The Wolfpack

Tilhører boligetaten i New York City.

Herr Orange.

Herr Pink.

Herr White.

Unna vei! Unna, for helvete!

Larry... jeg er jævlig redd akkurat nå.

- Kan du holde rundt meg? - Ok. Sånn ja.

Skal du bjeffe hele dagen, lille bisk... eller skal du bite?

Hør nå her, svin, ta det rolig!

Hold opp! Er dette en lekeplass? Er det bare jeg som er seriøs her?

Tving meg for faen ikke til å gjøre dette.

Larry, ikke rett din jævla pistol mot faren min!

Det blir lett kjedelig her.

Jeg skriver ned alle filmens replikker, alt hver rollefigur sier.

Vær rolig, du trenger aldri høre det igjen...

Siden vi pleier å sitere yndlingsfilmene våre, så tenkte vi:

"Vi kan vel spille filmene i stedet og være rollefigurene."

Vi har The Fighter... Pulp Fiction har mange rollefigurer som vi kan spille.

Reservoir Dogs er en perfekt film.

Det får meg til å føle at jeg lever på et vis...

...for det er liksom litt magisk.

Hadde vært det ikke for filmene, ville livet vært kjedelig -

- og det hadde vært meningsløst å fortsette. Forstår du?

Filmene åpnet en ny verden.

Jeg antok at jeg skulle være en person som levde i ensomhet.

Slik så jeg det.

Og det ser man også ofte i filmer.

Den sjenerte, ensomme typen.

Sånn var barndommen min.

Hare Krishna -religionen. Guden er Krishna.

Og han har ti barn med alle konene sine.

Og faren vår var besatt av det.

Så han fikk ideen om å skape en stor gruppe, et eget samfunn, -

en egen rase her.

Det er nesten som en stamme.

"Alle skal ha langt hår -

- og få navn fra verdens eldste språk -sanskrit.

Govinda, Narayana, Krsna, Jagadisa, Mukunda, Bhagavan...

Og vår søster Visnu.

Hun er litt spesiell, hun lever nesten i sin egen verden.

Han hadde navn på tre barn til som han ville ha.

Men det falt seg sånn at alderen innhentet moren vår -

- og hun kunne ikke lenger bli med barn.

Jeg elsker kaffe. Jeg drikker fem eller seks kopper om dagen.

Broren min har laget en egen topp -30 -liste.

Jeg hadde min egen oppfatning, så jeg laget en egen liste.

Vi er alle enige om at Gudfaren, 1 og 2, er nummer én.

- Nummer to for meg er JFK. - Jeg er enig.

Min nest beste film.

Nummer tre for meg er Tatt av vinden. Jeg elsker den.

Og Ringenes herre, hvem elsker ikke den? Så den er nummer fire.

Her har vi et utvalg av ulike filmer.

Vi har Citizen Kane og Casablanca, som mange mener er tidenes beste filmer.

De fleste syns at Citizen Kane er nummer én.

Vi har en samling skrekkfilmer. Manhunter, The Hills Have Eyes -

og Blue Velvet.

- Lyder det bra? - Ja.

Lavere.

Foreldrene våre oppmuntret oss ikke alltid til å kommunisere med samfunnet, -

- så vi var skjermet. Vi har alltid bodd i denne leiligheten i New York, -

Lower East Side, Manhattan.

Og vi kommuniserte egentlig aldri med andre.

Faren vår lærte oss å aldri snakke med fremmede, og så videre.

Men det gikk lenger enn det. Vi skulle ikke engang se på andre.

Vi hadde ingen venner, for vi ble undervist hjemme.

Foreldrene våre var også redde, siden alt kan skje i New York.

Far... Jeg syns at han overdrev.

Han var nesten for urolig, for bekymret.

Om vintrene gikk vi nesten aldri ut.

Hver år var uforutsigelig.

Om somrene var det større sjanse for at vi kom ut.

Iblant var vi ute ni ganger på et år, iblant bare én gang.

Og et spesielt år kom vi aldri ut.

Jeg pleier metaforisk å beskrive barndommen vår som...

...at han var... jordeieren -

- og vi var de som arbeider på eiendommen.

Men om man vil beskrive det mer dramatisk, så satt vi i fengsel.

Ja.

Og om nettene ble cellene våre låst.

- Han var fangevokteren. - Kan man si.

Sidney, du kjenner meg! Se på meg, Sidney!

Kom an!

- Ja? - Pizzabudet.

- Hvem? - Pizzabudet.

Hallo, herr Hollow.

Møt Freddy... Krueger...

Min lille Sammy...

Å... Hei.

Dette er hele manuset.

Det er omkring...

...116 sider.

- Var alt ok da du kom inn i huset? - Ja.

- Ingen plaget deg? - Nei.

Ok, jeg bare sjekker.

Du er faktisk vår første inviterte gjest.

Det er sant.

Unnskyld meg. Løken...

Jeg kjenner duften av rosmarin og timian. Herlig.

Jeg håper det er nok saus.

Du får smake og se om noe mangler.

Skal jeg legge til noe? Kanskje litt mer oregano?

- Er det bra? - Det er perfekt.

- Da setter vi i gang. - Kjempegodt.

Det fins folk som sier: "Hvorfor går dere ikke på offentlig skole?

