Home Again

Jeg er født sommeren 1977 i Los Angeles, California.

Faren min, John Kinney, fikk vite at jeg var født to dager senere.

Da mottok han et telegram på Mykonos, der han regisserte en film.

Det regnet.

Han fikk et dyvått telegram på gresk. Filmens fotograf oversatte.

"Gratulerer! Hun er 3,06 kilo -

og skal hete Alice."

Da smalt det løs et fyrverkeri av champagnekorker.

Far lagde personlige filmer som fanget tidsånden i hans generasjon.

Han fant sannheten på soverommet: Kjærlighetens pine...

Og humoren i det hele.

I fars nekrolog kalte New York Times ham en "komikkens poet".

Ingen ville ha satt mer pris på det enn han selv.

Jobben til pappa ga ham stor glede, respekt og suksess.

En suksess som ga ham råd til å kjøpe denne bilen og huset -

- der jeg bodde annenhver helg i barndommen.

Privatlivet til pappa var mindre vellykket.

Han giftet seg med flere kvinner og levde sammen med enda flere.

Men han tok alltid på seg skylden når et forhold tok slutt.

Det var ikke minst tilfelle med hans siste kone, min vakre mor Lillian.

Mamma var 22 år da hun traff pappa, og 26 år yngre enn ham.

De forelsket seg virkelig hals over hode.

En forelskelse som ikke skulle vare.

Foreldrene mine skilte seg like etter fireårsdagen min.

Dessverre for mamma inspirerte det pappa til noen av hans beste filmer.

Men han sa det var jeg som fullendte hans tredje akt.

Pappa var ikke sentimental, men elsket bursdagen min.

Han sa det samme hvert år: "Dette er din dag, ditt år.

Bare forbered deg, Alice. Framtiden er din."

- Mamma, er du der inne? - Et øyeblikk!

Mamma, husk at det er tørke!

Å ja.

- Mamma, lukk opp! - Jeg kommer!

- Gratulerer med dagen! - Nei gud! Dere, altså! Kom her!

Mamma, er alt bra med deg?

Ja, helt topp! Jeg har bursdag! Og jeg er så glad i dere.

- Hvem vil ha pannekaker? - Jeg!

Jenter, første dagen på ny skole. Er dere nervøse? Spente?

- Spent. Veldig. - Nevøs. Fryktelig.

- Kan jentunger få hjerteinfarkt? - Nei, men jeg skjønner deg.

Vil du høre yndlingssangen din? Skal vi snakke om hva som gjør deg nervøs?

Jeg vil ikke gjøre de teite øvelsene. Kan jeg ikke bare få antidepressiva?

Isabel, for billionte gang: Du er ikke deprimert.

Jeg er utslitt, håpløs, engstelig og liker ikke lenger det jeg før elsket.

Musikk, takk!

Jeg er ikke alene om det. 20 millioner amerikanere er deprimert.

- Hvor får du dette fra? - Reklame for Zoloft, garantert.

Nå er du litt for dramatisk. Du vil gå rett til første...

- Hva har du glemt? - Oppgaven om hva jeg leste i sommer.

Jeg setter dere av på skolen, så kjører jeg hjem og henter den.

- Men prøv å være litt mer ansvarlig. - Jeg jobber med det!

Send meg den i en e -post, så skriver jeg den ut på biblioteket.

Om jeg har tid, da, og får lov.

Her er vi.

Dette blir topp!

Mye finere enn skolen i New York. Her er trær og solskinn.

Og se -et kult veggmaleri. Skal jeg følge dere inn?

Ikke det, nei. Husk at etter skoletid blir det bursdagsfeiring med iskrem.

- Og så skal dere overnatte hos bestemor. - Kan du si at jeg legger meg ni nå?

Det er vel kvart på, men greit, jeg skal si det.

- Glad i deg. - Glad i deg, vennen. Ha en fin dag.

Velkommen.

Isabel?

Det går bra. Du er så fin, du er flott, du er fantastisk.

