistasjonen
satt jeg ved siden,
men noe plaget meg.
De to søppelsekkene var enorme.
I bilen, på reisen til politistasjonen, ble jeg spurt:
"Snakker vi om et lik eller to her?"
Jeg svarte med…
"15 eller 16".
Det fikk håret i nakken til å reise seg.
Og jeg så kriminaletterforskeren
se på meg i speilet.
Jeg måtte be ham fokusere på kjøringen,
for han begynte å svinge av veien.
Og det slo meg. "Vi har en seriemorder her."
HORNSEY POLITISTASJON
Jeg går ned en lang korridor med eskorten min,
og jeg plasseres i den første cellen.
Jeg settes inn der i dette gamle rommet,
med en liten benk og et grovt lite bord.
Jeg sitter der, tenner en sigarett og venter.
Vi var ikke sikre på
om det Nilsen fortalte oss faktisk var sant.
Du tenker: "15 eller 16 personer?"
Men vi har bare myndighet til å holde ham i varetekt i 48 timer,
og det er alt.
Du må få ut alt du kan av denne fyren.
METROPOLITAN POLITI INTERVJULOGG
Men du vil ikke presse ham så mye
at han ikke vil snakke med deg.
JEG SKAL STILLE NOEN SPØRSMÅL
ER DU FORBEREDT PÅ Å SVARE DEM?
Jeg var skeptisk til et lang avhør,
så jeg overrasket etterforskertrioen
med å avbryte og si at jeg ville fortelle dem alt.
Nilsen pratet som en foss.
Han begynte å fortelle
nøyaktig hva som hadde skjedd.
HVOR MØTTE DU DISSE MENNESKENE?
Han gikk inn på en pub…
JEG DRAKK
…og snakke med noen…
…ta dem med til leiligheten.
De drakk. De hørte på musikk.
Neste morgen våknet Nilsen,
og det var et lik ved siden av ham.
ET SLIPS RUNDT HALSEN
JEG SATT BARE DER, SJOKKERT
FORFERDET
Og da vi presset på det, sa han…
…at han ikke husket hva som skjedde.
NÅR DU GÅR PÅ FYLLA, KAN DU IKKE HUSKE
I en drapssak har du
vanligvis et offer,
og så leter du etter morderen.
I denne saken hadde vi en morder…
DEN FØRSTE
…men han visste ikke hvem ofrene var.
JEG GLEMMER NAVNET
DEN ANDRE
JEG FIKK ALDRI NAVNET
Så vi måtte gå baklengs,
og spore alle ofrene.
LA OSS SE OM VI KAN FRISKE OPP MINNET
Det var ingen spørsmål jeg nektet å svare på.
NUMMER FIRE?
NILSEN 173 CM
KRØLLETE HÅR, TATOVERINGER
Han er veldig detaljert.
NUMMER SJU. 175 CM IRSK STEMME
Om noe…
NUMMER TI BLEK, TOM, SKY, AVMAGRET
…har ingen annen britisk morder…
FORTELL OM NR. 12
…vært så oppriktig…
MØRKT HÅR 25/30 ÅR GAMMEL
BRUKTKLÆR
…i å konfrontere den dårlige oppførselen sin enn meg.
NUMMER 13 27 -28 ÅR
TIDLIGERE GARDIST HAN RØYKTE
RØYKTE HVA?
MINE
Han ga begrenset informasjon, men de var hovedsakelig unge menn.
Men jeg tenkte,
hvis det Nilsen fortalte oss var sant,
hvordan i all verden, i en by som London,
No comments yet. Be the first to leave one.