Vampire Academy

– Skru opp, far. – Den sangen er syk.

Jeg kaster faktisk opp av den.

– Meg og Rose vil høre den. – Det heter "Rose og jeg".

Den er jo ganske god.

Lissa!

Lissa, våkn opp. Du har mareritt.

– Det var ikke en drøm. – Jeg vet det. Ulykken.

Unnskyld. Ikke igjen. Jeg kan bare ikke venne meg til det.

Det er sprøtt, du er i hodet mitt.

Når det gjelder oss to er ikke "sprøtt" sterkt nok.

Kan du ikke drømme om nakne gutter på enhjørninger som andre jenter?

– Må det være enhjørninger? – Det kan være jetski eller...

Hvorfor har du en skummel plakat av en tidligere president?

Du sa jeg måtte passe inn her.

Vi er i Oregon. Du er elendig til å spille menneske.

Det er mindre enn ett år siden vi stakk av fra akademiet.

Og to år siden ulykken. Stopper du aldri opp og tenker over det?

Bare tapere gjør det. Jeg vil holde oss i bevegelse og passe på deg.

Tror du virkelig at akademiet fremdeles vil finne oss?

Helt sikker. Vi må kanskje ha plastisk kirurgi.

– Kutt ut. – Ikke?

Sånn her? Liker du det? Når var det sist...

– Jeg er ikke sulten. – Det sier du når du er sulten.

Bli med på kjøkkenet. Jeg lager livretten din.

– Er du sikker? – Velbekomme.

– Takk. – Hva har man venner til?

Er du sjalu? Hva ser du på?

– Har jeg fremdeles... – Smil. De overvåker oss.

– Strigoiene? – Nei, vokterne.

Hold deg nær meg.

Løp.

– Måtte du skade dem? – Ingen årsak!

Finn fram kartet, Gandhi. Vi kjører til Canada.

– Tok du med den dumme katten? – Jeg kunne ikke gå fra ham.

– Ja, for faen! – Rose...

Prinsesse Vasilisa Dragomir. Jeg heter Dimitri Belikov.

Jeg skal ta deg med til St. Vladimir Akademi.

For å få tak i henne må du ta meg først.

Som sagt: "Sprøtt" er ikke et sterkt nok ord.

Min venn Lissa er kongelig medlem av den eldgamle moroi–rasen.

De går verken med kapper, blir til flaggermus eller sover i kister.

Dagslyset plager dem, men dreper dem ikke. Og de gnistrer ikke.

Men som de fleste vesener med huggtenner lever moroiene av blod.

Men de lever ikke evig. Derfor trenger de oss.

Jeg heter Rose Hathaway, og jeg er dampyr akkurat som de andre.

Vi er beskytterne.

Jeg er bare halvt–moroi og kan godt spise en cheeseburger.

Dampyrer vier sitt liv til å beskytte moroiene.

De kommer i første rekke. Men det er ikke så enkelt.

Håndjern? Det må jeg ta som en kompliment.

Kjører du oss tilbake til akademiet? Hvor ille er det? Ingenting?

Jeg holdt prinsessen skjult et helt år før du fant henne.

– Gratulerer med det. – Den kan snakke.

Så mange molnija–merker.

Har du drept seks strigoier? Vi var redde for å møte dem.

– Da hadde vi ikke denne samtalen. – Kaller du dette en samtale?

Akkurat.

Nå er vi her. Lukk opp porten.

Er det noen der?

Hvor er alle sammen?

– Løp! – Lissa!

Bli i bilen.

Jeg har ham. Bli her.

Hva skjer der ute?

Bli her.

– Spiridon. – Velkommen tilbake, Dimitri.

Og så er det den tredje gruppen: De onde vampyrene: strigoiene.

De er bare ute om natta og kan bare drepes med en sølvdolk.

Det trengs fem av våre beste til å drepe en av deres verste.

