We Were Soldiers

Dette er den sanne beretningen om begivenhetene i november 1965.

La Drang-dalen i Vietnam.

Et sted vårt land ikke husker, og en krig det ikke forstår.

Dette skal ære amerikanerne som døde i Dødens Dal, -

- og hylle de unge mennene i Folkets Hær i Vietnam som døde.

For å fortelle historien må jeg ta det fra begynnelsen.

Men hvor begynner den?

Kanskje i juni 1954, -

- da franske soldater rykket inn i det samme høylandet -

- som vi skulle komme til 11 år senere.

Kan du se noe?

Nei, kaptein.

Forbaskete gress. Forbaskete varme.

Forbaskete land.

Blås retrett!

Dann formasjon!

Bak deg!

Framover!

Bakover!

Skal vi ta fanger?

Nei. Hvis vi dreper alle sammen, slutter de å sende flere.

Kanskje historien begynte i Amerika, -

- da hæren forstod at en ny slags krig var på vei.

Det hvite hus ville ha en seier. Over hulemenn i svarte pyjamaser.

Vi ville ikke vært der hvis de ikke hadde slått den franske hæren.

- Hva er det? - Problemet i Vietnam er terrenget.

Jungler, fjell, elver... Det er et mareritt å komme seg rundt.

Det er derfor vi vil bruke helikopter. Fort inn og ut. Du må prøve det ut.

Det krever sannelig litt av en leder.

Jeg kjenner en ung oberst. Hal Moore.

Han ledet et kompani i Korea. Så prøvde han nye fallskjermtyper.

Prøvde fallskjermer? Det er visst han vi trenger.

Skal vi ikke synge "Bingo" igjen?

Tom... Hva vet du om den nye obersten?

Han var i Korea. Har en doktorgrad i utenrikspolitikk fra Harvard.

- Han er vel ikke en akademikerfjott? - Hal Moore?

Kast skikkelig nå.

Så dere det, fans?

Den for helt til månen.

Og han kommer rundt...

Nei, det gjør han ikke.

Du er ute, Snakeshit!

Jeg forstår godt at du ikke kan fly. Du kan jo ikke se.

Du er visst ute.

- Er du pilot? - Too Tall, sir.

- Ja, det ser jeg. - Du sier ifra, og vi går inn.

Har du et øyeblikk, Crandall?

- Ute. - Inne.

- Noe å drikke? - Ja takk.

- Så du kalles Snakeshit. - Det er et kjælenavn.

Jeg flyr lavere enn en slangebæsj.

Jeg har et problem, Snakeshit. Og jeg tror du er løsningen.

Jeg har aldri blitt kalt en løsning.

Vet du hva luftkavaleri egentlig betyr?

Man er på fiendens område, man er i mindretall 15000 km hjemmefra.

Slagmarka er som en fotballbane. Kommer ikke helikoptrene, dør alle.

Piloter vil ikke fly inn i helvete for en fremmed, så... Hal Moore.

- Jeg vet det, sir. Hvorfor oss? - Dere ser ut som dritt.

Men utstyret er ulastelig. Det var søndag i går, og likevel trente dere.

Og så har dere menn som TooTall. Han er noe for seg selv.

De vil fly med deg. Sikkert fordi de synes du er den beste.

Det er fordi jeg bare rekrutterer de dumme.

- Jeg går ut ifra at jeg ikke kan velge. - Nei, det kan du ikke.

Jeg ville aldri gå glipp av det. Luftkavaleriet.

God morgen, sersjant.

Du vet da ikke om det er en god morgen.

Kompani rett!

Hvil, mine herrer.

Velkommen til det nye kavaleriet.

Vi rir ut i kamp, -

og dette er hesten vår.

Dere skal ikke fange den. Og dere skal ikke fôre den.

Men jeg forsikrer dere om -

- at verken den nye teknologien ellers deres status som offiserer -

holder dere utenfor fare.

Sersjant Plumley og jeg kommer fra fallskjermtroppene, -

- hvor offiseren alltid er først ute av flyet.

For å følge instinktene deres -

- og gå foran som et godt eksempel, -

- skal dere være hos dem. Der metall møter kjøtt.

Plumley var med i alle 82. avdelings fire angrep under andre verdenskrig.

Sicilia, Salerno, Normandie og Nederland.

Og et til i Korea.

Han refererer til meg og bare meg.

Jeg håper dere liker trening.

For sersjanten og jeg... vi elsker det.

Tre strikes, og man er ikke ute. Det er alltid en ting til man kan gjøre.

Ut!

- Ganske bra, hva? - Ja.

Det er bare en ting i veien.

Vi skal være den beste avdelingen i bataljonen!

Klar! Av gårde!

Offiseren deres er død! Hva gjør dere? Hva gjør dere?

Han nølte! Han er død! Hva gjør dere?

Ut av helikopteret!

Okei, offiserer... Kom nærmere.

Savage, du lærer din overordnedes jobb, -

- og du lærer din underordnede din jobb. Det gjelder hele avdelingen.

Vi lander under beskytning.

Noen av oss dør.

Har dere bedt kveldsbønn? Ikke? Da gjør vi det sammen.

