White Famous

- Dette har skjedd i "White Famous": - Første film i boks.

Et Black Responsibility-prosjekt. Teddy Snow skriver og regisserer.

Jeg kan se deg i denne greia. Takk meg senere.

Vi har et intervju hos Broken Arrow.

- Liker du deg her? - Ja.

- Han kommer inn. - Hva gjør deg sikker?

Hva er problemet? Hør her, betjent...

- Hendene på ryggen. - Vent, jeg... Faen også!

- Kutt! - Var det bare en lek igjen?

Vi kan ikke fortsette å havne til sengs når vi er ensomme.

Du vet vel at jeg vil fortsette å prøve?

Vi er ett kjedelig telefonmøte fra å dra avtalen i havn.

De må bare host opp pengene for Balls først.

- Vil de la Balls være min assistent? - For en kommende stjerne som deg, ja.

Floyd, dette er bare starten.

TV-selskapet vil møte deg, men det er bare proforma.

De vil bare sjekke deg ut litt.

Jeg blir med deg og holder hånden din.

Ok, jeg må møte Teddy. Vi sees.

Floyd, et øyeblikk. Jeg trenger en tjeneste.

Seriøst, mener du at tjenester bør flyte denne veien?

Hør på meg. Jeg har en klient som skal lese med deg i dag.

Vær grei med ham.

Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg er knapt proff selv.

Du er en ydmyk kriger, Floyd. Derfor liker jeg deg.

Men denne situasjonen er litt sensitiv.

- Har du snakket med Sadie? - Det er på en måte saken.

Hvem er den nye typen?

Jeg skal si hva jeg vet. Svart, britisk fyr, rå aksent og klasse...

Klart han har aksent. Sadie elsker sånt.

"Hva? Hva?" Downton Abbey-jævel.

Nei, han er en grei fyr. Du vil like ham.

Dette gjør det interessant ut fra et sosiologisk perspektiv...

- Malcolm. - Amy... Hei.

- Og du må være Floyd Mooney. - Det stemmer.

Hyggelig å møte deg. Jeg har hørt mye bra.

Du jobber med Teddy, ikke sant? Hvordan går det?

- Fantastisk. - Jeg spurte ham.

- Det er litt merkelig. - Ja, han er en raring.

- Er Malcolm i kontroll? - Så søtt, jeg står her.

Dette er et nytt lavmål. Å legge an på en klient foran agenten hans.

Unnskyld. Jeg har problemer med å se på deg som en "agent".

Han var assistenten min før jeg startet mitt eget byrå.

- Hun tok meg ikke med seg. - Gratulerer med forfremmelsen.

Takk, Amy. Vet du hva? Jeg tror at tiden er inne...

Vent, forfremmelse? Du har ikke sagt noe.

Har du ikke...? Han er så beskjeden. Han er agent nå.

Nå? Hva var du før?

Han var assistent. Du fikk Foxx-filmen-

- han ble forfremmet. Hardtarbeidende inder lykkes.

Ble jeg representert av noens assistent? Du sa at du var agent.

Jeg er på vei opp. Jeg veiledet deg.

Ja, du og en gjeng YouTubere. Han er en imperiebygger.

Hyggelig å møte deg. Og om du er bekymret for hva som skjer videre-

- og det bør du være, du bør være vettskremt-

- byr jeg gjerne på middag og en prat. Ring meg når som helst.

Ha det.

"Ha det."

- Hva i helvete, Malcolm? - Det er visse ting om bransjen -

- du ikke trenger å vite. Derfor betaler du meg.

Vet du hva? Jeg må stikke. Jeg tror jeg må... bearbeide dette.

Ikke gå, Floyd. Floyd... Jeg må brife deg om fyren min. Floyd?

Å være tidlig ute er å komme til rett tid.

Å omfavne karakteren betyr ikke at du kan komme sent.

Jeg tenkte faktisk ikke på karakteren. Jeg var bare sen.

- Å ja? Har vi et problem, Floyd? - Ja, men ikke mer enn vanlig.

Når noen kommer sent, prøver de oftest å si en noe.

