Foundation

BASERT PÅ ROMANENE AV ISAAC ASIMOV

Det skulle vært deg.

Du skulle vært i kapselen, ikke hun.

Hvorfor satte du henne i kapselen? Hvorfor?

Idoldyrkingen vil gjøre ham sykere. Andre Stiftelse...

Hun vil ikke snakke med deg.

Du ville trodd henne. Hun løste den siste gåten.

Hun løste den siste gåten.

Guder laget vin for å kompensere de som ikke har råd til hevn.

Gudene laget kniver for å tilfredsstille de som ikke kan fordøye din største plan.

Jeg har en plan.

Du ville ikke ha forandret planen, Hari, ikke lyv.

Hadde du fortalt meg det, ville du aldri ha forandret planen.

Ja, men Radianten kan ikke forutse eller beregne individers handlinger.

Det er ikke min skyld.

Du vet ingenting.

Vil du ha kontrollen? Du vet ingenting!

Du er ikke annet enn et grettent barn.

Hadde du delt den store planen din med folk,

kunne de kanskje ha hjulpet deg.

Du så hva som skjedde med meg på Ravnen.

Det er et gammelt ordtak.

Enhver kan bli en suksess, men det må en galning til for å bli stor.

Det er noe som skjer.

Det er noe som skjer.

Navnet mitt er Salvor Hardin.

Jeg er datteren din.

Jeg har ingen datter.

Er du Gaal Dornick?

Da har jeg nytt å fortelle om et embryo du kanskje husker å ha donert.

Å, guder.

Tid? Jeg var i kryosøvn. Jeg...

Ja, jeg også.

- Vi begge sov oss visst inn i framtiden. - Hvor gammel er du? Biologisk?

Eldre enn deg, tror jeg.

Salvor Hardin.

- Mari Hardin. - Bar meg.

Oppdro meg.

Men jeg har alltid vært din, tror jeg.

Jeg vet på en måte ting.

Som at jeg skulle dra hit for å finne deg.

Kom du hit for å finne meg? Hørte du en stemme rope?

Nei.

Jeg beklager. La oss starte på nytt.

Ok.

Hva skal jeg kalle deg? For "mor" virker litt rart.

Hva med bare "Gaal"? Foreløpig.

Ok. Fortell om deg selv, Gaal.

Hvordan fikk du de arrene på kinnene?

Fortell om faren min, Raych. Hvordan ringene over oss havnet der.

Fortell meg alt.

Når vannet stiger, krymper territorier.

Det var det som skjedde på Synnax, og det var det som skjedde med Imperiet.

Dag for dag, tiår for tiår,

har den første Stiftelsen tatt til seg planeter fra Imperiets ytterkanter.

Og Imperiet har sakte, men sikkert krympet.

Hardere, Imperium!

- Vær så snill. - Nei, vær deg selv. Din stemme.

Ja, Imperium.

- Ikke Imperium. - Cleon. Cleon.

Ja.

Jeg er nær. Ja.

Jeg er med deg.

Åpne øynene, Cleon. Se på meg.

Hvis du tror du kan bryte auraen min...

Cleon.

Demerzel.

Imperium har en skade i venstre deltamuskel

og et penetrerende stikk i toraksen.

Et nanotoksin er påført med et molekylært blad.

Vi har 12 sekunder før ødem fører til hjernestammedød. Få den.

Imperium vil bli leget. Stabiliser ham.

Hvis han spør, si at jeg måtte repareres.

Det er deg igjen.

Hari?

3D-objekt. 2D-skygge. Smart gutt.

Smart?

Jeg betalte for den boka.

Tredimensjonal skygge. Firedimensjonalt objekt.

Firedimensjonalt rom.

Yanna?

Min elskede.

Men du er død.

Det er du også.

Jeg har savnet deg.

Yanna, galaksen, den brytes ned.

Noe bryter ned framtiden.

Kanskje jeg må reparere det.

Jeg trenger hjelp av deg.

Å, min sjel, jeg skulle ønske du ikke bare var en drøm.

Jeg ville funnet måneskinn for å irritere deg.

Du tviler.

Jeg er ekte.

Bevis det.

Du ber meg argumentere for meg selv.

Første premiss, som innebærer utsagn to.

Steg for steg.

En, to, tre.

QED.

Du er ikke Yanna. Jeg kjenner min livsledsager.

Hvem er du egentlig?

Måten du snakker på...

Du liker en oppgave.

Finn det ut.

Sett tankene dine fri.

Salvor!

Salvor.

Hva gjorde du i vannet? Jeg trodde du hadde druknet.

Jeg trodde du hadde druknet.

Jeg våkner tidlig.

Av instinkt går jeg rundt omkretsen av der jeg er.

