Hitler's Last Stand

Normandie i Frankrike. Én måned etter D-dagen.

Et kanadisk regiment havner i konfrontasjon med en SS-enhet...

...som skal ha begått grusomme krigsforbrytelser.

Kanadierne og den 12. SS-divisjonen "Hitlerjugend"-

hadde slåss siden 7. juni.

Kanadierne og 12. SS-divisjon kjemper en brutal og personlig krig.

For tyskerne er et kompromiss uaktuelt.

Det er enten seier eller død.

6. Juni 1944 går endelig allierte styrker i land i Normandie-

for å åpne opp vestfronten.

Men nazistiske fanatikere fortsetter å kjempe for å overleve.

D-dagen var et hardt slag.

De allierte må fremdeles vinne krigen.

8. juli 1944, i utkanten av Caen i Frankrike.

Regina Rifles-regimentet skal bidra til å frigjøre byen.

De observerer ruten mot målet sitt i nordvest.

De likte ikke det de så. Det var flatt, og få gjemmesteder.

Oberstløytnant Foster Matheson har med seg befalet sitt,-

majorene Gordon Brown, Eric Syme-

og Stuart Tubb, for å finne den beste ruten.

De kjører rundt i beltevognen, og kjører seg vill.

Sjåføren velger feil vei.

Så havner de i kamp.

Regina Rifles-regimentet blir raskt angrepet.

En av sjåførene blir skutt og drept.

Passasjerene søker dekning.

Mens kampene utkjempes rundt dem, prøver kjøretøyene å endre kurs.

I forvirringen kjører beltevognen av gårde,-

og forlater offiserene.

Det er nok et tilbakeslag i forsøket på å ta Caen.

Kun 19 kilometer fra kysten-

hadde de allierte planlagt å ta byen på D-dagen.

Men mer enn en måned har gått, og målet har vist seg vanskelig å nå.

Begge sider visste at Caen var viktig for å nå resten av landet.

Ved å erobre Caen kunne man nå resten av Frankrike.

860 000 allierte sitter fast ved stranden i Normandie.

De allierte trenger styrkene sine for å komme seg østover mot Paris.

Caen er et viktig knutepunkt for vei og tog.

Ved å forsvare Caen kunne man stanse de alliertes fremmarsj.

Dette var panserdivisjoner med stridsvogner.

De trengte gode veier, og skulle reise gjennom Caen-

for å angripe de allierte på stranden, der de var sårbare.

Regina Rifles har havnet midt i kampene-

mellom 12. panserdivisjon og andre kanadiske styrker.

Dette er ikke første gang Regina Rifles møter 12. SS-divisjon.

En måned tidligere, dagen etter D-dagen,-

hadde Regina Rifles erobret byen Bretteville, ikke langt unna.

De sto imot fire motangrep fra 12. panserdivisjon.

Tyskerne mistet 152 mann og seks stridsvogner i angrepet på byen.

Regimentet ble dekorert for innsatsen.

Lastebilene forsøker desperat å komme seg unna.

Offiserene fra Regina Rifles står i fare for å bli forlatt.

Kom igjen!

De klatrer opp på en bil-

som til deres overraskelse er lastet med eksplosiver.

De dukker når fienden skyter mot kjøretøyet,-

og håper at ikke en av kulene vil forårsake en eksplosjon.

Etter å ha kommet seg unna-

inntar offiserene utkikksposisjonen sin i landsbyen Authie.

Tidligere samme dag-

igangsatte general Montgomery operasjon Charnwood,-

britenes nyeste forsøk på å erobre Caen.

For å gi støtte til operasjonen må Regina Rifles ta Abbaye d'Ardenne,-

som vokter tilgangen fra nordvest.

En høy mur omringer kirken fra 1100-tallet.

Det var et fort av stein. Det hadde et høyt tårn.

Fra toppen av tårnet kunne man se hele landskapet rundt.