Prøver du å si meg noe, Floyd?

Niks, jeg spiste bare lunsj med den dumme agenten min.

Han driver meg til vanvidd om en av klientene hans.

Bandet kan være så mye mer, men du ødelegger for oss.

Hold den jævla sprøyta unna armen og pikken i buksa.

Ok, ok, nok ord.

Vi hopper rett inn. Dere er bestevenner.

Men det brygger til krig over den kreative kontrollen over Angry Black.

Det er narkotika, alkohol og ei jente.

Det er alltid ei jævla jente. La oss sette i gang.

- Ok, hvilken scene tar vi? - Ingen scene, ingen ord.

Jeg vil at dere skal bryte.

- Kødder du med meg? - Jeg vil se dere bryte om bandet -

- jenta, dette livet. Manifester det. Opptak.

Ok, kutt, kutt, kutt. Pokker også, Floyd.

Du må vise deg for en gangs skyld. Du må være tilstedeværende én gang!

- Vi bryter... - Skuespill handler ikke bare om ord!

Vet dere hva? Unnskyld. Iblant glemmer jeg at verktøykassen din-

bare består av fargestifter.

Jeg kan gjerne gå gjennom noen scener om det hjelper ham.

Jeg improviserer fullstendig.

Vent litt. Britisk, svart fyr?

- Jævla fin aksent, masse klasse... - Er det en kompliment?

Vi har visst litt mer til felles enn bare Malcolm.

- Fortalte han deg det ikke? - Nei.

- Hva er det jeg ser? - Jeg er redd for det.

- Din jævel. - Hva skjer? Hvorfor får jeg gåsehud?

Hvorfor reiser håret på armene seg? Hvorfor er kjønnshårene mine i brann?

Glem det. Vi gjør det igjen. Opptak.

Kom igjen.

Hold ham godt fast. Ja! Ødelegg stedet!

Riv det ned! Ta av skjortene, om dere vil.

- Hva i helvete? - Hva da?

Hei, kompis. Jeg og moren din må ta en prat.

Ta hodetelefonene og iPaden din og bare...

Nei, han gjør lekser. Han har fått nok tid med skjermen.

- Mamma... - Jo.

- Hva er det med deg? - Hvorfor sa du ikke...

Jeg hører dere fortsatt.

Ok...

Hvorfor sa du ikke at han var skuespiller?

Hvorfor skulle jeg det? Jeg trodde ikke du ville snakke om ham.

Du kunne hintet før han kom for å lese med meg!

- Er ikke det Malcolms jobb? - Jeg måtte bryte med ham.

- Ja, det er forbanna merkelig. - Jeg håper du var grei.

Hvorfor må jeg være grei?

Hva er den aksenten? Han må ta en brexit fra vaginaen din.

- Han kan ikke noe for aksenten. - Den var så pretensiøs.

- Jeg synes den er fin. - Det gjør du nok.

- Den nifse inderen er utenfor. - Flott, den typen.

Jeg ber om tilgivelse. Jeg gjør hva som helst.

- Lek i trafikken, din jævel. - Floyd!

Floyd, er jeg ung, dum og full av giftig sæd? Ja.

- La oss gå... - Lærer jeg fortsatt? Så klart.

Men jeg tok deg med til dansen. Jeg, Floyd. Hold deg til meg.

- Jeg gjør ikke noe for en løgner. - Jeg har ikke løyet.

Jaså? Hva med da du sa at du var agent når du egentlig var assistent?

Jeg sa ikke at jeg var agent, bare representere deg.

Jeg skulle fortelle om Robbie. Det var bare en unnlatelsessynd.

- Heter han Robbie? - Det er navnet hans.

Du kunne ha sagt noe før han signerte.

Ok, jeg hører det du sier.

Jeg trodde ikke det betydde noe før jeg fant ut at han hadde audition.

Så det var ikke viktig å fortelle om fyren som knuller barnemora mi?

- Ikke snakk sånn. - Tror du ikke jeg er deppa?

Da de møttes på festen min, ble jeg knust.

Om noen, burde du synes mest synd på meg.

Du har allerede vært der. Jeg får kanskje aldri sjansen.