Er du heldig, river de deg i biter. De kan gjøre deg til en av dem.

Strigoiene er de sanne uhyrene.

Jeg hadde hørt historiene, sett filmene, men aldri sett dem nært.

Jeg sa du skulle bli i bilen. Vi er klare!

Der lå det så. Farvel, Facebook. Farvel, iPhone 5.

Og goddag til St. Vladimir. Det er ikke bare en skole.

Det er et annet univers. Moroi– og dampyrelever fra hele verden–

–studerer historie, matematikk og alt mulig annet kjedelig her.

Men fra fjerde time trener vi dampyrer morsomme måter å drepe på.

Mens moroiene lærer magi.

Vann, jord...

...ild, luft.

Det er ikke bare moroienes diett som gjør dem spesielle.

Noen er mer spesielle enn andre.

Vi har en regjering med medlemmer fra 12 kongelige familier.

Øverst er dronning Tatiana.

Lissa er prinsesse, så det var en skandale at hun stakk av.

Og det verste var at jeg hjalp henne.

– Da er vi tilbake på vampyrskolen. – Ti stille. Jeg hater v–ordet.

Dere lever iallfall ikke av blod. Å jo, det er jo det dere gjør.

– Hvorfor kom vi midt på natta? – Håpløst. Etter femte time.

Aaron har visst forsøkt å erstatte deg med en miniutgave.

– Jeg hater high school. – Rektor Kirova vil snakke med dere.

Det er så uhørt at jeg ikke vet hvordan jeg skal straffe dere.

– Som Lissas vokter... – Du er ikke vokter!

Du er novise. Lissa var i fare for strigoi–angrep.

De kunne ødelegge eller transformere...

– Det var min idé å flykte. – En erfaren vokter vet...

– Victor! – Lissa!

Prins Dashkov, De ser litt...

Ja. Sandovsky–syndromet har blitt verre.

Vi mente ikke å bekymre deg.

Rektor, disse jentene har gått igjennom så mye.

Som denne institusjonens forstander og Lissas fars eldste venn –

– ber jeg Dem om å se mildt på dem.

Du har min dypeste medfølelse etter tapet av dine foreldre og André.

Men hvorfor flyktet du fra en tungt bevoktet moroi–skole?

Det er ikke lett å forklare.

Lissa følte seg i større fare her i deres trygge miljø –

enn utenfor som anonym tenåring.

Fascinerende. Det må du utdype.

Hvor er miss Karp?

Hun burde vært her. Hun kunne kaste lys over saken.

Miss Karp er ikke lenger på akademiet.

– Nå må De utdype. Hva mener De? – Det er ikke viktig!

Vasilisa Dragomir stammer fra en av de 12 kongelige familiene.

Hun er den siste fra Dragomir–slekten.

Med min sykdom er Dashkov–familien ute av betraktning, –

så Lissa er en mulig tronearving.

Men du, Hathaway, –

– en dampyrjente avskåret fra samfunnet og ute i gatene –

uten et øre og uten personnummer...

Blodhorer er et stygt ord, men jeg er sikker på –

– at moroimenn på forretningsreise vil betale godt for din søte smak.

Rektor Kirova!

– Det er et bånd mellom dem. – Det... Det er umulig.

Utfra min korte observasjon kan Rose lese Lissas tanker og følelser.

– Også uten å være samme sted. – Det er en sjelden og flott gave.

Men Rose Hathaway er likevel vill, farlig...

– Trassen, vulgær... – Jeg sitter rett her.

Vi har for få dampyr–vokter–piker til å miste en med så stort potensial.

– Den dyktige nye vokteren har rett. – Unnskyld, rektor.

Etter bilulykken manglet jeg mine foreldres råd.

Rose og jeg tok oss vann over hodet. To ville unge.

Hathaway kan bli. Men ingen fritidsaktiviteter. Ingen fester.

Overhodet ikke noe som er morsomt.