Det er en svært viktig posisjon, som tyskerne ønsker å bruke-

både til å iaktta de allierte og til å iverksette motangrep.

Flate kornåkrer rundt kirken gir god sikt for tyske snikskyttere.

Tyskerne har det eneste skjulestedet,-

en voll som hadde blitt brukt til antiluftskyts, tvers over jordet.

Mathesons plan er at major Symes kompani B-

rykker fremover fra Authie og tar vollen.

Browns kompani D til venstre og Tubbs kompani C til høyre-

skal passere vollen og fortsette de 650 meterne bort til kirken.

Klokken 17 begynner de allierte å skyte på Abbaye d'Ardenne.

Bombardementet skal myke opp tyskernes forsvar-

og distrahere tyskerne mens kanadierne nærmer seg.

Artilleriet skal vare en halv time.

Deretter skal Regina Rifles igangsette sitt angrep.

Abbaye d'Ardenne er hovedkvarteret til 12. panserdivisjon,-

som de hadde møtt tidligere.

Deres øverstkommanderende er Standartenfürher Kurt Meyer.

33-åringen er en av tyskernes yngste kommandanter.

Kurt Meyer er en ekstremt tapper og modig offiser.

Men han er også ekstremt ubarmhjertig.

Han er dedikert til nazismens sak,-

og bestemt på å innprente denne ideologien i sine menn.

Meyers panserdivisjon består av tidligere Hitlerjugend-medlemmer.

Hitlers ungdomsbevegelse oppdro en generasjon tyske barn-

til å tro på den ariske rases overlegenhet.

For SS-ledelsen er 12. panserdivisjon "Hitlerjugend"-

et symbol på den neste generasjonen nazister.

Meyer står imot bombardementet inne i Abbaye-komplekset.

Hovedbygningen lå utsatt til for artilleri- og luftangrep.

Derfor legger han hovedkvarteret til en annen bygning,-

i kjelleren, så han er beskyttet.

Mens de alliertes bombardement av kirken fortsetter,-

forsøker Brown og Regina Rifles å nærme seg jordet de skal angripe fra.

Men det er vanskelig.

Regina Rifles sitter fast fordi Authie ikke er ryddet.

Derfor kan tyskerne angripe Regina Rifles med skyts.

Det åpnes også motild fra tyskerne.

Flere allierte tanks stiller seg i posisjon i nærheten.

Men i det de skal slå til,-

begynner en skjult tysk kanon å avfyre granater.

88-millimeterskanonen er nazistenes mest effektive skytevåpen.

De alliertes stridsvognmannskap frykter den.

I bakkekamper har den en maksimal rekkevidde på over 14000 meter.

Et godt trent mannskap kan avfyre en runde hvert tredje sekund.

Kanonen ødelegger raskt tre Sherman-stridsvogner.

Når mannskapet flykter, blir de beskutt med maskingevær fra vollen.

De resterende stridsvognene trekker seg tilbake fra tyskernes ild.

Kampene i Normandie blir ofte sett på som en voldsom stridsvognkamp-

med blitskrig-aktige angrep på fienden.

Men her ble det brukt flere ulike våpen.

Tanks som lå for langt foran infanteriet-

ville lett bli truffet av panservernkanoner.

De er veldig effektive på dette tidspunktet i krigen.

Uten støtte fra stridsvognene-

er de tre Regina Rifle-kompaniene fanget i åpent lende.

Det tyske bombardementet fortsetter.

Kanadierne risikerer å bli utslettet før de kan forlate linjen sin.

8. juli 1944.

Tyske styrker sikter seg inn på Regina Rifles' posisjon-

mens de forbereder angrep på Abbaye d'Ardenne,-

som hindrer tilgang til den franske byen Caen.

Andre kanadiske tropper kaller Regina Rifles for "Farmer Johns"-

fordi de kommer fra bygda.

"Farmer Johns" er åpenbart ment nedsettende.

