The Last Kingdom

Gutt! Tidevannet snur!

Jeg advarer deg ikke igjen!

Skip! Der!

Daner... Djevelpakk.

Er de handelsfolk?

Nei. De kommer som vikinger.

Vi drar!

Løp! Løp!

Hvor er sønnen min?

Uhtred, ta et halvt dusin menn og ri til elven.

Det er hedninger der, se dem, tell hvor mange de er!

- Selvsagt, far. - Ikke gjør noe annet. Forstår du?

- Ja, far. - Oswart, hva er det?

Skip! Jeg så dem først fra stranden.

- Hva slags skip? - Daner.

De tar sikte på elven!

Gud og hans engler beskytte oss, de har ingen sjel.

- Vi må be. - Vi må handle.

Uhtred, ikke slåss med dem, ikke én eneste én.

- Vær tilbake til kvelden. - Ja, far.

De er sendt fra Gud for å straffe oss for våre synder.

Glem våre synder, de er her for å støtte viking-armeen i Eoferwic.

Presten må be for vår frelse.

- Alferic! - Herre?

Få dem inn!

Vi tar så mange kvinner og eldre som vi kan,

og resten må ut av syne.

Send bud for å vekke landet til dåd. Hver mann skal inn i fortet.

All mann må være forberedt på å dø.

DET SISTE KONGEDØMMET

KONGERIKET NORTHUMBRIA

NORDLIGE ENGLAND 866 e.Kr.

- Babord side klar til å ro! - Babord side klar til å ro!

- Styrbord side klar til å ro! - Styrbord side klar til å ro!

Far.

Smak.

Friskt.

- Søtt vann. - Ja.

Hva ellers ser du?

Jeg ser en klar elv, fisk store som beinet til en mann.

Jeg ser en levende skog med kjøtt,

og mer enn det, ser jeg et sted å bli fet og gammel.

Hester.

Ja, og jeg ser spioner som driter på seg.

Vi møter sverd med sverd! Dere er hedninger!

Vi har den større gud på vår side!

Kjartan, jeg syns vi skal gi gutten en lærepenge.

- Vi tar henne inn. Full fart. - Gi henne full fart!

Hvorfor lar jeg landsbyen være ubevoktet og bringer mennene innenfor?

Er det ditt spørsmål?

En landsby kan bygges på nytt, en kriger dør bare én gang.

Danene drar kanskje sørover til Eoferwic.

Men de vil drepe alle de ser på veien dit.

Gå nå og finn presten.

Ja, far.

Kom igjen, Osbert, ikke gjem deg i skyggene.

- Han vil vite om du er klar? - Nesten.

- Vet du hva jeg holder på med? - Et brev?

Svar på et brev, dette brevet, fra kong Aella...

der han ber din far om hans støtte; hans armé,

for å hjelpe til med å ta tilbake byen Eoferwic.

Dette er grunnen til at det det er viktig å kunne lese og skrive.

Far kan ikke lese eller skrive.

For faren din er det for sent.

Kong Aella kunne ha sendt en kar på hest.

Ja, men hvem vet om mannen på hest snakker sant?

Eller har husket det sanne budskapet?

Det disse brevene er, er historie; fakta...

Faren din informerer kong Aella og kong Osbert

om at han vil stå sammen med deres armeer ved Eoferwic.

Og Bebbanburg-merket vil garantere for det.

Hvorfor slåss vi for Eoferwic?

Vi slåss for Eoferwic fordi vi vil ikke se England,

del for del, bli til Daneland.

Jeg har hørt at en gang var vi også hedninger,

at Woden og Odin er den samme.

Vi så feilene i våre liv, og så til Roma.

Jeg hører hedningene har kraftfulle krigsguder.

Vi har rett og de tar feil.

Osbert, vi er velsignet.

Jeg burde be deg sverge ved St. Cuthberts kam

om aldri å nevne navn som Woden igjen.

Men hva om jeg hadde en hund som het Woden?

- Hva ville du gjort da? - Det har du ikke.

Hva om du hadde en gris kalt Tor? La oss gå se din far.

En gris kalt Tor...

Er det virkelig St. Cuthberts kam?

Klart det,

og hans hellige hår er i kammens tenner.

Hvor var faren din sist?

Han knullet tjenestepiken.

- Det er en løgn, Osbert. - Nei.

Blir du aldri lei av å erte?

Menn på hest kommer!

Han rir Uhtreds hest.

Osbert?

Gravlegg restene av ham.

Osbert. Bli med...

Minn meg på de siste ordene jeg sa til han.

Du ba han rekognosere, ikke slåss.

Vi har ingen anelse om sammenhengen...

- Ikke slåss betyr ikke slåss. - Han var ung.

Det var ingen kamp før Eoferwic.