- Du er kul. Den byjenta. - Mamma!

Du klarer deg kjempefint. - Jo, men jeg vil helst bare hjem.

- Du er hjemme før du vet ord av det. - Til New York.

- Gratulerer med dagen, mamma. - Takk, vennen.

Kos deg!

Hollywood Boulevard er berømt for Walk of Fame...

- Dere er forsinket med betalingen. - Vi trenger fem timer til.

La oss få ha tingene våre her. Vi ordner betalingen.

- Jeg driver ikke veldedighet. Gå nå. - Vet du hva, Rajeesh?

Vi har betalt for to uker, trodde ikke vi ble her en tredje.

- La oss få være her til i kveld. - Kom dere ut straks!

Nå er du rimelig vanskelig, bortimot irrasjonell.

- Hva gjør du? - Jeg ringer til politiet.

- Vel? - Jeg må skifte, må ikke komme for sent.

- Hva sa han? - Han er gal. Indere liker meg ikke.

Teddy, har du pakket? Du hadde jo en plan.

- Du ser på den. - Nå må vi konse på møtet vårt.

Vi bør ta litt av dialogen i filmen der.

- Jeg spiller Sam og du Jane. - Jeg er jo Sam i filmen.

- Greit, så er jeg Jane. - Husk at nå må vi stå på vårt.

Jeg har hørt skrekkhistorier om manus som blir maltraktert av sånne folk.

- De skal hjelpe oss å realisere filmen. - Jeg har lest at sånt skjer.

Og vi skal ikke la noen få oss fra å lage filmen i svart -hvitt.

- Ikke sant? - Ja da, ikke stirr meg i senk.

Dette går så bra, så.

- Er alle klare til å dra? - Hvor skal vi bo?

Ser jeg bekymret ut?

Alice Kinney er eneeier -

- og designer i Alice Kinney Designs.

Alice er...

...en deprimert, nyseparert...

...taper.

Der er hun. California -jenta.

Fin bursdag?

Ja da. Mye skjer. Første skoledagen til jentene.

Du ringte dem vel?

Du trenger ikke minne meg på det.

- Gjorde du det, eller...? - De hører fra meg i løpet av dagen.

Jeg ringte for å gratulere deg med 40 -årsdagen.

Det går greit? Ikke så ille som du trodde?

Det går fint. Jeg forbereder meg til det jobbintervjuet i morgen.

Ja visst. Lykke til.

Takk.

Hvordan går det med flyttingen hit? Jentene spør meg hver dag.

"Når skal pappa kjøpe hus her?" Jeg slipper opp for svar.

Jeg spør om det samme. De har funnet en erstatter for meg.

Når han får overtatt, faller bitene på plass.

- Austen, de venter på deg. - Jeg kommer.

- Alice? - Ja?

Ikke bli sint for at jeg sier det... Jeg savner deg.

Gutta mine! Dere kom!

Du sa at om vi mente alvor, måtte vi komme til LA, så...

Beklager at jeg stresset med møtet, sommerstid, på en jødisk helligdag.

Helt greit.

Harry og Teddy Dorsey, George Appleton. Regissør, manusforfatter og stjerne -

- i "Mad Youth", den beste kort... Nei, beste filmen jeg så på South By.

- Paul snakker ikke om annet. Jason. - Og Jason.

Ja da, to Jason. Vi setter oss.

Vi har noen strålende ideer til å gjøre kortfilmen deres til en feature.

Jeg elsket den. Så den igjen i morges, på tredemølla. Den er spesiell.

Det blir din gjennombruddsrolle, Teddy. Vi må få deg på audition straks.

Og George, manuset ditt er innertier.

Jeg elsker den Joan -karakteren. Vi har vel alle hatt en Joan i vårt liv.

- Takk, men det er Jane. - Vil du være interessert i en serie?

- Ja! - Men hva med filmen vår? Hva skjer der?

Vi må først finne en produsent. Vi har alt en som er interessert.

Jeg viste kortfilmen deres til Justin Miller, og han falt pladask.