Følg prinsessen til hennes gemakker og finn et kosteskap til...

Rose, det hadde jeg nesten glemt. Et telegram. Fra mamma.

Kirova flippet ut, og Lissa reddet meg med tvang.

En typisk natt på St. Vladimir. Dette stedet vekker mange minner.

Kom.

Før ulykken sa far at hvis en moroi ikke bekjente magi, –

– var det som ikke å komme i puberteten.

Han sa også: "Øv deg om dagen når din verden sover."

La oss lage litt magi. Perfekt.

Ild...og vann.

Det er min moroi.

– Kom igjen nå. – Du vet jeg hater high fives.

Klokka er over 11. Dere burde være i seng.

Sola vil ikke være vennlig mot Dem, Deres Høyet.

Jeg fikk aldri kondolert i begravelsen, men jeg...

...fryder meg over at dere begge har kommet dere så fort.

Ta det rolig, prinsesse. Jeg bekjente heller aldri magi.

Og med meg gikk det jo bra...

Karp er så annerledes enn de andre lærerne. Forfriskende.

Det jeg liker best ved henne er at hun verken er rar eller skummel.

– Den ble skadet. – Mer enn det. La den ligge.

Det var unikt.

Hei, Liss. Godt å se deg.

Hei, Aaron. Din nye kjæreste er visst vannmagiker.

Beklager. Mia blir så sjalu.

– Men hun er søt innerst inne. – Stikk! Han er min nå.

– Veldig dypt inne, visst. – Hvordan er det å skrape bunnen?

Hva vil du gjøre med det?

Takk, jeg vil finne et stille sted og være deprimert over mitt nye liv.

Alle dampyr–noviser bes gå til neste treningsstasjon.

Dimitri er en gud. Han dro til Oregon og ga henne en skikkelig tupp i ræva.

Og rektor Kirova smekket videre.

Dere må ha bedre å snakke om enn ræva mi.

Puppene dine? – Slutt mens du ennå lever.

Jeg glemte den hemmelige hilsenen.

– Du får betale for den med puppene. – Du har ikke trenet på et år.

Du trengte et års forsprang. Jeg er født med det.

– Beklager. Du må ikke hate meg. – Det var verre hvis du skånet meg.

I verdenen utenfor har de frossen yoghurt, taquitos, strudel.

Å nei, ikke igjen.

Ta det rolig. Jeg biter ikke.

– Bare bokstavelig talt. – Hva gjør du her?

– Det er her jeg har fred. – Det var mitt spesielle sted først.

Hva må du vekk fra? Hva vet du om smerte?

– Har tiaraen blitt ødelagt? – Etter bilulykken...

– Du slapp billig unna. – Har du prøvd å miste familien din?

Det er Christian Ozera du snakker med. Foreldrene hans ble strigoier.

Da dine foreldre døde holdt de en vakker begravelse, og alle gråt.

Da min mor og far ble jaktet og fanget jublet alle.

Jeg hater det de valgte å bli. Men de var fremdeles foreldrene mine.

Strigoier kan ikke være på hellig grunn. Er det derfor du kommer hit?

– For å bevise at du ikke har snudd? – Vekk fra den galningen!

Jeg nyter bare lyset fra måneskinnet her.

Som på en annen planet.

Hvordan var det utenfor akademiet?

Det var litt skummelt at vi to var alene der ute.

Det var også kult. Ingen visste hvem jeg var.

Det høres flott ut.

Men hva gjorde du med blod? Man kjøper ikke det på en 7–Eleven.

– Ikke si det. Folk misforstår det. – Du og Rose på farta helt alene.

– Jeg har mine teorier. – Ikke fortell det til vennene dine.

Jeg har ingen venner å si det til.

Slutt å stirre på hverandre.

Hathaway! Våkn opp!

Kamerat Belikov. Jeg er mørbanket. Kan vi ta det litt rolig i dag?