Tea with Mussolini

FIRENZE, 1935

En kunstinteressert engelsk klubbs forelskelse

i Firenze skulle snart bli overskygget av krigens skyer.

Men for øyeblikket skinner solen fremdeles på plassene og statuene,

og diktatoren Mussolini er mannen som får togene til å gå presist.

TE MED MUSSOLINI

- Unnskyld meg. Er du konsulen? - Ja.

Connie Raynor fra The Morning Post.

Hva tror Hans Majestets konsul i Firenze om alt sammen?

Leserne dine er ikke interesserte i vår seremoni.

Jo da. Etter Mussolini får vi ikke nok om Italia.

Er dette en fast gruppe? Er de venner?

Venner? Italienerne kaller dem scorpioni.

- Scorpioni? Hvorfor? - Hvorfor? Fordi de biter.

Ikke meg. De prøvde, men jeg biter tilbake.

Lady Hester ser ut til å være et formidabelt rivjern.

Vi lever i en tid med store diktatorer.

Jeg har ikke sett Mary noe sted. Har du sett Mary?

- Vi er her i dag... - Kom.

...for å minnes deg, Elizabeth Barrett Browning...

29. JUNI 1935

...en ekte engelsk dame, som med sin mann, poeten Robert,

fant ekte lykke i den herlige by Firenze,

og som således feirer ekteskapet mellom England og Italia.

Min avdøde mann, ambassadøren...

Jeg lurte på når vi kom til ham.

...drømte alltid om at England og Italia kunne forme en forent...

- Mary har visst et barn med seg. - Sydamens barn.

Vi hyller deg, kjære Elizabeth,

som brakte dette landet ikke bare poesi,

men et godt eksempel på britisk moderskap.

Unnskyld meg.

Unnskyld, Mary. Vi måtte begynne uten deg.

Arabella, din tur. Veronica, vær så snill.

"Av engelsk blod og født i Toscana, hvilket land skal vi gi henne?

"I stedet for et på jorden, hyller himmelen henne.

"Mens Toscanas blå himmel summer seg..."

"Mens Toscanas blå himmel rommer...

våre engelske bønnerop."

Takk, Arabella.

Caro signor Keagan,

vår respekterte og famoso mercante di Manchester.

Kjære sir...

Jeg er grande gratitudine

for den enorme...

og importante silkebunten

som vil bringe...

lacrime allegre

i min molte bellissime signore Florentines øyne.

Takk for leveringen av tøyet.

Den er av sedvanlig kvalitet.

Vennligst motta mine ydmyke hilsener

og sincerissimi gode ønsker.

Med vennlig hilsen.

Miss Wallace, det er alt for i dag.

- Nei, det er det ikke. - Hva?

- Din sønn. - Han er på skolen for foreldreløse.

Nei, det er han ikke. Han rømte for å finne moren sin.

- Det er opp til barnehjemmet. - Du er ansvarlig for ham.

Ja. Jeg betaler for utdannelsen hans.

Og jeg betaler deg for å gjøre ham til en perfekt, engelsk gentleman

som vil snakke bedre engelsk enn meg.

- Hva mer kan jeg gjøre? - Gi ham et hjem.

Hjem?

Barnet rømmer igjen. Det er jeg sikker på.

Han er overbevist om at moren snart kommer tilbake.

- Hvorfor kan ikke du ta ham med deg? - Hva?

Jeg har tenkt på det en stund.

- Han liker deg og er lykkelig med deg. - Nei!

Du må ta ham med deg til din familie.

- Du er faren hans. - Selvsagt er jeg faren.

Prøv å overbevise konen din. Det kan være bra for henne å passe på et barn.

Kan du se for deg at min kone tar imot... en løsunge i huset?

Signor Guarnieri, det finnes ingen uekte barn.

Bare uekte foreldre.

Si god morgen til din far.

God morgen.

Har du med deg barnet hit?

Konen kan komme hvert øyeblikk.

I England er kanskje en slik oppførsel mulig.

Men i Italia er dette ragnarok.

Ta ham tilbake til barnehjemmet eller la ham bo hos deg.

Det er et ansvar jeg ikke kan påta meg.

Hvis du vet hva kjærlighet er, vet du at visse situasjoner er delikate.

Men du har ikke besvart spørsmålet. Hva skal vi...?

En kvinne har brakt tilbake barnet som rømte.

Luca, kan du hente kniver og gafler? Du vet hvor de er.

Og serviettene, takk.

Takk. Og glassene.

- Hvem er de? - Engelske soldater.

- Er han broren din? - Nei, jeg har ingen bror.

Nei, han heter Danny.

Han var den unge mannen jeg skulle gifte meg med. Og det er min far.

Begge dro for å kjempe i verdenskrigen, og de kom ikke tilbake.

Men de er alltid med meg. Hent stolen din.

Slik.

Har du ikke spist egg og bacon før?

Kom igjen, prøv. Det er veldig godt.

Kan jeg bli hos deg til moren min kommer tilbake?

Ja. Bare bli så lenge du vil.

Mannen er helt umulig.

- Hva sa han? - Det nytter ikke. Han vil ikke høre.

