Acapulco

NÅTIDEN

Sir.

Hva er det, Rolf?

Nevøen din er her.

Kan du legge dette i kisten?

Onkel Máximo!

Hugo! Velkommen tilbake til Malibu.

Gratulerer med dagen.

Jeg har ventet på dette i ukevis.

Så hva slags stor overraskelse har du planlagt i år?

Tar vi privatjeten din til et kult sted? Kan jeg kjøpe sko i Shanghai?

Vel, vi skal på en slags reise.

Nå som du er 14 år og på vei til å bli mann,

har jeg bestemt meg for å fortelle deg livshistorien min.

Du er verdt flere hundre millioner dollar, og gaven din er en historie?

Tro meg, Hugo,

det jeg skal fortelle deg, er mer verdifullt enn alle pengesummer.

Jeg vet at du gikk fra å være fattig til å bli rik.

Du vokste opp i fattige kår i Mexico, bla-bla, og nå eier du rundt 50 selskap.

Ja, ja, jeg har mange hus og biler og en helt hvit butler.

100 % også. Jeg fikk ham til å ta en DNA-test.

Men det er viktig at du vet hvordan jeg kom meg hit.

Du kjenner ikke familiens historie.

Når du snakker spansk, høres du ut som en amerikansk student i Cancún.

Min spansk jeg er veldig god.

Stopp. Stopp.

Det er bare trist for alle.

Denne historien handler om meg, men den handler også...

Den handler også om et sted som forandret alt.

Hvorfor er dette bedre enn Shanghai?

Feil holdning.

Kanskje dette vil hjelpe.

"Onkel Máximo, hvordan begynner historien?"

Det er et strålende spørsmål, Hugo.

Det hele begynner i Acapulco.

I min oppvekst var Acapulco reisemålet for de veldig rike og berømte.

Elvis Presley, Liz Taylor, Cary Grant...

-Jeg har ikke hørt om noen av dem. -Stille. Jeg er godt i gang.

Og midtpunktet var Las Colinas.

Den aller mest glamorøse resorten.

For turister var Las Colinas og Acapulco en magisk flukt fra hverdagen.

Men for innbyggerne var historien en annen.

Da jeg var åtte år, gjorde jeg alt jeg kunne for å hjelpe familien.

Men skulle man virkelig få et bedre liv, måtte man få jobb på Las Colinas.

Akkurat som Don Pablo gjorde.

Don Pablo Bonilla var et tidligere gatebarn

som hadde brukt sjarmen sin til å få seg jobb på Las Colinas.

Men for meg var han en legende.

Jeg husker den dagen han kom tilbake til det gamle nabolaget.

Don Pablo! Jeg vil bli som deg når jeg blir voksen!

Forsiktig med hva du ønsker deg.

Her, denne er til deg.

Hold deg unna ham, sønn.

Jeg har jo sagt at alt han har, kommer rett fra djevelens hule!

Den natten gikk jeg opp på taket av bygningen

og fortalte søsteren min at jeg én dag skulle jobbe på Las Colinas,

og at det ville forandre alt.

Det var jeg sikker på.

Vel, pappa, nå er den her. Min første dag på en ordentlig jobb.

Har du noen råd til meg?

Ok, kanskje neste gang.

Uansett, kan du våke over meg i dag?

Jeg vil ikke rote det til. Ikke bare for meg, men for familien vår.

Din abuelita jobbet som hushjelp tre steder for å forsørge oss.

Men synet hennes ble dårligere, og vi visste ikke hvor lenge hun kunne jobbe.

Faren din er ikke her for å si det, men vi er begge stolte av deg.

Alle medarbeiderne dine på bussgarasjen vil elske deg.

Máximo.

Jeg er glad i deg, kjære bror! Jeg skal ha middagen klar når du kommer hjem.

Vent litt. Er det moren min? Det er ikke tale om at hun noensinne var slik.

Ok, du har rett.

Det var heller...

Máximo.

Lykke til på jobben.

Nyt å være en tann i kapitalismens tannhjul!

Máximo!

Vet du hva?

Øyeblikket vi hele livet har ventet på, har endelig kommet.

Mistet du jomfrudommen? Det er stort! Hvem var det? Firmenningen din?

Ikke tremenningen? Nærmere enn firmenning er rart.

Nei, jeg mistet ikke jomfrudommen. Denne nyheten er bedre!

Vel, kanskje like god.

Naboen min Tito har en kompis, Jorge, og broren hans er Miguel.

Miguel sa at vennen Francisco fortalte ham

at Las Colinas Resort kunngjorde at de skal ansette folk!

Jeg skaffet oss intervju der denne morgenen!

Jøss, det er utrolig!

Men jeg kan ikke.

Dette er min første dag på bussgarasjen.

Dette har alltid vært vår største drøm!

Bare se for deg moren din, og at øynene hennes er helt friske.

Og hun er i et stort herskapshus ved havet,

ikke fordi hun vasker det, men fordi du kjøpte det til henne!

Hei! Personalinngangen er på baksiden. Kom dere bort dit!

Jeg hater intervjudagen.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.

Var du "reklamedirektør for et nattlig underholdningsselskap"?

Klart jeg var det!

Hva ville du kalt å dele ut flygeblader for byens mest populære strippeklubb?

-Jeg ville kalt det å lyve, Memo. -Nei, det kalles å pynte på sannheten.

Du må skille deg ut.

Máximo Gallardo? Gå og møt Miss Garcia. Siste kontor til venstre.