Så jeg tok båten din. Buefisket litt.

Fisken melder seg frivillig her.

Jeg beklager. Jeg fikk panikk.

Jeg drømmer noen ganger.

- Om ting som vil skje. - Har du drømt framtiden?

Jeg tror jeg kan føle framtiden.

Det er snodig, for jeg har drømmer om fortiden.

Fortiden din.

Det har vi visst til felles.

Begge sover elendig.

Det er ikke det samme.

Nei. Ingenting til felles, da.

Bortsett fra den der.

Hvorfor har du ikke aktivert den?

- Jeg har ikke riktige verktøy. - Husker du instinktene jeg fortalte om?

- De forteller når noen lyver. - Jeg lyver ikke.

Mynten min sier at du gjør det.

Det var 173 år siden Stiftelsen ble forvist til Terminus.

Og akkurat som på Synnax steg det mørke vannet overalt.

Stiftelsen hadde blomstret,

men en blomstrende stiftelse utgjorde en trussel.

Hvor lang tid ville det ta før Imperium slo vilt rundt seg som en druknende mann?

Slett ikke lenge, skulle det vise seg.

Vokter. Jeg har aldri hørt den sirenen før.

Det har ingen på 138 år.

Det er Hvelvet.

- Er det det jeg tror det er? - Nullfeltet trekker seg tilbake.

Om noen sekunder kan vi gå dit.

Seldon sa at han ville komme tilbake, men jeg trodde ikke jeg ville få se ham.

Og kanskje du ikke får det. Bli med meg.

Det har gått 20 minutter. Ingen portal.

- Ingen Seldon. Ikke ennå. - Ikke ennå?

Jeg tror Profeten gir oss tid til å gjøre oss klare.

- Til hva? - Krig. Mot Imperiet.

Vi er ikke klare. Skulle det bli væpnet kamp...

Seldon sa at det var uunngåelig.

Vi visste at vi levde på lånt tid.

Vokter.

De militære mener alltid at det trengs mer forberedelser.

Men jeg tenker vi er klare for nyhetene Seldon gir oss.

Om han bare kunne skynde seg.

Hari Seldon var alltid litt forvirret, mener jeg.

Han visste om de stigende havene fra tidlig alder.

Før han visste hvilke spørsmål som var for sinnssyke å stille.

Og når tankene ledet ham til merkelige, nye konklusjoner,

avviste han dem ikke.

Hvem er du? Hvorfor kommer du til meg som Yanna?

Du har vært alene altfor lenge. Du trengte et ansikt du kunne stole på.

Etablere tillit, det er en forhørers teknikk, ikke en livsledsagers.

Og måten du snakker på, den takten.

"Jeg var ensom..." Og så noe

- om "ordenes rytme..." - Ordenes rytme.

Hva var det? Det er et sitat, men av hvem?

Gaal Dornick, min plageånd.

Noe hun sa for et helt liv siden.

Tenk, Hari.

Hun snakket i vers.

To trykksvake stavelser, en trykksterk.

Ni stavelser per linje.

Anapest trimeter. Veldig få poeter bruker det.

Men jeg vet om én poet-matematiker som gjorde det.

Kalle.

Forfatter av De ni bevis for folding.

Veldig bra. Og vet du nå hvor du er?

Jeg var i ett fengsel, nå er jeg i et annet.

Jeg ble flyttet til det rommet Yanna og jeg foldet med dine formler.

Jeg er i Hovedradianten.

Jeg har fanget Hari Seldon inni den.

Men jeg forlot Hari på Terminus i Hvelvet.

Jeg burde skjønt at han ikke ville la Terminus fortsette uten ham.

Han må ha laget en kopi til av bevisstheten sin,

for jeg hadde med meg en da jeg kom hit, i en datalagringsenhet.

- Er det to Harier nå? - Det er visst det.

Jeg overførte ham til Hovedradianten mens du sov.

- Hvorfor det? - Jeg stoler ikke på ham.

Men Hari skapte Stiftelsen. Og planen hans har fungert.

Hari ofrer alle for planens skyld, Salvor.

Du kjenner ham ikke som jeg gjør.

Han skjuler alltid noe.

Han kodet hele planen,

menneskerasens framtid, i denne.

Vet du hva jeg tror?

Jeg tror ikke det er Hari du frykter.

Jeg tror det er selve planen. Kanskje marerittet ditt var om den.

Det er 138 år siden sist vi var våkne.

For alt vi vet, kan fallet ha skjedd der ute alt.

Og jeg for min del vil gjerne vite hvor galaksen står.

Vis meg hvordan det fungerer.

Det er en bevegelseskombinasjon. Det er først et dunk og så en slags sving.