The first 200 lines.
POLEN 1943
Det er kaldt. Legg mer ved på bålet.
Vokt ham!
TO UKER TIDLIGERE
Er dette alt?
-Risikerte jeg livet for dette? -Det kostet far livet.
Det er alt.
Nå, general, opplys meg om hva du ønsker av oss.
Deres E-tjeneste har forsynt oss med informasjon om en forsker.
Han holdes fanget på et av nazistenes topphemmelige forskningsanlegg.
-Prosjekt Feuervogel. Ildfugl. -Vil dere at vi eliminerer forskeren?
Nei, sir, vi vil ha ham levende.
Guttene deres er flinke med sånt.
Jeg har ordre om å rekvirere dem og stille dem under Kaminskis befal.
-Jeg er ikke informert om saken. -Vi informerer deg nå.
Denne saken eskalerte fort. Washington vil ha forskeren snarest.
De har snakket med dine overordnede, og alle er enige.
Vi møtes på nytt i stabshovedkvarteret 03.30.
-General. -Major.
-Dette blir ikke lett. -Dere har oddsene mot dere.
-Men hva ønsker du deg mest av alt? -En slutt på krigen. Jeg vil hjem.
Lykkes dere med dette, kommer vi til å være et trinn nærmere det utfallet.
SPESIALSTYRKENES HOVEDKVARTER
DEN ENGELSKE LANDSBYGDA
-Hvorfor er vi her midt på natta? -Jeg vet ikke.
De har nok tenkt å sende oss og noen lotter til Bognor på ferie.
Hvil.
Dette er general McCloud og major Kaminski fra USA.
De har et oppdrag til dere i Polen.
Målet for uthentingen er dr Alexander Fabien.
Han er en verdensledende ekspert på fast drivstoff.
Han er rakettforsker. Nazistene holder ham fanget.
Han er tungt bevoktet.
Men en dag i måneden tillates han å besøke sin kone og datter.
De holdes i husarrest for at han skal konsentrere seg om jobben sin.
Dere skal angripe konvoien som transporterer Fabien til familien.
Vi slår til her, 6,5 km fra huset der de treffes.
Ifølge polsk motstandsbevegelse eskorteres han av en håndfull vakter.
-Hvordan kommer vi oss inn og ut? -Fallskjerm?
Nei, det kryr av luftvernkanoner og jagerfly, men vi har en plan.
-Dere drar til Sverige i kveld. -Svenskene har tilbudt oss hjelp.
De har visst innsett at vi kan vinne.
I Borgholm møtes dere av en fisker som får dere til den polske kysten.
Vi henter Fabien, går inn i skogen og møter motstandsbevegelsen-
-som får oss til kysten og videre til en britisk ubåt i Østersjøen.
-Blir du med? -Ja.
Major Kaminski snakker polsk. Han kommer til å lede oppdraget.
Dette kan bli vanskelig, sir. Med en helt ny befalhaver og alt.
Vi tilpasser oss etter omstendighetene.
Sir.
-Kommer vi til å få problemer? -Nei, disse mennene er proffer.
Skal vi invadere Europa, må vi slåss side ved side hele veien til Berlin.
Folk sier at amerikanske marinesoldater er steintøffe.
Søsteren min var kjæreste med en yankee en stund.
Ja, hun er jo ikke særlig kresen.
-Alt i orden, sir? -Helt fortreffelig.
Yankeene valser inn etter tre år og gir oss ordre.
Jeg vil bare at krigen skal ta slutt.
Jeg også.
NAZISTENES FORSKNINGSBASE DEN POLSKE LANDSBYGDA
-Hva kan jeg stå til tjeneste med? -Hvorfor gjør du ingen framskritt?
Jeg arbeider døgnet rundt.
La meg minne deg om-
-hvilket privilegium det er at du får treffe familien din hver måned.
-Det kan forandres når som helst. -Jeg har nye resultater å diskutere.
Jeg vil minne deg om hva som skjer om du tilbakeholder informasjon.
Det kunne lett oppfattes som sabotasje mot Det tredje riket.
-Hit, men ikke lenger. -Vi er fremdeles langt fra land.
Ser du det?
Tyske skip patruljerer langs kysten. Hvis de border oss og finner dere...
-De oppdager oss ikke i mørket. -Jeg vil ikke risikere livet.
-Jeg kan beslaglegge båten. -Men tyskerne er fremdeles der ute.
-Hva skal vi gjøre, da? Svømme? -Jeg har en robåt. Ro i land.
La gå.
Hva gjør de hvis du tenner lanternen?
De border meg og ransaker båten. Jeg kan si at jeg har rotet meg bort.
Når de ser at jeg er alene, lar de meg være i fred.
Når vi når land, tenner du lanternen, og lokker dem til deg.
Det er greit.
Dukk.
Kom igjen.
-Har vi radiomottak? -Nei, kulden og fukten kan ha...
-Kan du reparere den? -Jeg må åpne den.
Neste gang vi stopper, prøver vi igjen. Få opp farta, vi er sent ute.
-Tror du at han kan sine saker? -Det vil vise seg.
Han er heldig som har oss. Kom.
På tide å dra.
De ble sluppet av ifølge timeplanen, men mannskapet har ikke tatt kontakt.
De ble sluppet av en bit fra kysten og kom seg i land i en mindre båt.
Da får vi håpe at de ikke sank som steiner før de nådde stranda.
-Mennene mine tilpasser seg. -Svenskene burde ha gjort sin jobb.
Mennene mine er vant til å løse problemer i felten.
Jeg håper at Kaminski kan holde følge.
Hold et øye med omgivelsene.
