Cardinal

–Du svarer ikke på mobilen. –Den er slått av.

–Sov du? –Nei.

Dyson sendte meg. De har funnet et lik.

–Hvor er McLeod? –Hun vil ha deg.

Se, et ungt par som kjøper en TV. Burde det ikke være en lykkelig dag?

–De hater hverandre akkurat nå. –Cardinal.

Det er ikke mitt avsnitt lenger.

Det er et barn. De tror at det kan være henne.

–Jeg trodde at du var i eksil. –Jeg også.

–Dere fikk saken? –Ja, en av våre var først på åstedet.

–Hvem har vært inne? –Collier, jeg og en sivil person.

Jeg tok en titt for å få et lite forsprang.

Ok, mine herrer. På med draktene og inn med dere.

Kom hit, Fox.

Det er mye snø å gå igjennom. Vi trenger telt, generatorer...

–Jeg trenger støvlene dine. –Støvlene?

–Så kan du dra hjem. –Sir?

–Har du barn eller kjæledyr hjemme? –Jeg har to barn.

Deres DNA kontaminerer åstedet nå.

–Det uberørte åstedet du gikk inn på. –Jeg sverger at...

Hvis vi klarer å fange denne fyren en dag,–

–skal ikke advokaten hans få ha noe frikort pga. deg.

Så av med dem.

Enkelte ansiktsdeler er sterkt ødelagt, trolig forårsaket av dyr.

Venstre øye mangler. Høyre øye er skadd, men intakt.

Kroppen er påkledd, et par jeans. Venstrebenet er vridd...

Det ser som det er en vannoppsamling her, så hun ligger nok på et avløp.

...delvis festet til hodeskallen.

Vannet dekket nok henne, og så frøs det til is.

–Det er henne. –Er du sikker?

Blå hettegenser. Gikk i det da hun forsvant.

Ok, få det overstått, da.

–Skal du ikke si "jeg sa jo det"? –Jeg har ingenting å si.

Hun kunne ha rømt. Vært sammen med et søskenbarn i Temiskaming.

–Derfor fortsetter man å lete. –Vi prøvde, og vi mislyktes.

Det burde vi ha som motto.

Hvis jeg gir deg saken, må du love å ikke miste grepet.

Ja.

Du kan ikke jobbe med McLeod. Han er i retten.

Hvem da? Du tuller? Hun har jo nettopp begynt her.

Da må hun lære av den beste.

Det skal bli fint å jobbe med deg.

–Hvor lenge var du i økokrim? –Fem år.

Har du jobbet med drapsetter– forskning? Åsteder eller lignende?

Nei, men jeg kjenner til saken og dens historie.

Alle unntatt du trodde at Katie Pine hadde rømt.

Hvordan visste du at hun var blitt bortført?

Vær forsiktig, slike spørsmål ga meg sparken fra drapsavsnittet.

Jeg trodde det var fordi du skjelte ut sjefen din.

Er det det du har hørt?

Jeg hørte at du slet ut alle da du jobbet med saken.

Så sovnet du ved rattet og kjørte inn i en container.

Feil, det var en vanntank. De er mye dyrere.

Som min nye makker vil jeg at du skal ta deg av mine aktive saker.

Dusinvis av uløste innbrudd. Det er bare å sette i gang.

John er vanskelig å ha med å gjøre. Sørg for å stå opp mot ham.

–Ikke vær en nikkedukke. –Det er jeg ikke. Og så?

–Si ham aldri imot. –Greit.

Katies etterlevninger er sendt til den kriminaltekniske laben i Toronto.

Det tar noen dager, og så får du henne tilbake.

Vi trenger å stille flere spørsmål og gå gjennom ting på nytt.

Jeg er lei for å utsette deg for det igjen.

Vi satser alle våre ressurser på dette, Dorothy.

Det har du sagt før. Så sluttet du å lete.

Vi skal tenne et bål for Katie. Du er velkommen.

Jeg vet ikke. Det ville ikke føles riktig.

La folk tro hva de vil, John.

Jeg vet at du gjorde alt for å finne Katie.

–Delorne. –Katie var ikke hans første offer.

Du ville vite hva jeg tror. Hun kjente ham ikke.

Ei lita jente ble drept, og du ser nærmere på naboen eller en onkel.

Jeg så på barnevakter, bandkamerater og søskenbarn.

Jeg kan alt om livet hennes. Favorittlåt var Shake It Off.

Mat: Hermetiske fersken. Bestevenn: Tina. Kjæreste: Arnold.

Jeg kjenner Katie Pine, og denne fyren var en fremmed.

Han forfulgte henne og valgte riktig tidspunkt.

Og hvem gjør sånt? En tilbakekallsforbryter.

Det er bare ett problem. Ingen flere lik.