- Det er opp til meg. - Vi skal alle hjelpe deg.

Det er mitt problem, men dere kan hjelpe hvis dere vil.

- Selvsagt vil vi det. - Arabella, onsdag og fredag.

Kan du gjøre kunstdelen? Musikk, gallerier, museer.

- Hva annet? - Hente ham på skolen når jeg ikke kan.

Og måltider...

Arabella tar Uffizi, og jeg lager aftensmat tre ganger i uken.

- Ja vel. Er det i orden? - Jeg vil nok like det.

Jeg liker ikke denne hosten. Hun har hatt den hele natten.

Kanskje jeg skal ta henne til dyrlegen.

- Hva sa jeg? - Om kunst.

Italienerne puster den fra Firenzes luft, ikke som oss kalde briter.

- Er du kald? - Ikke jeg, Luca.

Jeg har drukket Firenzes viner.

Jeg har varmet hendene i peiser laget av Botticelli og Michelangelo.

- Hoster hun igjen? - Er hun også kald?

Kom igjen. Vi kommer for sent.

Vi må se dette. Vi har tid før skolen.

Dette er noe du ikke må gå glipp av. Jeg skal vise deg noe du aldri glemmer.

Firenze er ikke bare blanke biler og iskrem, slik små gutter tror.

Det er den opphøyde menneskeformen. Den vakre kroppen.

Og du kan bli en del av den verdenen. Å lage. Å skape.

Å leve som de gamle kunstnerne, Luca,

er å være en del av den guddommelige plan.

Vi kommer for sent til skolen.

Jeg kommer tilbake senere for å følge deg hjem.

Jeg må løpe til veterinæren. Bra, jenta mi.

Du har vært så flink.

Kom hit.

Kom hit, sier jeg.

Du gjør rett i å være redd meg. Jeg skal få tak i deg.

Be konen din la barnet være i fred, ellers ringer jeg politiet.

Min kone har hatt mange prøvelser.

Forventer du at jeg skal låse henne inne?

Ja, om nødvendig. Kan du prøve å forstå hva jeg forteller deg?

Jeg kan passe på Luca under visse betingelser.

Så vidt han vet, eksisterer du ikke engang.

Gi ham noe av tiden du bruker på tøy...

og resten.

Barnet trenger en far, for guds skyld.

Fem lire, i sølv, i lommen din.

Engelsk, hva? På engelsk.

- Takk, Mr. Guarnieri. - Det var bedre.

- Kan du ikke kalle meg pappa? - Fordi...

- Fordi hva? - Fordi...

Du kjører meg ikke til skolen på sykkel.

Vel, Miss Wallace følger deg.

Når kommer hun tilbake?

Jeg vet ikke. Hun er veldig travel.

I Paris. Med jobben.

Hun er der.

Luca! Stopp!

Vi ses neste søndag.

Jeg trodde moren min hadde kommet tilbake.

Hun kommer ikke tilbake, Luca.

Jeg forstår ikke. Hvorfor?

Husker du de to fotografiene du så på rommet mitt?

Soldatene dine som ikke kom tilbake.

Ja. Men de er alltid hos meg,

selv om de ikke er her.

Kjærligheten dør ikke.

På samme måte vil moren din alltid være hos deg.

- Selv om hun... - Ikke er her.

Det skal være her et sted.

Unnskyld meg.

Kan du si hvor signora Georgina Rockwell er?

- Mener du Georgie? Hun er der borte. - Tusen takk.

Bestemor, trenger vi virkelig duk?

- Selvsagt. - Men den blåser alltid vekk.

Finn små steiner og legg dem på hjørnene.

Barnebarnet ditt er veldig sjarmerende, lady Hester.

Stakkars. Han mistet faren sin ved Passchendaele.

Og moren var aldri veldig sterk.

- Jeg har måttet være far og mor. - Du har gjort en strålende jobb.

Husker jeg ikke den spesielt prangende bilen?

- Umulig. - Jo. Mrs. Morganthall er tilbake.

- Skal vi invitere henne på te? - Jeg tror ikke det.

Amerikanere forstår seg ikke på pikniker.

Georgie!

- Hei, Georgie! - Elsa!

Hvor har du vært?

Hvorfor må du grave i støvete steder?

De amerikanske samlerne er tilbake i Italia.

Det er der kuppene kan gjøres nå. Men det er mange forfalskninger.

Amerikanere.

Du kjenner kunsthandleren Cesare Poggi, ikke sant?

Han ringte meg i Paris...

Det var så varmt at man kunne steike egg på fortauet.

- Hva sa Cesare? - Han fant den første versjonen

av Picassos Demoiselles D'Avignon.

Og du kjøpte det?

Connie Raynor. Kan jeg ta notater?

- Ja. - Nei, nei, alle må høre dette.

Jeg sa ja, men den gjerrigknarken og jævelen av en mann jeg har,

sa nei, fikk raserianfall og latet som han fikk infarkt.

- Godt å bli kvitt dritten. - Hun mener ikke det egentlig.

Jo, det gjør jeg.

Kan ikke tro at han er så gnien at han ikke kan gi en stakkars pike en Picasso.