Men de forkortet det til "Johns",-

de droppet den delen om bønder, og omfavnet det.

Da de sitter fast i fiendens ild-

rekker ikke Johns tidspunktet for angrepet mot kirken.

Det er kaos. Troppene ankommer sent til fronten,-

De fleste Regina-avdelingene ankommer etter at bombardementet har begynt.

Kommunikasjonen har brutt sammen. Situasjonen er alvorlig.

Regina-avdelingene må vurdere å angripe fortet-

nærmest uten artilleristøtte.

De må søke dekning og vente på at bombardementet avtar.

Når det endelig roer seg,-

skynder major Gordon Brown seg for å organisere sine menn.

Klokken 18, 30 minutter etter tidsfristen,-

igangsetter Regina sitt angrep,-

anført av major Eric Symes kompani B.

Tyskerne har brukt tiden godt.

I pausen har det tyske forsvaret samlet seg,-

og siktet inn maskingevær og panservernkanoner.

Det er det verst tenkelige scenarioet for enhver hær.

Når Regina-kompaniene angriper,-

skal Baker-kompaniet rykke frem 360 meter-

og ta vollen, områdets eneste dekning.

Tyske styrker skyter mot dem fra alle retninger.

Caen anses som så viktig-

at generalfeltmarskalk Rommel sender elitetropper til å forsvare byen.

For å forsvare Normandie investerte Rommel mye i atlanterhavsvollen.

En rekke med bunkere, blokkhus og forskansinger-

langs kysten av Belgia, Nederland, Danmark og Norge.

Den skulle motstå en invasjon fra de allierte.

Rommel hadde erfaring med de allierte fra Nord-Afrika,-

og visste at tyske stridsvogner var sårbare for luftangrep.

Rommel mente de allierte måtte bekjempes på strendene-

i invasjonens tidligste timer.

Tyskernes mislykkede forsøk på D-dagen gjør kampen mer desperat.

Tyskerne er bestemt på å kjempe.

De tror at hvis de allierte vant krigen,-

ville det bety tilintetgjørelse av de tyske folk.

Dette gjaldt særlig den tyske militære ledelsen,-

som Kurt Meyer, lederen for 12. panserdivisjon,-

som har Abbaye d'Ardenne.

Deres forståelse av krig er at den må utkjempes nådeløst,-

fordi det er en kamp for å overleve.

Meyer har møtt kanadiske tropper før.

Kanadierne og 12. panserdivisjon hadde slåss siden 7. juni.

Siden kampenes andre dag.

Det hadde vært harde slag over hele fronten.

Den 7. og 8. juni-

henrettet Meyers tropp 18 kanadiske krigsfanger ved Abbaye d'Ardenne,-

stikk i strid med Genèvekonvensjonene.

For folk som Meyer, for SS-offiserer, var det alt eller intet.

Det nytter ikke å inngå kompromisser med fienden,-

så det er enten seier eller døden.

12. SS-panserdivisjon "Hitlerjugend" trodde-

at hvis de ble tatt til fange eller overga seg, ville de ble henrettet.

Kanadierne og 12. SS-divisjon kjemper en brutal og personlig krig.

Regina Rifles' kompani B rykker fremover-

mot den tyskokkuperte vollen på den andre siden av jordet.

Når de blir beskutt-

må kompani B løpe eller krype i korte rykk for å unngå å bli truffet.

Tyskerne skyter med bombekastere, maskingevær og gevær.

Regina Rifles blir skutt ned én etter én.

Ild!

Mens de sakte jobber seg fremover, lider kompaniet store tap.

Det er ikke lett å kjempe mot maskingevær.

De avfyrer 500 skudd i minuttet i lange sveip.

Man må ofre soldater for å bekjempe slikt.

De har ikke annet valg enn å fortsette.

Tre kompanier fra Regina Rifles angriper Abbaye d'Ardenne.

De krysser en kilometer åpent terreng uten støtte fra stridsvogner,-