Hvis vi ikke har oversett dem.

Da jeg tok denne saken, la jeg merke til en annen sak.

Billy LaBelle, 10 år. Han druknet i innsjøen. Husker du det?

Ja, en ulykke. Det fantes vitner.

Nei, LaBelles mor gikk for å hente sigaretter.

Billy var død da hun kom tilbake. Ingen så at det skjedde.

Ingen så hva som skjedde? Så en seriemorder slo til?

LaBelle ble funnet med hodet vendt opp.

Jeg snakket med tre ulike rettsmedi– sinere. Alle sa at det var uvanlig.

Kroppsdelenes tyngde holder ansiktet vendt nedover,–

såfremt det ikke var en ulykke.

Et ungt barn, alene, lite og sårbart.

Det er sånn disse karene begynner.

Han holdt LaBelle under vannet til lungene ble fylt.

Ser ham i øynene hele tiden og får sitt livs største kick.

–Hva tror Dyson? –Blås i Dyson. Jeg spør deg.

Det virker søkt. LaBelles mor var jo der.

Tidslinjen stemmer ikke.

Vi ses i morgen.

–Er vi ferdige? –God natt.

Var det den nye makkeren din?

–Hva ville han? –Høre seg selv snakke.

Westbrook–bygningen er klarert. Jeg tar Chalmers Street nå.

–Hvem er du? –Jeg er John Cardinal, Mrs. LaBelle.

Jeg sa at han ikke måtte hoppe uti. At han skulle vente på meg.

Han elsket å bade. Det var bare det han ville.

Så dere var der i omtrent en time,–

–og så gikk du til bilen for å hente sigarettene?

Hvor langt unna sto bilen?

Fem minutter, i høyden. Er noe galt? Jeg har allerede fortalt dette.

Jeg vet at dette er vanskelig. Jeg gjør bare en oppfølging.

Så du var borte i 10 minutter,–

–og da du kom tilbake, fant du Billy i vannet?

–Og da var klokka cirka 10? –Ja.

Mrs. LaBelle,–

–jeg snakket med venninnen din i morges, Rosalyn Garret.

Hun var med deg kvelden før Billy døde.

–Dere var på Legion sammen. –Det høres riktig ut.

Dere ble til ganske sent. Til stengetid.

–Hva har det med Billy å gjøre? –Jeg vil fastsette tidslinjen.

Du var oppe til klokka to og moret deg,–

–og om morgenen dagen etter drar du til stranda med sønnen din.

Da jeg så på bildene som ble tatt ved innsjøen,–

–så jeg ikke sånt som ullteppe eller piknikkurv.

Piknikkurv? Jeg eier ingen piknikkurv.

Jeg vet at dette er vanskelig, og jeg vil ikke gjøre smerten verre.

Sønnen min er død. Hva kan være mer smertefullt enn det?

Hvis du ikke var med ham den morgenen.

Hvis du sov av deg rusen, og han var ved innsjøen helt alene.

Jeg må vite sannheten.

Jeg vil at du går.

Har du tid et øyeblikk, McLeod?

Det er rettsmedisineren, og jeg trenger en hjerne til i rommet.

Helvete.

Dette er John, Len. Jeg har betjent McLeod med meg.

Alt er bare preliminært, så dere får ha litt overbærenhet.

Før dere begynner, vil jeg presentere meg selv.

Jeg er betjent Lisa Delorne. Det er min sak også.

–Skal jeg ringe opp senere? –Det er alle. Vær så god, Len.

En masse påvirkning fra dyr, så det er mye vi ikke kan vite,–

–men håndledd og ankler hadde merker, så hun var bundet.

Punktblødninger i gjenværende øye tyder på struping.

–Kvalt? –Kanskje, ikke nok vev til å avgjøre.

Magen var tom. Hun hadde ikke spist på minst 24 timer.

Når det gjelder morderen, ble det ikke funnet blod eller hårstrå.

Toksikologianalysen viser spor av Benzodiazepiner, men–

–det er ingen spor etter seksuell aktivitet.

Hennes høyre øye er en helt annen sak.

Fire skrubbsår. To oppe, to nede. Leukotrien B4 er funnet.

Det tyder på betennelse og at skadene oppsto før hun døde.

–Hva innebærer det? –Det kan være tilfeldige skader.

Eller være fra et spekulum. Som holdt øyet hennes åpent.

Og det er alt jeg har for øyeblikket.

–Takk, Len. –Ja visst.

Han ville at hun skulle se ham. Akkurat som med Billy i vannet.

Ikke nå igjen. Fikk du høre tilbakefalls–teorien?

Maureen LaBelle løy. Billy var alene den morgenen han døde.

Du har allerede et offer. Ikke let etter flere.

Fortsett med innbruddene.