Veikrysset ligger fem kilometer den veien.
-Vi gikk glipp av konvoien. -Faen også.
Helt enig.
Vi kommer oss til huset og henter Fabien der.
Vi sørger for å overraske dem. Kom igjen.
Churchill invaderer neppe i kveld.
Du kan jo gå inn og varme føttene og bli stilt for krigsrett.
Det ville ikke plage meg nevneverdig.
Helvete! Det må være fem ganger så mange som de var i konvoien.
Det kan være 20 menn i hyttene.
Hans kone og datter ble tydeligvis eskortert hit av bevæpnede menn.
De er virkelig mange.
Kan vi lykkes? Jeg vil ikke risikere mine menns liv mot dårlige odds.
Vi har et oppdrag, og det skal vi utføre. Er det oppfattet, sersjant?
Ja, sir.
-Virker radioen? -Nei.
Den er like død som Coopers kjærlighetsliv.
Jeg slipper ikke.
Hold fast.
-Nei, nei... -Jeg vant!
Stopp.
Vi bare morer oss litt. Det kan ikke skade. En gang til?
Alexander.
Se på oss. Se hva de gjør med oss.
Kalina...
Sånn, ja. Smil, min solstråle.
Kalina.
Det ordner seg.
Dere har sju timer og 47 minutter på dere.
Hør godt etter nå.
Dette er vår eneste sjanse til å overleve. Vi har ikke noe valg.
-Når mitt oppdrag er avsluttet... -Hva skjer når du ikke trengs mer?
-Får jeg spille en ny melodi? -Det hadde vært herlig.
Spill for oss.
Han får noen timer i måneden med kona, og kaster dem bort på musikk.
Her er gården, og her er veien.
Vi vil ha beskyttelse av mørket, og vi ser etter svake punkter.
Vi kan angripe her og her, men vi trenger en avledningsmanøver.
Her? Så de tror at angrepet kommer fra veien?
Ja, og så tar vi hånd om vaktene her og her.
Vi bruker deres luftvernkanoner mot dem og jevner ut oddsene litt.
-Jeg kan sprenge drivstofftanken. -Bra, vi går igjennom det igjen.
Vokt ham!
Vi kommer oss ut og opp i fjellene.
-Slipp henne. -Jeg går ut og setter meg i bilen.
-Forstått? -Mor!
-Mor! -Hold kjeft!
Kalina!
Mor!
Gjennomsøk huset.
-Det er ingen der. -Se igjen! Ingen overlevende, ok?
-Mor! -Kalina!
Mitt navn er major Kaminski, og dette er britiske soldater.
En britisk ubåt henter oss i morgen.
-Derfra flys du videre til USA. -Nei, jeg vil ikke være med dere.
-De kommer til å ta vare på deg. -Du har nettopp fått min kone drept!
Tror du at de ville la dere gå når de var ferdige med dere?
Jeg tilbyr deg en utvei, frihet og en sjanse til å leve et godt liv.
Men da må vi dra nå.
-Ja vel. -Mor!
Irena, bli med meg.
Hvis jeg skal bli med, må dere også ta med datteren min. Forstått?
-Hun sinker oss. -Jenta blir med.
Bær inn moren. Så drar vi.
-Skal vi ta jeepen? -Nei, vi unngår veiene.
Jeg er lei for det.
Jeg ville ikke... Jeg trodde ikke...
Hun avskydde krigen.
Hun avskydde alt sammen.
Beklager.
Irenka.
Vær så snill. Alt kommer til å ordne seg.
-Tida er inne. Er dere klare? -Et øyeblikk, bare.
Du er i live. Datteren din er i live.
Jeg vil sørge for at det forblir sånn, men da må dere komme nå.
Ok.
Irenka, vi må dra nå. Kom. Hold tak i meg, så drar vi.
Sørg for at de får i seg litt mat.
Ifølge amerikansk etterretning, vil russerne også ekstrahere Fabien.
En NKVD-styrke har gått inn i Polen.
-Når fikk dere vite dette? -Nå. Jeg gir dere all informasjon.
Det virker rimelig at russerne også er ute etter ham.
-Prøv å kontakte dem igjen. -Blue Jay, Cuckoo her. Hører du?
Har dere flere hemmeligheter for oss?
Som jeg sa, så forteller jeg alt jeg vet, så fort jeg får ny informasjon.
Vi er sent ute. Det er ingen her.
Det ligger en død kvinne i huset. Forskerens kone? Hvem gjorde dette?
Britiske hylser, men avtrykkene er fra amerikanske militærstøvler.
De er seks eller sju og går nordover. To sivilister, hvorav en jente.
Nå må vi bare finne dem. De kan ikke ha kommet så langt.
Vi tar dem igjen.
Nå skifter vi. På tide å bytte side.
Sett deg her borte.
-Hvor er partisanene? -De har dratt videre.
De hadde det visst travelt.
-Hvordan skal vi finne dem? -Vi tar det rolig og legger en plan.
Vi forlot henne i det huset, helt alene.
Hør på meg nå.
Mor er langt unna, på et fredelig sted.
Forstår du det? Så, ja.
Vi må stole på at de redder oss.
Her ligger det en liten landsby. Noen må vite hvor vi kan finne dem.
-Bør vi gå inn i en landsby? -Jeg snakker godt polsk.
Gid vi kunne kontakte HK. De vet ikke at vi kom oss hit.
-Kan vi forsøke igjen? -Jeg trenger en loddebolt.
-Akkurat nå er den bare skrot. -Landsbyen er vår eneste sjanse.
No comments yet. Be the first to leave one.