- Du vil aldri få sjansen. - Ikke si ting du ikke mener.

Så du er grunnen til at de ble sammen?

Det kan jeg ikke ta ansvaret for. De hadde funnet hverandre uansett.

- Jeg ringer dame-agenten. - Ikke våg.

- Bare se. - Du er sprø. Legg ned mobilen.

Floyd, legg ned mobilen. Ok, tenk gjennom dette.

Du, Robbie og jeg skal gå ut i kveld og snakke om det.

- For om dere skal jobbe sammen... - Hva?!

Det var det jeg kom for å si. Ja, Robbie booket pilotepisoden.

Teddy elsker ham, og i kveld feirer vi.

Floyd, ikke... Det er fysisk mishandling, Floyd!

- Kan du hjelpe meg? - Ut nå. Du skremmer sønnen min.

Han går på skolen grunnet meg. Hold deg på skolen, gutt.

Tuller du med meg?

Kjempegodt.

Å faen, der er hun. Esther Blaze.

Hun er et geni, som en steinrev.

- Som en sexy, liten brannhydrant. - Du og dine matforelskelser.

Slutt å seksualisere alt du spiser.

Hvordan forventer du å miste kiloene om du får stå hver gang du ser mat?

- Hei, Esther. - Hei, hvordan går det?

- Dette er Floyd Mooney. - Hei, hyggelig å møte deg.

Og hans venn Balls, som er en stor fan.

Du store min. Ok, ok...

- Hyggelig. Vil du se på kjøkkenet? - Ja, for faen.

- Balls? Ok, da går vi. - Oppfør deg.

Jeg kan få deg inn på enhver restaurant når som helst.

Vi kan sitte så nærme Lakers at du kan se kuk-og balle-omriss.

- Kan du få sønnen min inn på skole? - Hvilken?

- Broken Arrow. - Jeg kjenner halve styret.

Men dette handler om karrieren din.

Kan jeg spørre deg om noe? Hvordan ville du fått meg ut av prosjektet?

Jeg hadde bare trukket deg ut.

Jeg elsker å rote med ting. Men du vil ikke ut av prosjektet.

- Jo, det vil jeg. - Jeg ville insistere på at du ble.

Jeg er irritert og imponert av at Malcolm-

- hadde forutseenhet til å styre deg mot dette.

Han har forferdelig dårlig smak. Kanskje han lærte noe av meg.

Nei, han ville at jeg skulle ta superhelt-greia.

Så klart. Uansett, du er i en fantastisk stilling akkurat nå.

Bare bli der og ikke ødelegg det. Vil du ut på grunn av Teddy?

Jævelen er sprø. Han ringer og melder meg støtt.

"Hvor er du nå? Jeg trenger deg."

- Alle de gode er sprø. - Det er ikke bare Teddy.

Jeg tror jeg jobber med min barnemors kjæreste.

- Det kalles arbeid. Bli voksen. - Det høres ut som noe hun ville si.

- Jøss... Herregud, så bortkastet. - Hva da?

Du er ung og ikke helt lite tiltrekkende-

- og det er masse pene, unge damer som kan få giften ut av deg.

Nei, det er jeg ferdig med. Jeg har alle T-skjortene.

Ok, fortell om dama. Hva gjør henne så spesiell?

Jeg vet ikke. Jeg forelsket meg med henne med en gang jeg så henne-

- på high school. Hun var utenfor min rekkevidde.

Å overbevise henne om å bli dama mi var en drøm som ble oppfylt -

- så alt det kule etterpå bleknet i forhold.

- Hva? Ler du av meg nå? - Nei, jeg ler ikke av deg.

Dette er det jeg liker best med jobben.

Du vet at noen har talent, men innser at det er noe mer.

Det er noe elskverdig med deg.

Og varme. Det er sant. Du er en romantiker, Floyd.

Det er du. Det er sjeldent.

Og dette er karrieren jeg elsker å veilede.

Hva er det?

HVOR ER DU? ARBEID! JEG TRENGER DEG NÅ!

- Ok, la oss dra. - Hvor da?