- Justin Miller? - Skrekkfilmprodusenten?

Han vil gjøre noe mer humant. Han har tjent rått på de skrekkfilmene.

Gutter! Han er en stor produsent og han liker filmen deres. Det er bra.

Jo, men vi har ikke et ferdig manus.

Det er faktisk bra. Justin vil utarbeide det med dere.

Han her ser ut som han vil myrde meg.

En jeg pratet med, er bekymret for at filmen skal være i svart -hvitt.

Det er greit. Vi kan... Kanskje vi kan overtale ham.

Liker dere ham ikke, finner vi en annen. Men Justin kan realisere filmen deres.

- Så vær åpne. - Vi er åpne, vi.

- Vær så god. - Takk skal du ha.

Er du Teddy Dorsey fra "Mad Youth"?

- Kan jeg bare få være en vanlig fyr nå? - Jeg er kjempefan.

Kan vi ta en prat om svart -hvittgreia?

- Jeg må bare si det. - Ha nå litt tro.

Jeg foreslår en skål for denne utrolige reisen og oss...

- Står til? - Nydelig skål. Rørende.

Jeg elsker LA!

- Unnskyld. - Greit.

- Så du liker det? - Fineste visittkortet ditt til nå.

Er jeg en sånn kvinne som mener at alle hobbyene hennes er verdig et yrke?

- Kanskje du er flink til mange ting. - Jeg var en elendig klesdesigner.

- Og en enda verre fotograf. - Gi deg, det har du alltid vært god til.

Det er sant. Jeg har sagt det i 13 år.

Jeg skal møte min første potensielle klient i morgen.

- Hvem? - En Zoey Bell. Hørt om henne?

En socialite, fant jeg ut da jeg googlet henne i åtte timer i går kveld.

Jeg er så nervøs.

Ikke bli sint fordi jeg sier det, men det går en søt fyr i yogaklassen min.

Han er nyskilt og vil inn i et forhold.

Jeg er ikke klar. Jeg har bare vært separert i fem måneder.

- Folk gifter seg på ny etter den tiden. - Det er så mye styr med flyttingen.

Isabel sliter, jentene er på ny skole. Jeg starter nytt firma.

Jeg må komme meg i orden og...

Jeg har bursdag, la oss ha det gøy!

- Hvor på Østkysten er du fra? - New York.

Nei?! Jeg er fra New York. Hvor i New York er du fra?

- Upper East Side. Og du? - Ikke noe så kult som Upper East Side.

- Hva skal det være? - To glass rosé, takk.

- Skal bli. - Takk.

- Hvordan har du det i kveld? - Jeg?

Helt topp. Takk for at du spør.

Skulle bydd på en drink, men bartenderen tror jeg sjekker opp henne i kveld.

Men det gjør du ikke? Hvorfor ikke?

Da må jeg slutte å snakke med deg.

Beklager, sjefen ba meg spørre deg om leg, så...

Da skal jeg vise deg det.

Ta det som en kompliment.

Jeg er Harry. Gammel nok til å drikke alkohol.

Alice. Jeg også -åpenbart.

Nå må du passe deg.

Baren stenger. Har alle lyst til å gå og danse?

Ja visst.

- Går det bra? - Ja da. Alkohol gjør meg litt nervøs.

Å kysse en helt ukjent også. Men det går bra.

- Går det bra med deg? - Ja da.

Er det dritvarmt her inne?

- Jeg trenger en liten pause. - Vil du ha vann eller en kald klut?

Jøss, så moderlig du er, Alice. Du burde vært mamma.

Jeg tror jeg må...

Ja da.

Hei. Du er våken.

- Hvordan føler du deg? - Bedre.

Alice, jeg beklager at du måtte se meg sånn.

Ikke noe strålende førsteinntrykk.

Jeg spydde hele tida da jeg var på din alder.

Ikke hele tida, da. Men jeg vet hvordan det er.

Jeg er fremdeles flau så det holder.

Unnskyld.