Jeg gikk forbi søkerne og lurte på hvordan jeg skulle skille meg ut.

Og så så jeg navnet hans på en dør. Jeg innså at jeg ikke hadde noe å tape.

Unnskyld, Don Pablo?

-Vi snakker engelsk her. -Jeg heter Máximo.

-Jeg er på jobbintervju til resorten. -Intervjuene er der borte.

Jeg skjønner det.

Men jeg vokste opp i Arenal Street, akkurat som deg. Jeg bor der fortsatt.

-Men jeg er her i dag... -Vennligst lukk døren på veien ut.

Du ga meg denne en gang, og siden den gang har jeg alltid hatt den i lomma,

i håp om at jeg en dag fikk møte deg igjen.

Og nå som jeg har gjort det, skal jeg bare finne veien ut.

Hva sa du at du het?

Máximo Gallardo Ramos, sir.

Få se på søknaden din.

Vi har over hundre søkere.

Alle sammen snakker engelsk og har mer erfaring enn deg.

Hvorfor skulle jeg heller ansette deg?

Fordi de andre folkene er her for å få en jobb.

Jeg er her fordi jeg elsker dette stedet, akkurat som du gjør.

Du har jobbet på Las Colinas siden de åpnet dørene 12. mars 1949.

Du har vært gjennom fire eiere, tre orkaner, to oppussinger,

den store jicama-tilbakekallingen i 1972

og ett fryktelig veggedyrangrep.

Ifølge ryktene har du bare gått glipp av én arbeidsdag noensinne.

Hadde det vært så vanskelig å ha bestefars begravelse i helgen?

Det har vært drømmen min å jobbe på Las Colinas siden jeg var åtte år.

Nå er jeg her.

Og det eneste jeg virkelig mangler, er en mulighet.

Hvis du gir meg den, så lover jeg deg

at du aldri vil angre på det.

Hei, jeg er hjemme.

-Hei, mamsen. -"Mamsen"?

Og du tar oppvasken?

Máximo Gallardo Ramos, hva har du gjort?

Ja, Máximo, fortell mamma hva du gjorde.

Dro ikke på jobb fordi jeg fikk en bedre en...

...på Las Colinas Resort.

Jeg sa du skulle holde deg unna den lystens og syndens bule!

Som utnytter arbeiderne og fetisjerer kulturen vår.

Og som også er full av lyst og synd.

-Hva hadde faren din sagt? -Kanskje han hadde blitt glad.

Pappa jobbet ræva av seg som bussjåfør, og så sovnet han ved rattet og døde!

Denne jobben gir meg i det minste muligheten til å gi oss et bedre liv.

-Vi kan endelig få undersøkt øynene dine. -Øynene mine funker fint.

Forrige uke så jeg at du ba til en av mine gamle wrestlingfigurer.

Jeg ville at han skulle vinne.

Mamma.

Du oppdro meg til å være en god person. Jeg vil aldri la noe sette det på spill.

Lov meg at du ikke vil la det stedet forandre deg.

Og at du vil ha på deg din fars medaljong så han kan beskytte deg.

Så kjedelig! Jeg trodde dette ville bli mye mer spennende.

Jeg kan ikke tro at jeg sitter her.

Jeg kan ikke tro at jeg sitter noe sted. Familien min har bare én stol.

Hallo, mine vidunderlige elsklinger.

Velkommen til berømte og beryktede Las Colinas Resort.

Det er meg, Diane Davies.

Du husker meg kanskje fra...

Jeg elsker deg.

...mine kjente roller i dagsåpene,

mine banebrytende treningsvideoer...

Og vrikk, og vrikk...

...mine måltidserstatter-shakes...

Jeg føler meg tynnere alt.

FRA FITNESSDRONNING TIL HOTELLKONGERIKE

...og min bestselgende selvbiografi.

Jeg kjøpte dette lille himmelriket med to ord i tankene: "ren perfeksjon".

Så hvis du har kommet så langt,

er det fordi rekruttererne mine så at du har potensial. Hurra.

Du kan klappe nå.

De rikeste, mest fascinerende

internasjonale jetsetterne kommer hit for å leke.

Dumme laserdisc.

Hallo, folkens. Jeg heter Chad.

Som daglig leder er det jobben min å beskytte Las Colinas' merkevare.

Hva er den merkevaren?

Vel, det skal jeg vise dere.

Vámonos. Kom igjen.

Det aller viktigste her er diskresjon, ok?

Folk kommer hit for å ta en pause, ikke for å havne på forsiden av Enquirer.

Jeg kunne ha sagt hvorfor det var en blodflekk

der som ville ha fått flere til å havne i la prisión, men det gjør jeg ikke.

Vet dere hvorfor? Diskresjon.

Bra. Vi fortsetter.

Dette er lobbyen.

Ganske heftig, ikke sant? Kjenner dere til ordet "heftig"?

Dette er sjefsbartenderen Beto.

Han har tusenvis av historier om kjendiser han har møtt,

og noen få av dem er sanne.

Vennen min Marlon Brando forteller den samme vitsen om meg.

Er dette virkelighet?

Hvis det er en drøm, vil jeg aldri våkne.

Hei! Hombre, kom.

Dette er hele resortens episenter.

Det er her alt skjer.

Máximo Gallardo, du jobber her.

Memo Reyes?

Det er meg. Jobber jeg også ved bassenget?

Ifølge søknaden din var du "driftsdirektør for en internasjonal klesorganisasjon"?