Du ville se Osbert, min herre.

Du...

Du har nå navnet Uhtred. Uhtred, sønn av Uhtred.

- Du har steinen, den av rav? - Ja, far.

Presten vil vise deg din historie, pergamentene.

Han må forstå hvem han er.

Herre, jeg... jeg vil døpe ham igjen.

Om han kommer til Perleporten som Uhtred, vil de lure på Osbert.

Gjør hva du må, men gjør som jeg sa.

Herre.

Vi var konger her en gang, gutt!

Konger over alle landene mellom elvene Tuede og Tine.

Og vi skal bli konger igjen.

Ja, men det spiller ingen rolle hva de kaller oss,

så lenge de adlyder.

Våre forfedre tok dette landet, og det har blitt styrket med blod og bein.

Og nå er du den nye arvingen til Bebbanburg, hører du meg?

Og du vil dø for det om nødvendig.

Ja, far. Og jeg vil gi deg hodet til han som drepte Uhtred.

Nei, du er Uhtred!

Har du ikke hørt etter!

Ikke fortell meg hva du skal gjøre, du er bare en unge!

Du skal ikke gi meg noe, du skal se og du skal lære!

Sett ham i vannet, hans mors tunge gir meg sorg.

Hun er ikke min mor.

Skal han med på kampene for å se og lære?

Han er gammel nok.

Jeg trenger deg til å velge 30 menn og være her på Bebbanburg.

Beskytt gutten, han er arvingen.

Tredve er nok og er få nok til å fø. Vil du gjøre dette for meg?

Jeg vil til Eoferwic, men jeg gjør som du ber om.

Takk.

Kom an, fort. Opp dit, kom igjen.

Fort, vær så snill.

Hellige Fader, ta imot din tjener Uhtred,

i det hellige navnet til helgenene,

og i rekkene av de mest lysende engler.

La det hellige vannet rense ham og gjøre ham verdig din velsignelse.

Gjør ham til ditt redskap.

La ham forstå betydningen av det skrevne ord,

så han kan lære om din herlighet,

og så kunne spre ditt ord.

- Beo... - La ham vokse i visdom

og i respekt, slik at han kan lede på et gudfryktig vis.

Beocca, han er renset.

Amen.

Uhtred, sønn av Uhtred av Bebbanburg,

velkommen til den kristne verden.

Se ditt folk og ditt land.

Hvor er folket, soldatene?

På veien til Eoferwic, ledet av din far.

Han vil forenes med de andre to kongene av Northumbria.

Ut... uten meg?

Du skal holde deg ved Bebbanburg med din vennlige onkel.

Jeg skal holde deg trygg. Om du vil slåss, kan vi bryte håndbak.

- Hvor er presten? - Med din far. Spis.

Du har arbeid å gjøre, Uhtred, i stallen;

heldigvis fikk vi beholde hester.

- Du burde spise. - Jeg er ikke sulten.

Vi har arbeid å gjøre, hestedritt å sjyfle.

Oppsøk meg når du er ferdig.

Scallion, om min bror faller i strid, må gutten dø.

KONGERIKET NORTHUMBRIA

Denne lange reisen og intet velkomstselskap.

Jarl Ragnar.

Guthum!

- Hvordan har du det? - Bra, og jeg er sulten!

- Og gutten din? - Han kommer.

- Ragnar. - Ubba, jeg tok med menn og hester.

Godt å se deg, er du vel?

Du lagde en gave av hans sønns hode? Hvordan reagerte denne Lorden?

Han gjorde ingenting.

Han hentet sine krigere inn til fortet og holdt dem der.

Det var ikke feighet.

Tilbakeholdenhet. Han sparer sine menn.

Mannen er Uhtred.

En av tre konger av Northumbria, en krigskonge.

De andre to er tosker, de kunne like gjerne slåss mot hverandre.

Er dette sant?

Både kong Aella og kong Osbert gjorde krav på Eoferwic.

De har de merkeligste navn.

Så, når skal vi kjempe?

Snart, håper jeg.

Jeg har ikke bestemt meg.

Tosker eller ikke, de har tre armeer.

- De har antallet. - Men er splittet.

Tre konger, men bare én som kan lede dem, denne Uhtred...

Da dreper vi ham, og hele Northumbria er vårt.

Hør på ham, hør på gutten, han minner meg om meg selv!

Ja, da du var yngre.

Selvsagt, da jeg var yngre. Han er jo bare en gutt.

- Bare sier det. - Ubba, sier du jeg er gammel?

- Storri? Jeg er ikke blitt gammel. - Nei.

Ubba, jeg har sett landet utenfor byen.

Jeg tenker på en plan, en god plan.

Min sønn vil gjerne fukte sverdet sammen med deg.

Så, vi kjemper?