Er dere klare? I Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, amen.

Maria, full av nåde, Herren være med deg.

Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt...

Jeg hører ikke at du ber, Cecile.

Jeg vil ikke være katolikk, men metodist som mamma.

Vil du det?

- Hvorfor, kjære? - Da kan jeg be som jeg vil.

- Det er en synd. - Nei, det er det ikke.

Gud har gjort deg egenmodig. Det er ikke en synd.

Vil du be og takke Gud for familien vår?

- Ja. - Okei, da gjør vi det.

Maria, full av nåde, Herren er med deg.

Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt.

- Jeg hører at du ler helt ut hit. - Jeg ler ikke, jeg grubler.

På hva?

At du tror dine barns stahet kommer fra andre enn deg selv.

Nå skal du få noe å gruble på.

Når jeg ber, -

takker jeg Gud for deg.

- Fint vær, sersjant. - Har du plutselig blitt meteorolog?

Se hva jeg har til den nye baseballspilleren.

De har sendt en gjeng offiserer. Helt grønne. Vi må lære dem opp.

- Kanskje vi skal lage en ny enhet. - De har sendt nye rifler også. M-16.

- Det skal være et veldig bra våpen. - Masse plast.

Det kjennes som ei luftbøsse. Jeg holder meg til pistolen min.

- Tror du vi kan bruke den? - Hva tror du?

En leder skal forbli kald og rolig.

Og dere må lære å se bort fra eksplosjonene, varmen, støvet...

De såredes skrik. Det er vanlig på ei slagmark.

Jeg ble såret...

Vi må ha et kompani med forsterkninger med en gang...

- Hvor kommer det fra? - Rådgiverne våre i Vietnam.

Det er atmosfæriske forstyrrelser på den nye radioen.

Da Crazy Horse var liten...

...diet han hos alle kvinnene i stammen.

Siouxene oppdrar barna sine sånn.

Krigerne kalte alle kvinnene i stammen mor.

De eldre krigerne kalte de bestefar.

Poenget er at de kjempet som en familie.

Pass på folket deres.

Lær dem å passe på hverandre.

For når dette begynner...

...har vi ikke annet enn hverandre.

- Fant du det? - Ja.

Okei, du er radiooperatøren min.

Det går nok bra. Du finner ut av det.

Hvis noen av dere drittsekker kaller meg bestefar, -

dreper jeg dere.

Ta av støvlene, Godboldt.

Kom igjen.

Av med støvlene, alle sammen.

Alle. Strømpene også.

Hent noen rene strømper, og sørg for å pudre føttene.

Sjekk hverandres føtter, sånn som Godboldt og jeg gjør.

- Den unge mannen der er en leder. - Ja.

Men han den store sterke der vil vinne medaljer.

Han er ivrig.

Mine damer... Jeg er glad for å se dere.

Jeg vet at noen av dere er nye i hæren. Og vi er alle nye her, -

- så jeg tenkte at vi med felles hjelp kunne avklare spørsmålene våre.

La oss begynne med det viktigste: Mat.

Hvis forsyningsavdelingen har løpt tørr for noe, hvor handler man da?

Big Star er bra.

Jeg er bare redd for at vannet skal gå i køa til kassa.

Det var innkjøp. Punkt to: Vask.

Basens vaskemaskiner fungerer ikke. De er fulle av sand fra treninga.

- Det ordner jeg. - Jeg har klaget.

Da går vi til generalen.

Vaskeriet inne i byen er bra, men man får ikke vaske noe med farge.

- Et offentlig vaskeri? - Det er et stort skilt: "Bare hvite".

- Hva er det? - De mener bare hvite mennesker.

Så forferdelig.

Mannen din går i krig for et land som tillater folk -

- å si at vasketøyet hans ikke er bra nok, når han kan dø for...

- Unnskyld. Jeg... - Det gjør ingenting.

Jeg vet hva mannen min kjemper for, og derfor kan jeg smile.

Mannen min vil aldri be om respekt.

Og han vil ikke yte noen respekt hvis de ikke har fortjent det.

De kan bare beholde vaskemaskinene sine, -

- for min elskedes klær skal nok bli rene likevel.

Det var visst punkt to.

- Alt i orden? - Jeg tror vannet har gått.

Ta det med ro.

Bilen! Jeg henter bilen!

- Oberst. - Hvil.

Jeg hører at en av de nye løytnantene mine har blitt far. Gratulerer.

- Jeg ville ikke forstyrre... - Det gjør ikke noe.

- Hvordan går det med kona di? - Bra.

Hun sover. Det gjør dattera mi også.

Jeg ville bare sitte her litt før jeg skal holde henne.

- Navn allerede? Hva står det? - Camille. Unnskyld...

Nei, behold det på. Det er en ordre.

- Kan jeg spørre om noe? - Ja.

Hva synes du om å være soldat og far?

Jeg håper at evnene mine som det ene gjør meg bedre til det andre.

- Hvordan det? Hva synes du? - Jeg vet ikke.

Mellom college og dette var Barbara og jeg et år i Afrika.

Vi bygde en skole til foreldreløse barn. De var foreldreløse -

- fordi de på den andre siden av grensen hatet stammen deres.