"Det burde dere gjøre, for dere går glipp av sosialiseringen."

Og det forstår jeg. Men jeg gikk selv på skolen -

- og jeg vet at mye av det sosiale på skolen ikke er positivt.

Det området vi bor i er ikke særlig bra, -

- så vi har holdt avstand til folk her.

Det er ikke sånn at vi syns at vi er fantastiske, -

- eller at de er dårlige folk, det er ikke det.

Men det var ikke sånn jeg ble oppdratt.

Jeg vokste opp i Midtvesten, ute på bondelandet.

Forsiktig.

Så vi har prøvd å holde dem...

...litt avskjermet fra alt det.

- Skal jeg ta fram tallerkenene? - Ja.

Mukunda laget denne og jeg denne. Den ble ikke så bra.

Se. Når man skal åpne for å sette inn kuler, åpnes den sånn.

- Er det Beatles? - Ja.

- Far setter på musikk på høyt. - Han elsker musikk.

- Han drakk kanskje for mye vin. - Kanskje.

Han har faktisk ikke kommet ut av rommet ennå.

Han er som en hippie.

Og han liker ikke å omgås med folk. Han er veldig... einstøing.

Hva heter det? Isolert. Altså, rundt andre mennesker.

Jeg feirer Thanksgiving som en italiener, spiser masse og prater som en gangster.

- God Thanksgiving og salute! - Salute!

- Salute! - God Thanksgiving!

Far liker ikke å arbeide.

Han kaller det å være en samfunnets slave.

Dette er et land som har havnet på skråplanet.

Han er en av de som tror at regjeringen er en lumsk organisasjon -

- som styrer oss som roboter, og at vi må bryte oss løs fra det.

Han viser sitt opprør ved ikke å arbeide.

Men han elsker ideen med musikk.

Om vi kunne fått en platekontrakt, så hadde det vært annerledes.

Her er mor da hun hadde lenger hår.

- Hvem er det? Du? - Det er meg.

Jeg har alltid lurt på hvorfor de falt for hverandre.

Hvordan skjedde det? De kommer fra to ulike land.

Mamma har sagt at hun ville besøke Sør -Amerika, så hun reiste rundt mye.

Og hun traff en gruppe folk som var...

...var vandrere. De var velkjent med Inkastien, og han var en av dem.

De var veldig løsslupne og hadde langt hår.

De kjente til stedet og guidet folk, særlig hvite amerikanere.

Bortsett fra at han var sjarmerende og vennlig, -

- så hadde han en væremåte som var... veldig liketil.

Jeg følte at jeg ikke ville være med noen, eller være interessert i noen -

- som bare bekymret seg over hvilken jakke de ville kjøpe -

eller neste par ski, eller...

...jeg vet ikke, hvilken restaurant de skulle spise på.

Sånne ting er ikke særlig viktige for meg.

Og det føltes som om vi hadde et felles utgangspunkt -

for våre verdier og vårt syn på livet.

Om hvordan livet bør leves.

Jeg tenkte at dette er en som ser ting annerledes -

- sammenlignet med de fleste jeg har møtt.

Pappa har alltid ment at han var bedre enn andre.

Det har han alltid sagt selv.

Han sa at han var gud, at han var opplyst.

Han sa at han var den som visste alt.

Jeg kan si at det mest positive som kom av å vokse opp med faren vår -

er... iallfall for meg...

...er... at jeg alltid...

...jeg tenkte mye.

Siden vi ikke var særlig åpne utad under barndommen, -

så levde jeg alltid i tankene.

Jeg husker mye.

Det er en ting jeg ofte forbanner.

- Jeg sover på gulvet. - Nei, jeg gjør det.

Vi var redde som barn.

Som barn ser man ting man ikke forstår.

Men det skremmer en, så jeg var redd.

Det er et av mine første minner.

Iblant hørte jeg mamma og pappa krangle.

Det kom alltid en ørefik. Han pleide å slå henne.

Iblant følte vi det hun kjente.

Vi var en del av det.

Om man lever med sånt, rammes man selv også.

Se på meg. Se på meg!

Så gale har Batman gjort Gothams innbyggere.

Skal det bli orden i Gotham må han ta av seg masken og overgi seg.

Og for hver dag han ikke gjør det, kommer folk til å dø.

Det begynner i kveld. Jeg holder alltid det jeg lover!

- Hvordan får man treffe Bruce Wayne? - Han tar ikke imot uventet besøk...

Det var faren vår som brakte filmene inn i våre liv.

Han fylte hodene våre med filmer hele dagen.

Vi har omtrent... 5000 filmer.

Både VHS og DVD.

Og jeg tror at vi innså at det...

...fantes en annen verden der ute, for vi kjente ikke til den.

Vi hadde ingen verden, og filmene hjalp oss å skape en egen verden.

Men vi visste alltid forskjellen mellom virkeligheten og filmene.

Denne drakten er produsert av cornflakespakker og yogamatte.

Det er yogamatte og de harde bitene er papp.

Når vi gjør det må jeg inn i rolle - figuren og være så sterk som mulig -

- når jeg spiller Batman, for det er mitt ansvar, kan man si.

Det lyder patetisk for enkelte, fordi...

Men for oss og vår verden er det veldig personlig.